Hvordan har dere det ift gaver fra svigerfamilien?

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva som er mest vanlig når det gjelder hvordan dere blir "behandlet" av svigerfamilien.

 

Får dere for like mye som de gir til samboeren/mannen deres?

 

Min familie gir vel mindre til min samboer i f.eks bursdagsgave enn de gir til meg. Jeg skulle gjerne likt at de behandlet han slik som meg. Men de liker han veldig godt. Det er ikke derfor.

 

Har hatt en svigerfamilie før og der følte jeg mer mer inkludert på en måte. Moren gav meg alltid for like mye som til sønnen, ringte meg for å snakke, handlet sammen med meg osv osv. Min nye svigerfamilie er mye mer reservert. De er høflig og vennlig men de forholder seg mye mer til sønnen sin. Noe som er naturlig selvsagt men vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg savner ett eller annet fra min nye svigerfamilie som jeg hadde i den gamle på en måte. Selv om den gamle hadde sine "feil" det skal være sikkert.

 

Hvordan føler dere det med deres svigermor og far? Er de inkluderende med deg eller holder de litt avstand?

 

Syns det er litt synd at svigermor bare kjøper noe hun liker til meg alltid. En vase eller noe som jeg overhodet ikke syns noe om. Må jo nesten ha den fremme. Hadde vært fint om hun i det minste hadde forsøkt å sette seg inn i hva jeg liker og ikke kjøpe hva hun selv liker til meg. Ikke for at jeg ikke er takknemmelig for det jeg får. Men det sier litt om interessen på en måte om hun kanskje hadde spurt hva jeg liker og hva jeg evt ønsker meg.

[Anonym bruker]

Får aldri gaver av svigerfar, men nå har han derimot betalt ut gjeld for oss, på 400 000, så skal ikke klage på manglende gaver fra den kanten.

 

Svigermor bor på en helt annen kant av landet, og sender som regel gaver til oss kun til jul.

Mer enn vi forventer, da hun er minstepensjonist.

 

Jeg føler meg godt inkludert i familien hans, selv om det for det meste blir svigerfar jeg treffer, har truffet svigermor 3 ganger, bryllup og dåp.

 

[___]

Vi får sjeldent gaverav mine svigerforeldre. Stort sett får vi noen penger som vi skal kjøpe noe for. Da får vi jo noe vi liker, men det blir upersonlig. Dette plager ikke meg, men jeg skulle ønske de tok seg bryet med å kjøpe gaver til ungene i hvertfal selv.

Mannen min får mer i gaver av dem enn meg. Det er som det skal være synes jeg. Jeg er ikke deres datter og kommer aldri til å bli det, selv om vi har et OK forhold.

 

Mine foreldre kjøper altid gavene selv. Som regel treffer de bra, men spessielt til mannen min hender det at det blir råbom. De bruker altid mer penger på gaver til meg enn til min mann.

[Anonym bruker]

Jeg får aldri noe av svigerfamilien... Til og med julegaven var til ham, klær, slik at det ikke kan deles engang. Gaver til jenta vår må oppbevares hos svigerfamilien. De er syke i hodet. Og de hater meg, ikke minst.

[LillaGorilla♥♥]

Her er det ingen som teller penger når det gjelder gaver, så det vet jeg ikke. Men både fra hans og min familie får vi egne gaver, samt en eller flere felles. Og da er det gjerne ting vi ønsker oss eller trenger.

 

Jeg har vært som en datter hos svigers siden den dagen jeg kom inn i familien, og mine foreldre inkluderer samboer også- de har jo ingen andre enn meg, så han er som en sønn for dem.

Jeg har ingenting å klage på

[Anonym bruker]

Til 11:17. Huff så trist! Det kan ikke være noe morsomt. Skaper ikke akkurat gode familieforhold å holde på slik de gjør. Skjønner meg ikke på enkelte. Hva i alle dager tjener de på å behandle deg slik. HI

[Anonym bruker]

Ja vi får også felles julegave. Så da får vi noe vi ønsker oss.

 

Jeg teller heller ikke penger, men ser jo tydelig forskjell på gaver da. Og det gjør meg heller ingeting av de kjøper mindre gaver til meg.

 

Men hadde vært hyggelig om den bursdagsgaven svigermor kjøpte faktisk føltes som om den var til meg. Det er aldri noe personlig. Heller noe som hun ville kjøpt til sin sønn. Så det føles nesten som om hun føler at hun bare vil kjøpe noe han på en måte får glede av. Og så dekker hun over det som om det var til meg. Vet ikke hvordan jeg skal si det. Jeg syns jo ikke de brune vasene o.l hun gir meg er noe fine. Men føler jeg må ha det fremme når de kommer på besøk. Hadde vært bedre da å få sokker eller noe som jeg faktisk trenger. Og fortsetter dette i alle år fremover vil jeg ende opp med et hus fullt av brune stygge vaser og lysholdere. Jeg ser alltid på hva andre har fra før av farger o.l når jeg kjøper gave til noen. Vil jo at de skal få noe til liker og ikke nødvendigvis det jeg syns er fint.

 

Alt vi har av brune black design ting er ting som kommer fra henne. Jeg kan jo ikke bare gjemme de tingene unna heller? Hva ville dere gjort? HI

[Anonym bruker]

Sett de i skapet og ta frem en ting eller to når hun kommer. Det gjør ingenting at hun ser at de ikke står fremme hele tiden heller.

[Gjest]

Min svigerfamilie er flinke til å inkludere, gir enten fellesgaver eller noe til begge. Ringer til bursdager osv (bor dessverre 80 lange mil unna). Vet at de er obs på å ikke forskjellsbehandle barnebarna. Har en svigerinne som også har to barn og HUN teller penger, hun. Det er litt slitsomt...

 

Vi kommer godt overens og kan være ærlige med hverandre, hvis dere skjønner, er ikke redd for å si ting som det er (høflig, selvsagt). Er så glad jeg har en hyggelig svigerfamilie.

[Anonym bruker]

kan du ikke bytte det du ikke liker da?

 

her er det slik at jeg får mer av min familie, og ahn får mer av sin.. men synes det er naturlig jeg da...

 

ellers får vi mye ellers vi trenger felles utenom fra svigers!!

slike ting som er til lillegutt.. klær kommer de med titt og ofte... hehe.

og \vi skal på påskefjellet med de, og jeg tenkte jeg kunne lure meg unna skigåingen, så kom de med en pul til oss... hehe, så nå er det ingen kjære mor....

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i 10 år og har fire barn. Til hver jul får mannen min mange dyre klær og sportsutstyr,samt en konvolutt på 10- 15000 i med bare hans navn påskrevet fra foreldrene sine.

Da barna var små brukte jeg mye tid sammen med barna for å lage gaver til besteforeldrene til jul,bursdager og morsdager/farsdager. Etter 6 år sluttet jeg med det. Jeg synes bruker heller tid sammen med barna og lager gaver til " mine" som inkluderer mannen min.

 

 

[Anonym bruker]

Mine gir kjipe gaver. Og litt finere til mannen min. Hat de vært på tre uker ferie kommer de kanskje med noen merke t-skjorter og et kult sandalpar til han mens jeg får en liiiiten sminkepung det er klistret en 2€ lapp inni. Kjekt å vite at jeg er verd 18 kroner.

Mine foreldre kjøper fellesgaver. Altså aldri kun til meg. Gitt oss mye penger. Når vi giftet oss fikk 15 ganger så mye fra mine. Som har desidert dårligst råd.

[Anonym bruker]

Når sviigerforeldrene mine er i Syden får alle barna klær,sko og sminkesaker. mannen min får parfyme og brennevin. Jeg ender opp med en Pimpstein til føttene!

Damene til svogerene mine som har vært i familien i 1-3 år får parfyme...

[Anonym bruker]

Svigerfamilien kjøper for like mye til meg og mannen, samme gjør min familie. Eneste unntak er at svigerfar ikke kjøper bursdagspresang til meg, som regel ikke til barna heller, men det er fordi han glemmer at vi har bursdag,og bor et annet sted i landet. Han er litt rotehode:)

 

Han pleier som regel å huske sønnens bursdag, og da pleier han å få sendt over en gave, eller evt overføre penger. Kommer gjerne en stund i etterkant, men dog:)

[Anonym bruker]

Jeg får nok mer/dyrere gaver av mor og far enn det mannen min gjør, og det synes jeg egentlig er helt naturlig. Jeg er deres barn, ikke mannen min. Men svigerforeldrene mine gir alltid meg like dyre og fine gaver som mannen min får. Svigermor (for det er alltid hun som står bak) klarer nesten alltid å plukke opp ting jeg sier at jeg synes er fint eller ønsker meg, og noen måneder senere dukker det kanskje opp som bursdags eller julegave. F. eks sa jeg en gang at jeg likte en spesiell vase veldig godt, og den fikk jeg i bursdagsgave. Svindyr, så jeg fikk nesten dårlig samvittighet selv om jeg aldri hadde sagt at jeg ønsket meg den i gave fra noen. Det har vært flere slike tilfeller, så jeg føler absolutt at jeg blir verdsatt. Svigermor er forresten mer enn normalt opptatt av interiør og design, så hun elsker å handle i kule interiørbutikker. Samtidig er hun veldig opptatt av at det skal passe til vår stil, så her blir det aldri en overflod av brune vaser og lysestaker. Gavene fra svigers har lett for å være gaver som mannen min også får glede av, men det ser jeg ikke som noen ulempe. Vi er jo et team.

 

I tillegg er svigerforeldrene mine veldig sjenerøse med å betale for hotellopphold og restaurantbesøk dersom vi er på felles ferie. De har gitt oss store pengegaver i forbindelse med huskjøp. Dyre innflyttningsgaver, f. eks. nytt piano. De og mine foreldre delte også kostnadene ved bryllupet vårt.

 

I det hele tatt føler jeg at svigerforeldrene mine anerkjenner meg fullt ut. Mannen min kommer fra en mer velstående familie enn min, så det er ingen tvil om at mannen min kommer til å arve mer fra sine foreldre enn det jeg kommer til å gjøre fra mine (jeg har dessuten flere søsken). Samtidig har svigers direkte finansiert en betydelig del av huset vårt. Da vi skulle gifte oss (før vi kjøpte hus) valgte vi å ha felleseie, og da vi nevnte det for svigers var reaksjonen "SELVFØLGELIG SKAL DERE HA FELLESEIE". Jeg ble veldig glad for reaksjonen deres. For det første fordi det vitner om at de regner med at forholdet vårt kommer til å vare, og for det andre fordi det er et tydelig bevis på at de ønsker det beste for oss begge i tilfelle det skulle bli slutt mellom oss. Tross alt er jeg moren til deres barnebarn.

 

I det hele tatt må jeg bare si at jeg er utrollig heldig med svigerforeldrene mine, og at jeg synes synd på alle de som har svigerforeldre som tilsynelatende kommer fra helvete.

[Anonym bruker]

Du er heldig ja 12:16:) Så bra at du blir så inkludert. Er akkurat det du sier om at hun plukker opp hva dere liker og kjøper det. Og ikke bare det hun har lyst til å innrede huset deres med. Man føler seg sett da. Jeg håper jeg klarer å ta så godt vare på min svigerdatter i fremtiden som det dine svigerforeldre gjør. Jeg tror det gjør mye godt for alle!

 

Her om dagen fikk vi noen brusbokser fra dem bla. De hadde vært i Sverige. Hyggelig det, at de tenker på oss. Bare det at helga før hadde vi vært på besøk hos dem. Da hadde vi snakket om brus helt tilfeldig og sagt at vi ikke drikker brus med sukker i . I så fall sjeldent og da er det barnet og samboer som evt tar seg litt sukkerbrus. Jeg elsker pepsi max og de ser at jeg drikker det hver gang de er her på kaffe.

 

Likevel var det ikke en eneste lightbrus vi fikk. Så da føler jeg ikke akkurat at en eneste av de boksene var til meg.

 

Jeg er sikker på at svigerforeldrene til anonym 12:16 hadde klart å blande de boksene til alles smak og behag. Små ting teller for meg. Ellers føler jeg på en måte at jeg indirekte får hint om at jeg ikke teller. Mulig jeg tar feil og burde endre holning på det punktet. Men jeg er veldig påpasselig med slikt selv, at alle skal føle seg velkommen og likt.

[Anonym bruker]

Jeg ser jo at jeg er heldig :-)

 

Både Svigermor (og Svigerfar, da han var i live) og mine foreldre er gode på likebehandling :-) Og alle gir fine gaver de vet vi liker. Svigermor har de siste årene fått bedre råd enn hun har hatt tidligere, og hun nyter virkelig å skjemme oss grundig bort alle sammen :-)

 

Jeg husker jeg ble så rørt da Bestefaren til mannen min første gang hentet frem pengeboka og tok ut en tohundrelapp til meg da jeg hadde bursdag - det er den samme gaven som alle barnebarna fikk. Og så jeg :-)

[Anonym bruker]

Jeg føler meg også heldig! Mine foreldre og hans foreldre gir like fine gaver til oss begge, så ingen forskjellsbehandling på barn og svigerbarn der. Det føles godt - gjør at vi begge føler oss veldig inkludert i hverandres familie!

 

Mine svigerforeldre er også veldig flinke til å plukke opp ting som blir nevnt i andre sammenhenger, og gi oss gaver (også utenom bursdag og jul) vi virkelig ønsker oss og blir glad for!

[Anonym bruker]

Les mitt innlegg om gjerrige svigerforeldre.

 

jeg blir innkludert hos svigermor, men ikke svigerfar. de er da skilte, og svært forskjellige

 

Svigermor elsker meg over alt i verden. hun mase å gnåler på meg å sønnen om alt mulig rart hele tiden. Hun er ganske slitsom men snill.

De jule gavene jeg får hos henne er ikke tiltengt meg noe sæli.

det er mere tilfeldge ting hun bare gir bort.

Hun kan spørre hav vi ønsker oss i flere månder. men hun har allere bestemt seg for hva hun skal gi oss.

som kjærring truser i S, når jeg bruker L-XL. og er gravid.

Vi ønsket oss drikkeglass til jul, og fikk en kaketine. for hun hadde en tilovers.. da hadde hun spurt noen månder før om vi trengte en kaketine.

jeg sa nei, jeg har en, men fikk den alikavell, selv om vi trengte vanlige drikkeglass. som jeg gjenntok til henne sikkert 10 ganger.

Hun er ganske morsom den dama så jeg kan ikke gjøre anna en å le når jeg får gaver, og bare være glad.

Hun er veldig glad i meg, men jeg tror min samboer har fådt mere hos mine foreldre de siste årene en hos hannes.

min familie forguder samboern min,

 

 

Svigerfar er veldig reservert ovenfor meg. han ignorere meg mye. sier nesten ikk hei til meg om vi møter dem. spør sjeldent hvordan jeg har det. Han har ikke vist noe innteresse i at jeg er gravid.

Han kan finne på og spørre sønnen om han vil komme på middag. ikke han og meg.

Har aldri fådt noe av farn alle de åra jeg og sønnen har vært i lag, selv om vi hjelper dem mye.

 

[Anonym bruker]

Ja er viktig å føle seg helt inkludert. Jeg vet bare med meg selv at hvis jeg ikke føler at jeg er inkludert så har jeg lettere for å trekke meg unna og skape avstand. Man får mindre lyst til å omgås de da tror jeg.

 

Er kanskje det at jeg forventer for mye. Svigerforeldrene mine er hyggelig og høflig mot meg, og bryter ikke noen grenser. At de skal gjøre noe mer for å inkludere meg kan jeg vel kanskje ikke forvente. Er vel bare det at jeg hatt det annerledes før i en svigerfamilie. Så er rart å oppleve en helt annerledes måte å "behandles" på.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg får det samme som han fra hans familie og han får det samme som meg fra min familie.