Noen her som praktiserer delt økonomi? ("to selvstendige økonomier i et parforhold")

[Anonym bruker]

Hvordan praktiserer dere dette mht felles lån/ strøm/ mat/ utgifter for felles barn etc?

 

Og hvilke positive og negative sider ser dere med denne typen løsning?

 

 

Jeg blir samboer iløpet av kort tid...men vi har egentlig ikke spesielt lyst til å dele økonomien. Iallfall ikke foreløpig. Vi har forøvrig ikke felles barn (jeg har ett barn, han har ingen)..

[Anonym bruker]

Vi deler alt likt.

Negativt for meg som tjener mye mindre enn han og sitter igjen med lommerusk til meg selv.

Positivt for han som sitter igjen med mye.

Har dere relativt lik inntekt ser jeg ingen problem med å dele det likt, men vis den ene tjener betydelig mer enn den andre kan dette være en kilde til konflikt.

[Anonym bruker]

Så deres økonomi er kilde til konflikt, med andre ord? Siden du sitter igjen med langt mindre enn ham..?

 

Det er selvsagt ikke min business...men hvorfor har dere ikke felles økonomi? Noen praktiske årsaker til dette...eller "egoisme" fra din kjæres side?

 

Vi har så absolutt IKKE lik inntekt - han tjener bortimot det dobbelte av meg (iallfall ca 70% høyere inntekt enn meg)... men vi har helt ok økonomi slik vi har det idag, og jeg vil ikke komme dårligere ut av det økonomisk ved å bli samboere. Han vil komme bedre ut av det enn idag - men dét er jo bare fint (for ham)...

[Anonym bruker]

Anonym 19.54 her.

Det er kilde til konflikt for oss ja, spes i mnd med mye regninger, som jeg sitter igjen med et par tusen og han med over ti tusen..

Det er ren egoisme fra hans side.

 

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler og jeg må si at jeg vil ha delt økonomi. Det er langt lettere når man alikevel skal leve livene sine sammen. Det blir så mye små gnissninger av små ting, syntes jeg.. om man ikke deler. Dessuten vil jeg jo at vi skal kunne ta vare på hverandre.

[Anonym bruker]

Huff.. så kjedelig..

 

Jeg er personlig av den oppfatning at man absolutt ikke kan (eller burde) kreve ting av sin partner- heller ei at h*n skal dele sitt overskudd av penger med deg! Men jeg syns samtidig det er en selvfølge at man ønsker det beste for sin partner og for parforholdet - og dermed blir det igjen en selvfølge for meg at den parten som sitter igjen med mest penger ikke bruker dette på seg selv, men på fellesskapet (enten det gjelder kun partner eller det også er barn med i bildet..)

Hvordan kan man nyte å bruke masse penger mens man vet at ens kjære sitter hjemme og aldri har råd..!?

 

 

Min fremtidige samboer blir nok sittende igjen med noe mer penger enn meg- og det er absolutt ikke sikkert at vi kommer til å praktisere delt økonomi "for alltid"... men vi har veldig lyst til å forsøke det iallfall i en periode, fra starten av....for å se hvordan det fungerer!

Min kjære er, forøvrig, ingen egoist...og ville aldri funnet på å la meg sitte lutfattig igjen mens han levde det søte liv..

 

Hmm.....vanskelig dette... men får vel bare prøve oss litt frem..

 

HI

[Sjarmi]

Jeg og samboeren min har regnet ut hva vi ca har i felles regninger hver mnd også har vi delt beløpet på to.

Vi setter inn 10 000,- hver på en regningskonto og 2500,- hver på en mat konto. Syntes dette fungerer veldig bra!! Han tjener jo mere enn meg og da bør han jo også få beholde det syntes jeg.

Også spanderer han noe klær og sånn på meg innimellom fordi jeg sitter igjen med litt mindre enn han:-)

Kommer nok til å sette inn litt mere på felles kontoen nå som vi får baby sammen.

[Anonym bruker]

Enig - syns man bør ta vare på hverandre i et parforhold. Og dermed også ta vare på selve parforholdet! (er tydeligvis fan av felles økonomi!)

 

Liker samtidig tanken på at man har sine egne penger. Sin egen økonomi. Sin egen "gode råd" eller "dårlige råd"...avhengig av eget forbruk!

 

Vi får vel bare prøve oss litt frem og se hva som fungerer best!

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 20.09her.

Prøv å ha delt økonomi i begynnelsen, vis forholdet fungerer og alt er greit, så ta det opp til vurdering igjen etter kanskje 1 år.. Det er mitt råd:)

[Anonym bruker]

de fleste samboere har vel felles økonomi? vi setter begge inn penger på regningskonto slik at begge har likt beløp igjen på kontoen sin. Men når det er sagt så har vi aldri råd til noe annet enn mat/ bensin osv uansett så det er aldri noe dilemma om at den ene kjøper mye mer enn den andre...

 

Jeg hadde aldri godtatt at mannen min skulle få kjøpt masse nye ting selvom han tjener mer!

[Anonym bruker]

Vi setter inn like mye på regningskontoen hver mnd i tillegg til likt beløp på sparekontoen. Og hos oss har det vært meg som har tjent mest ( ca 7000,- mer enn han utbetalt)

Men siden vi pusser opp har det blitt noen dype innhogg i sparekontoen. Han gjør det meste av arbeidet selv her hjemme, så matinnkjøp blir gjort av meg. Men mangler jeg penger har det aldri og kommer aldri til å bli noe problem.

Vi lever sammen, så mine penger er våre penger og omvendt. Og jeg trives veldig godt med det.

Kanskje fordi vi tjener ca likt når alt kommer til alt..

[Anonym bruker]

Vi har det, eller vi streber etter å få det til. Det går rimelig greit, men blir av og til rotet litt for mye sammen etter min smak.

Vi tjener omtrentlig likt, og vi deler de utgiftene vi har blitt enige om med halvparten hver. Vi deler hus og strøm og internet og fast telefon, forsikringer på hus og hjem og unger. Men han betaler sin mobil og jeg betaler min. Han betaler for sin bil og jeg betaler for min. Men skal vi på tur i hans bil kan like gjerne jeg fylle bensin ene veien og han den andre.

Maten deler vi også på, men skal jeg ut å spise med venninnene mine går det ut av min pott og spsier han trailergrill i lunchen hver dag i stedet for å gidde å smørre matpakke så får det gå ut av hans del. Funker fint helt til han ikke har satt av nok penger til å dekke veiavgiften på bilen og sykkelen sin, da går det jo ut av min del. GRRRR