Utro samboer.... (Ble visst litt langt) HJELP!!!

[Anonym bruker]

Hei=) Jeg trenger noen råd og håper det er noen fornuftige damer der ute som kan svare meg...=)

Kan vel starte med historien til meg og samboer. Vi ble spleiset av familien, og det var kjærlighet ved første blikk for begge to! Vi hadde såå like holdninger og meninger om ting, og jeg visste at dette var mannen i mitt liv! Vi startet tilogmed å snakke om barn allerede i date-fasen=) Vi var uadskillelig og folk rundt oss trodde aldri det kom til å bli slutt mellom oss to! Han betydde alt for meg og jeg kunne ikke se for meg et liv uten han, og "gav" meg liksom helt over til følelsene... Det var deilig å elske noen såå høyt og kjenne at han elsket meg minst like mye tilbake!

Problemene startet da han fikk seg ny jobb, en jobb som skulle gjøre han nedbrutt og kreve så mye av han at han ikke hadde noe energi igjen til meg. Jeg har bestandig vært den trofaste typen (selv om jeg er ung), og tenkte at jeg står ved min mann side i tykt og tynt uansett. Jeg tenkte at dette var en fase, og at han kom til å sette pris på meg når alt dette var over og innse at jeg støttet han hele veien. Men perioden varte så lenge og jeg merket at han trakk seg unna og plutselig ble så hemmelighetsfull ovenfor hvor han skulle når han dro ut og passet virkelig på telefonen sin... En dag tok nyskjerrigheten min overhånd og jeg så på telefonen hans, og der fant jeg en del meldinger fra en annen dame. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var klart at de hadde noe på gang, ikke fysisk men følelsesmessig. Så...jeg flyttet ut, måtte ha en pause og tenke meg om. Han sa at det var bare for spenningens skyld, og at det var jeg som betydde noe for han. Etter mye om og men så ble vi sammen igjen, men jeg flyttet ikke tilbake. Alt dette skjedde i fjor på mai... En dag det var skikkelig fint vær, tenkte jeg at jeg skulle dra å overraske han også kunne vi gå tur i parken. Ja...jeg kom da dit og fant han til sengs med denne meldingsdamen. Jeg fikk sånn sjokk, jeg ble sååå såret... Jeg husker nesten ingen ting fra tiden etterpå... Værste jeg noen sinne har opplevd! Men en historie kort så klarte jeg ikke å skru av følelsene for denne mannen uansett...og jeg ble gravid... Nå bor vi sammen igjen, jeg har tilgitt han og gått videre. (Dumme dame tenker dere sikkert=) Men vi har det faktisk fint sammen igjen nå!

 

Men det har seg jo sånn at jeg klare ikke å stole på han, og er mistenksom hele tiden men skjuler det godt for han... Sliter med følelsene inni meg. Angrer ikke på at jeg tok han tilbake og at vi nå skal ha barn sammen. Fant akkurat ut at da han var på besøk til kompisen sin en uke for en stund siden, så hadde dama til kompisen hans med seg ei venninne. Samboeren min sov da på ene sofaen i stua og hun på den andre om natta. Dette er ikke noe han har fortalt meg, dette var noe jeg selv fant ut ved å se på kameratens bilder på på facebook. Jeg konfronterte han og spurte hvorfor han ikke har fortalt meg dette hvis han ikke hadde noe å skjule. Han sa at han visste hvordan jeg ville reagere og lage noe stort ut av det. Det sårer meg at han ikke fortalte det til meg. For hadde han fortalt det, så hadde jeg ikke trodd at han hadde hatt noe å skjule... Jeg tror ikke at han har gjort noe galt egentlig, og skal ikke lage noen stor sak av dette... Hva mener dere damer, må jeg virkelig ta meg sammen og stå for at jeg har tatt han tilbake etter hans feiltrinn? Jeg føler bare at han kunne liksom prøvd å vise at han fortjener tilliten min... Ordtaket: "En gang utro, bestandig utro!" , kverner ofte i hodet mitt. Jeg er høygravid, tror dere det kan være hormonene som plutselig gjør meg sånn ekstra sårbar?

[Anonym bruker]

Klart det kan være hormonene som skaper trøbbel, men du har jo helt klart grunn til å være skeptisk. Jeg synes at han har mye av ansvaret for å vise deg at han ikke tenker på andre lenger. Jeg er forøvrig imponert over at du har tilgitt. (Faktisk) Det må ha vært en veldig vanskelig avgjørelse.. Men jeg er enig i at han burde fortelle deg sånne ting. Han bør ikke ha mange hemmeligheter for deg nå. Før utroskapen hadde det kanskje vært en filleting, men nå er det med på å skape usikkerhet hos deg.

[Anonym bruker]

Han kan da vel ikke bruke i mot deg at du reagerer???? Det er jo han som har sørget for å rive ned tilliten, og dermed hans ansvar å sørge for å bygge den opp igjen og, nettopp ved å tåle dine reaksjeoner selv når han forteller sånt.

[Anonym bruker]

Jeg mener at dere burde vurdere å gå i par-terapi. Han må forstå hvilken skade han har påført deg og forholdet deres, og at han har plikt på seg til å bygge opp igjen tilliten mellom dere. Det siste han kan gjøre da er å gjøre noe som helst som kan vekke mistanken din. F.eks burde han tatt taxi hjem i stedet for å sove på sofaen hos kompisen - bare for å være sikker på at det ikke skjedde noe som kan misforstås.

 

Ellers: du er ikke dum.

 

Håper dere finner ut av dette, dere fortjener å være lykkelige

[Anonym bruker]

hei=) jeg kan i vertfall fortelle at hormonene kan spille en liten rolle=)

jeg og min samboer har vert sammen i 8 år og vi har ei datter på 4,5 år sammen, nå går jeg høygravid, og jeg er mistenksom til så si allt, vist han kjører på butikken og blir lenge borte osv osv, da må jeg også få sagt at min mann har aldri vert utro, han er den snilleste i verden og han blir litt flir full når jeg kommenterer at han er lenge borte og skriver masse meldinger og slik=) han sier til meg at jaja jeg vet i vertfall at du elsker meg=) og det gjør jeg jo, oi dette ble litt langt, men jeg skulle bare få fram at hormonen kan spille litt, men det er kankje ikke så dumt og gå i par terapi det kan hjelpe masse, og du mp ha masse lykke til vidre i svangerskapet, og håper allt ordner seg for dere=)