Laparaskopi, hva kan jeg forvente meg selve dagen?

[Bullerulla]

 

Hei :-)

 

Jeg er ei jente på 29 som omsider har tatt steget inn hit etter å ha snoket omkring i skyggene her inne i et års tid.

 

Min kjære og jeg har vært prøvere i fire år og er i gang med utredning.

 

Jeg skal på sykehuset og ta en laparoskopi og hysteroskopi (eller hvordan det nå enn staves) i morgen, og begynner å bli rimelig spent.

 

Jeg har lest litt her inne om hva jeg kan forvente etterpå i form av eventuelle smerter og slikt noe, men jeg er litt nysgjerrig/spent på hva som skjer i forkant av, under og etter operasjonen.

 

Er livredd for sykehus så jeg skulle helst hatt en steg for steg instruks til hva jeg kan forvente meg av helt enkle idiotiske ting som:

 

- Legges jeg ned på et operasjonsbord, eller vil denne operasjonen foregå i en GU-stol?

 

- Hva slags sykehusklær får du på deg til et sånt inngrep? (sånn type amerikansk rompa bar frakk, todelt sett el?)

 

- Hvor lang tid tar det før du er oppe og går etter inngrepet?

 

- Får jeg kanyle? (type tjukk nål på oversiden av håndleddet)

 

- Vil en lav hvilepuls (på rundt 42) ha noe å si for narkosen?

 

- Og ellers alt av små detaljer som en stakkar med forberedelsestrang kunne tenke seg å vite om.

 

Er veldig takknemlig for alle svar! :-)

 

 

[lille frø, mor til to]

Hei, jeg hadde laparaskopi for en mnd siden. Ingen ting å grue seg til.

Man må vente en del på sin tur, så anbefaler litt lesestoff. Man kan ikke spise frokost den dagen. Du får tildelt en seng og en sykehusskjorte, sykehustruse og en grønn papirlue som skal dekke håret.

En time før selve inngrepet får man beroligende, blir litt slapp da.

Så blir man trillet ut til operasjonsal.

Her må du over på operasjonsbenk. Beina i været, og du får på klede på beina. Rompa må helt ut på kanten av benken. Her inne får du satt i en kanyle i håndleddet, et bittelite stikk. Pulsmåler på fingeren.

Lav puls ingen problem; jeg har 45 i puls når jeg sitter på kontoret.

Deretter får du narkosen gjennom kanylen i håndleddet.

Så vekker de deg rett etter operasjonen. Du er på sykehuset til du har spist og vært på do. Du får informasjon hvordan ingrepet gikk. Når du er pigg igjen kan du dra hjem. Litt menstruasjonslignende smerter og litt blod, ikke mye. Resten av dagen er man litt sliten, men dagen etter er det som ingenting har hendt.

 

Lykke til!

[Bullerulla]

Tusen takk for svar, Sliter'n! :-)

 

Kjenner jeg ble litt roligere nå.

 

[*Sasha*]

Operasjonen går ut på at de stikker et "rør" inni navelen og to litt under, et på høyre og et på venstre side. disse bruker de til å utføre selve operasjonen med og blåse inn co2 slik at de får oversikt. I noen tilfeller assisterer de vaginalt, og setter i en slags tang for å kunne bevege på uterus.

I etterkant kan du få luftsmerter opp i skulderen, og da pleier man å få en type luftcoctail, som består av smertestillende, kvalmestillende +++

ellers hjelper det å bevege på seg:)

[*Sasha*]

lykke til:)

[to snart tre]

Hei.

Jeg hadde lap i slutten av januar i år og skjønner godt spenningen dagen før. Jeg hadde med en som satt på venterommet og det gjorde det hyggelig (jeg fikk sitte der i ventetiden) for da "glemte" jeg litt å grue meg for vi satt å skravla godt.

Jeg fikk først en samtale med med en sykepleier, så skiftet jeg (lang blå skjorte, morgenkåpe, sykhus-sokker og grønn trekk til hode som jeg måtte ta på først når jeg skulle inn på operasjonen).

Det var en del ventingfor min del, derfor anbefaler jeg å ha med en venn eller interessant bok/blad:)

Så fikk jeg samtale med kirurgen som skulle operere meg, hun forklarte alt hva jeg skulle igjennom og hva det var de i fleste tilfeller tittet etter. Her får du svar på alle spørsmål du har, de kan virkelig faget sitt og kan gi klare svar.

Er du redd, gi beskjed når du kommer til sykhuset. Det gjorde jeg, det ble notert ned og alle var fantastiske mot meg og gjorde alt for å gi meg en god dag og tok hensyn til meg hele tiden.

Etter samtalen med kirurgen ble jeg hentet av anestesisykepleier og gikk inn til operasjonsstuen selv sammen med henne. Ingen trilling inn i seng for min del, og det føltes veldig bra.

Så må du som ble nevnt her tidligere opp på benk med bena opp som hos gyno, og de setter på pulsmålere og gir deg beroligende og smertestillende (som har effekt under operasjonen og etter). Narkosen settes i knanylen og du får luft i maske for ansiktet. Og du er borte på et blunk:)

Hos meg hadde de inne en klemme vaginalt, men det merket jeg jo ikke noe til - jeg sov veldig godt:)

Etterpå blir du veeeeeeldig trøtt av narkosen, og de "maser" litt på deg for at du skal klare å holde deg våken.

Lite smerter syntes jeg, medium mensensmerter. Noen får luftsmerter i skuldrene (jeg fikk litt dagen etter operasjonen) og da hjelper det å reise seg opp og bevege seg!!

Så er det brødskive og litt å drikke, før du kan reise hjem. Før du reiser kommer kirurgen som opererte deg inn og gir deg en status på hva de fant utog da kan det være lurt å ha en person tilstede som kan stille spørsmål for deg om du vet det er noe du spesifikt lurer på. Jeg hadde masse jeg lurte på selv om ingenting var galt, men glemte mye pga jeg var trøtt av narkosen.

Selv reiste jeg hjem 1,5 time etter jeg ble trillet ut av operasjonen - med 3 små snitt på magen rikere:) Medisiner får du med deg, men kjekt å ha Paracet hjemme også. Jeg skulle ta medisiner i 2 ekstra dager etter operasjonen, og at fikk jeg med. Trengte ikke smertestillende eller noe annet etter de dagene.

Husk å ha noen som følger deg ut, kjører deg hjem og som er hos deg neste 24 timer (pga narkosen)

Du kan gjerne bli støl i magen 1 uke etter, selv var jeg i farta etter to dager med rolig tempo. Du blir sydd med tråd som løser seg opp selv, jeg valgte å ta stingene etter 8 dager for jeg syntes det varmer ubehagelig å ha "fisketråd" lignende sting på magen. Stingene kan tas etter 5 dager, og jeg syntes det var en stor lettelse å få tatt stingene. Men det er jo avhengig fra person til person.

 

Jeg gruet meg enormt på forhånd, og følte meg nesten snytt for litt smerte når alt var over. Virkelig ikke noe å grue seg for, og det kommer altså fra ei som er ekstremt redd for sykhus, nåler, og atpåtil er opptatt å vite alt hva som skjer og hvorfor de gjør det de gjør.

 

Lykke til, i morgen vil du se tilbake på dette med et smil:)

[Bullerulla]

Føler meg mindre engstelig allerede etter å ha lest svarene deres. :-)

 

Det er vel som når jeg skal reise med fly (jeg har KJEMPEflyskrekk), jeg gruer som en hund på forhånd, men etterpå lurer jeg på hva i huleste det egentlig var jeg var redd for. ;-)

 

Takk for svar på alle mine rare spørsmål, nå går jeg morgendagen atskillig roligere i møte!

 

Klem,

[Bullerulla]

Da var lapen overstått for min del, ble tatt godt vare på av dyktig og omsorgsfullt personale. Var litt uggen etter narkosen, men en skvett med kvalmedempende og en coctail med smertedemende tinger og tanger i flytende form tok fort knekken på det.

 

Var kjempeheldig, kom inn halv åtte og ble trillet opp på operasjonsstua kvart over åtte, og våknet til i elleve- tida. Det viste seg etter hvert at inngrepet hadde vært litt komplisert og at jeg dermed får et litt større skrytearr enn andre.

 

Dommen: Potte tette eggledere og selv ikke Gud og Den Hellige Ånd ville greie å lure noen egg gjennom dem og ut i livmora, som legen sa..

 

Nå venter vi svar på hormonprøvene jeg tok i forrige uke (krysser fingrene for at jeg har eggløsning om ikke annet) og belager oss på et år med Prøverør.

 

Innholdsrik dag, med andre ord, har fått noen svar, har fått noen flere spørsmål, og er både glad og lei meg på en gang. (verdens snåleste følelse, forøvrig..)