hva er det som kan skje før/under en fødsel som gjør at man må ta keisersnitt?

[Anonym bruker]

Nå kommer jeg helt sikkert med verdens dummeste spørsmål men hva er det som kan gjøre at man må ta keisersnitt? Jeg har ekstremt angst for å måtte det av en eller annen grunn...

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

I mitt tilfelle var det pga seteleie kombinert med at han var veldig stor, så jeg hadde ikke fått han ut "den rette veien" i live. Selv om jeg er inderlig tilhenger av vaginal fødsel (og håper på det denne gangen) er det veldig ok å vite at det finnes et alternativ når ting ikke går som planlagt.

 

Ellers kan vel overtidighet gjøre at det tas ks, pluss hvis barnet eller mammen er sykt. Hvis fødselen drar ut i tid og ungen viser tegn til stress tas det vel også ks.

Du får sikkert flere svar av damer med peil på dette=)

[Anonym bruker]

Hei. Under min fødsel ble det prat på å måtte ta keisersnitt. Det var fordi både jeg og barnet var veldig veldig slitne, og barnet mitt begynte å få lav hjerteslag...og det satt litt fast. Men så gled barnet litt lenger ned, og det ble brukt vakum i stedet. Ikke for å skremme deg, men mitt barn hverken pustet eller hadde hjerteslag da det endelig kom ut, så legen som tok i mot barnet sa at hadde hun visst hvor dårlig barnet mitt var hadde hun tatt keisersnitt... Så vær litt åpen for at det faktisk kan skje at du må ta det. Bare sånn å ha det i bakhodet lissom. Lykke til :-)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Har hatt 3 ks jeg, og 3 forskjellige grunner.

 

Første gang ble det hastesnitt langt uti fødsel på grunn av at ungen var stjernekikker, og stor, og kunne ikke kommet ut vaginalt. Ungen var stressa og vi mistet fosterlyden underveis.

 

Andre gang var det planlagt på grunn av forliggende morkake. Jeg kunne blødd ihjel på kort tid hvis jeg fødte vanlig.

 

Tredje gang planlagt på grunn av 2 tidligere ks. Da vil de ta ks fordi det er fare for at livmora kan sprekke i arret under rier.

 

Det finnes nok utrolig mange grunner til at det kan bli ks. Jeg har ikke oversikt over så mange av dem. Men hvis det kommer til at du må ta ks er det nok det beste for deg og/eller babyen din. Mine to første ville sannsynligvis dødd under fødsel hvis de ble født vaginalt, så jeg er veldig takknemlig for at vi har mulighet til å ta ks på en trygg måte.

[Stolt*mamma]

Ingen spørsmål er dumme:)

 

Jeg ble nettopp mamma til ei lita frøken. Hun ble tatt med keisersnitt 6 uker før termin dato!

Alt gikk veldig fort. Kom til legevakta fredag i 23 tiden. Og Lørdag klokka 13.58 var hun ute.

Det ble keisersnitt fordi morkaka holdt på å løsne fra livmora, som igjen ville gjort at ho ikke fikk næring i sæ.

 

 

[AO3]

Det er ikke et dumt spørsmål, og det er et spørsmål som har mange svar! For min del var det fordi barnet aldri kom ordentlig ned i bekkenet, på tross av full åpning. Etter to timer pressing sto han fremdeles for høyt for tang/vakuum. Jeg har aldri funnet ut hvorfor det gikk som det gikk - mulig pga for smalt bekken, dårlige rier pga igangsetting, hvem vet...

 

Det kan være forhold både hos foster og hos mamma som gjør at det blir ks. Jeg skjønner at du er redd for ks, men for det første: Husk at sannsynligvis vil du ikke trenge det! Kanskje er det likevel ikke så dumt at du er redd for det, for da har du mulighet til å gjøre noe med frykten din på forhånd. Snakk med jordmor om dette, og ikke la henne avfeie deg med noe snakk om naturlig fødsel, for det er jordmødre veldig glade i...! Av og til er det nødvendig, slik er det bare. For meg var det et voldsomt sjokk at det ble ks - ikke der og da, men reaksjonen kom etterpå. Det er derfor jeg sier det kanskje ikke er så dumt at du tenker over dette allerede nå - jeg skulle ønske jeg hadde tenkt litt mer over ks på forhånd, og ikke bare gått ut fra at det trengte jeg sikkert ikke, alle kvinnene i min familie har født lett og greit etc... Vel, ikke jeg! Men vi er friske og fine, begge to. Hadde vi levd for 200 år siden, hadde sannsynligvis ingen av oss overlevd. Eventuelt hadde vi overlevd med store skader på oss begge.

 

Kan du klare å fokusere på at ks kan være en fantastisk og livreddende operasjon i en situasjon hvor det er helt nødvendig?

[Solunger aug-07 og april-09]

Når jeg skulle ha førstemann så hadde jeg ikke keisersnitt i tankene, selvom fødselen dro ut i tid. Fikk litt sjokk da jeg fikk beskjeden om at de ville foreta keisersnitt. Babyen hadde det fint men han ville ikke starte ferden nedover bekkenet, selv med riedrypp. Det viste seg at han lå "feil vei" og veide nesten 4,7kg.

 

I ettertid er jeg veldig glad for at det ble keisersnitt, det gikk veldig fint selvom det jo er et inngrep. Denne gangen skal jeg på vekstkontroll (idag) og dersom babyen er som broren sin så blir det satt opp dato for planlagt keisersnitt. Ser på det som en trygg utvei ift vaginal fødsel av stort barn.

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt keisersnitt i 2007. Grunnene var seteleie og trangt bekken (på grensen). Legen sa det slik til meg: hvis du på død og liv vil føde vaginalt, så kan du godt det, men det er ikke å anbefale.

Så da var det ikke noe valg her i gården for meg. Jeg hadde en vakker fødsel uten stress og kriser. Trygt og planlagt. Anbefaler alle kommende mødre til å virkelig sette seg inn i sin egne kropp. Det er alltid opp til deg å velge hvordan du vil ha det. jeg valgte helt rett og stolte på min magefølelse at dette ikke kom til å gå bra med en normal fødsel. Jeg ville ikke risikere skader på min datter eller meg selv. Og et planlagt snitt er veldig mye mer sikkert enn et hastesnitt. Så er man i tvil (seteleie, stor fødselsvekt, smalt bekken, arv (hør med din mor)) så bør man få noen ekstra undersøkelser og tenke gjennom nøye.

 

Jeg er helt overbevist om at min kropp ikke skal føde vaginalt så nå når vi prøver på neste mann skal jeg helt sikkert ha nytt KS. Ønsker alle kommende keiserinner/keisere velkommen til verden..

[Anonym bruker]

Jeg hadde et hastesnitt i 2002, fordi det ikke ble mer enn 4 cm. åpning. Da hadde jeg vært i fødsel i 14 timer, og prøvd badekar, akupunktur, petidin, saltvannssprøyter og epidural, men ingenting hjalp. Var i ferd med å besvime da de bestemte at her måtte de hjelpe gutten min ut.

 

Hadde et planlagt keisersnitt i 2007, og det var en fin opplevelse. Var våken denne gangen og fikk se gutten med en gang han kom ut.

Skal igjen ha et planlagt snitt i juli, og gruer meg ikke det minste :-)

 

Ønsker deg uansett lykke til med fødsel!

[Linse999]

Jeg syns du er veldig fornuftig som tenker på dette. Da jeg var gravid første gang i 2002, så var ikke keisersnitt i mine tanker. Men:

 

14 dager over termin skjedde dette. Jeg hadde hatt rier i 39 timer, rieforsterkende drypp var skrudd opp til maks, men likevel ble det aldri mer enn 4, 5 cm åpning. Hjertelyden på babyen avtok og jeg var hinsides sliten. Legene hadde ikke mer de kunne gjøre for å få større åpning, og derfor ble det keisersnitt.

 

På grunn av at jeg ikke hadde tenkt de tankene du tenker nå, så ble førdselen en veldig stor skuffelse for meg. Jeg klarte jo ikke føde, slik man sa at kvinners kropp er skapt for å gjøre.

 

I ettertid har røntgenmål av bekkenet og at gutten var forholdsvis stor blitt forklart meg som grunnen til at fødselen stoppet opp. Babygutten vår hadde en stor fødselssvulst i hodet på grunn av at han hadde stått så lenge og stanget mot bekkenet.

 

Neste baby ble tatt ved planlagt keisersnitt i 2007 pga stor sannsynlighet for at det samme ville skje igjen. Nå blir det nytt keisersnitt i juni, men så er det stopp. Ikke flere fødsler på meg

 

Masse lykke til!

[mossik,en med tut og to jenter]

Hei

 

Det er mange grunner for at man må ta keisersnitt, et er at fødselsforløpet tar for lang tid uten riktig fremgang, barnet kan "sitte fast" (ikke komme riktig langt nok ned),være stjernekikker, at barnet får dårligere hjertelyd, mor kan bli sliten etter for lang fødsel, barnet kan bli for stresset etc etc. ¨

 

MEN, Ikke la dette ødelegge det som mest sansynslig er en kjempe opplevelse som det å føde er. Om det så skulle bli keisersnitt underveis så er ikke det verste som kan skje. Det skjer alltid av den grunn at mor/barn har et bedre med den løsningen. Og et keisersnitt kan også være en kjempefin opplevelse.

 

Hilsen en som desverre måtte ha haste ks med begge to, men er glad hun prøvde vagin alt begge ganger