Har noen bestilt abort, for så å trekke seg rett før?

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Etter mange uker med sorg, fortvilelse, glede og ambivalente tanker frem og tilbake, har jeg nå tatt telefon til jordmor og bestilt abort.

 

Er 11 uker på vei, og min siste sjanse var idag. Har fått time til forundersøkelse til torsdag, og jordmor sa jeg kunne ombestemme meg helt frem til de skal sette narkosen.

 

Jeg er fremdeles i kjempetvil, men nå har jeg iallefall en søknad inne, slik at jeg har muligheten hvis jeg skulle bli sikker.

 

Men hvordan reagerer de på sykehuset om man velger å trekke seg? Blir de sure og grinete for at jeg har kastet bort tiden dems?

 

Jeg er så forferdelig redd - uansett hva jeg ender opp med

[Stine?]

Jeg valgte og ikke stille opp på aborttimen.

[Gjest]

Hei Mamma til Emma!

 

Nei, det gjør ingen ting om du ombestemmer deg! De kommer heller nok til å syntes at det er fint at du trekker deg om du er i tvil. Dette handler jo om deg, ikke noen sykepleiere på gyn. De har nok mye annet å gjøre om du skulle dra hjem Eller du kan gjøre som "Skal bli mamma", bare la være å møte opp. Jeg mener at en bør være 100% sikker for å ta abort, men en trenger ikke å være så sikker for å beholde.

 

Hvilke grunner har du tenkt ut at du har til å ta abort?

[Anonym bruker]

Men i og med du har hatt 2 sa, 1 ma, så vil det si at dette barnet er ønsket, hvorfor velger du da abort om jeg får lov å spørre?

11 uker er for sent til abort, etter min mening, da er det et foster som er i magen, ingen embryo!

 

Jeg bestilte også abort, har time til onsdag, er da 6+3, men jeg ombestemte meg, og skal avbestille timen. Klarer nok ikke å ta en abort, når jeg innerst inne ønsker barnet, selvom det kom på feil tidspunkt.

 

Lykke til iallefall!

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Hei, og takk for svar.

 

Den største grunnen til at jeg vurderer abort er pga redsel. Jeg var veldig dårlig sist jeg fullførte sv.skapet, og er redd for å bli like dårlig denne gangen, og at det da vil gå utover datteren jeg allerede har.

 

Hadde vi vært to om graviditeten, så hadde jeg jo fått hjelp til å klare hverdagen, men nå står jeg helt alene. Jeg kjenner allerede bekkenløsnings smerter, og hvis jeg får like kraftig bekkenløsning som sist, så klarer jeg ikke jobbe (er servitør), og jeg har ikke fast jobb, så dermed får jeg ingen sykepenger, ei heller nok permisjonspenger når babyen kommer, og jeg er alikevel over satsen for å ha rett til overgangsstønad.

 

Eksen min vil ha barnet hvis jeg vil, noe som i grunn er positivt, men han har ingenting annet å bidra med enn kjærlighet til barnet. Ikke har han jobb, bor hjemme hos moren sin, og de to barna han har fra et tidligere forhold, de klarer han ikke å passe på alene fordi han nekter å skifte bleier :-/ Så noe daglig støtte og avlastning kan jeg ikke regne med før barnet er selvhjulpen på do.

 

Så kommer alle tankene om det å få et barn til med en annen far og være alene om det. Redselen for å alltid bli alene, hvem vil vel ha en ung jente med 2 barn med 2 forskjellige fedre?

Ingen av vennene mine har barn, og med en liten en til, så vil jeg bli enda mer låst enn hva jeg allerede er. Hadde vi da vært i forhold og vært to om graviditeten, så hadde jeg sluppet å sitte alene med alt.

 

Jeg har ikke så stor familie å støtte meg til heller, bare en mamma og en storesøster, og moren min er mye syk, søsteren min har selv 3 barn og nok å henge fingrene i med..

 

Dette var vel de grunnene jeg evnt har for å ville velge abort.

 

Men så er det alt det positive som jeg ser, jeg har jo barn fra før, så jeg vet hvor utrolig mange gleder og opplevelser det kan gi meg Og Emma ønsker seg veldig veldig et søsken, da hun fikk vite om sist jeg var gravid, men mistet i MA.

 

Hun fyller fem rett før termin, så sånn sett vil det bli en alrigth aldersforskjell på de, ikke alt for stor, men heller ikke to bittesmå, slik at overgangen fra én til to blir for tøff (tror jeg iallefall)

 

Så er det alle de vonde tankene rundt det å ta abort som gjør at jeg tviler. Som en over sa, er 11 uker på vei, og jeg vet at den lille allerede er ferdig utviklet og bare skal vokse seg stor og sterk nå. Det er en miniatyrbaby som er sterk og vil leve, og jeg skal ta valget om å avslutte dens liv

 

Jeg burde jo være overlykkelig over at det endelig ser ut til at svangerskapet skal gå bra, mtp SA og MA tidligere, men gleden drepes av at vi ikke er sammen lenger og at jeg må gå igjennom alt alene..

 

Uff, det er ikke lett å måtte velge, uansett hva jeg bestemmer meg for. I det ene minuttet så føles abort riktig, og i det neste vil jeg bare beholde den lille babyen

 

Men skal i samtale med jm på mandag, amathea på tirsdag og fastlegen min på onsdag, så jeg håper at jeg kan bli litt sterkere av disse samtalene..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vil bare opplyse om en ting ang. sykepenger. Du har rett til sykepenger selv om du ikke er fast ansatt!! Dette vet jeg sikkert, både fordi jeg selv er arbeidsgiver og fordi da jeg var gravid med mitt første barn hadde jeg tre-fire forskjellige vikariater som grunnlag for mine sykepenger og senere permisjonspenger. Det spiller ingen rolle hvor inntekten kommer fra, så vet du i alle fall at dette ikke bidrar negativt til situasjonen din:)

Ser ut som om du er nok i tvil til at abort blir et dårlig alternativ for deg, for å være helt ærlig.

Lykke til:)

[ivilia]

Selvsagt kan du trekke deg når som helst, og du skal nå ihvertfall ikke føle at du sløser bort tiden til noen som helst. Bra at du skal snakke med Amathea og legen.

 

Ang det økonomiske så har du så absolutt krav på sykepenger uavhengig av arbeidsforhold. Dersom du har jobbet mindre enn 4 uker får du imidlertid ikke sykepenger de første 16 dagene. Ellers får du sykepenger fra dag 1 om du er fast ansatt, vikar eller tilkallingsvikar/ekstravakt. NAV utbetaler sykepenger fra dag 1 dersom du ikke har kontrakt. Dette er også grunnlag for fødselspenger akkurat som vanlig lønn.

 

Lykke til!

[ZineEddineMadeInMe]

hei

 

forstår at d er et vanskelig valg å ta. jeg måtte også velge om jeg skulle ta abort eller ikke. jeg møtte ikke opp på operasjonsdagen, ombestemte meg kvelden før og bestemte meg for sove lenge! d var jo fordi jeg ville beholde barnet at jeg ikke gjorde d da... fikk bare en regning på 100 kr i posten en dag fordi jeg ikke møtte opp og ikke avbestilte. egentlig hadde jeg operasjon dagen før, og da møtte jeg opp og ville ikke ta abort fordi jeg ikke hadde bestemt meg ennå, og fikk utsatt det til neste dag. men det var en veldig sympatisk dame der som forsto veldig godt. dette var på rikshospitalet. så de er nok veldig vant med det de som jobber der.

[pia å jenta i magen_har født]

ja..jeg møtte opp på sykehuse i uke 12..ville egentli ikke ta abort,men ville ikke bli alenemor heller:/

sku få tablettene som modner livmorhalsen..da kledde jeg på meg å gikk..dette ønsket jeg ikke..de ble ikke sur å ønsket meg lykke til=)