Kjenner jeg blir helt matt noen ganger..

[fellesferiebarn & novemberbarn]

Har en sønn på ett år og 8 måneder, som virkelig har begynt å vise temperamentet sitt i det siste når han ikke får det som han vil. Med en gang jeg sier nei til noe han vil eller vil ha, begynner han å grine/hyle. Så holder han på med det en stund, og så går det over til sutring, som kan holde på i evigheter. Kjenner at jeg blir så megafrustrert og irritert, prøver liksom å overse sutringen og ikke gi han noen oppmerksomhet på den, men det er så fryktelig vanskelig. Har noen noen gode råd, det er så fryktelig slitsomt... Vi har i tillegg ei lita jente på 4 måneder, jeg kjenner at dette kan bli skikkelig morsomt om et års tid når begge er sånn..

[❤lille stjerne❤]

Kjenner meg så godt igjen, datteren min har begynt å bli veldig bestemt og litt trassig også. Synes i grunn hun gikk rett fra å være verdens greieste til å bli et lite troll! Er ikke troll hele tida da, men når hun er i sitt vrangeste humør har jeg mest lyst til å bare snu meg og gå....

Den eneste trøsten jeg kan gi deg er at det er naturlig, normalt, sunt og det går over! Innen jenta di begynner å få egenvilje så har nok gutten roet seg og er lettere å ha med å gjøre.

Det de gjerne vil er jo å bli mer selvstendige, vise at de klarer ting selv og løsrive seg. Hvis du klarer å finne på små oppgaver han kan gjøre, lar ham delta mye og være med å bestemme litt så roer det seg ofte litt.

 

[Tia med 2 ♀]

største her blir 2 år i mai og ho har holdt på sånn i snart 7 mnd, men det er mye mer sjeldent og nå og ikke så mye skriking som før.

 

Før kunne ho holde på i opp til en halv time men skrikinga ble oversett. Dilla overhode ikke med ho.

Nå kan ho legge seg på gulvet å skrike i 10 sec for å så reise seg og finne noe å leke med.

 

Så er man konsekvent så går det over.

Men ser at misnte på 8 mnd prøver litt samme taktikk nå, hvis jeg tar storesøster på fanget så setter ho igang. hehe

[Barbafin]

Høres ut som hardt arbeid, ja! ;-)

Ikke så lett å se nå kanskje, men det er jo en god ting. At de har egen vilje, mener jeg. De må bare prøve ut hvordan den virker.. Det går jo over, som de sier over.

Jeg tror at det viktigste er at de får trøst og kos når de er ferdige med "anfallet", og at man ikke gir etter.

Stå på og lykke til!