Sååååå kjedelig å vente på mens......

[lillegutt&snuppegull+knøttet]

Vi mistet den lille babyen vår for litt over 3 uker siden da jeg var i 18 uke. Tiden som har gått har vært utrolig vond og vanskelig, men jeg kjenner nå at det begynner å gå framover med meg. Har fått masse støtte av de rundt meg, og på jobben har de også vært fantastiske. Da vi dro fra sykehuset var det eneste jeg tenkte på at vi måtte prøve å bli gravide igjen så fort som mulig, men etter noen dager tenkte jeg at det fikk bare vente, eller skje når tiden var inne. Men siste uka nå er jeg blitt helt desperat, jeg vil så fryktelig, fryktelig, fryktelig gjerne ha en baby i magen min igjen, så fort som overhodet mulig! Jeg har ikke villet at vi skulle prøve å unngå å bli gravide, men heller ikke begynt å teste etter el enda, tenkte at vi får se hva som skjer. Men nå venter jeg så inderlig på mensen, den bør vel komme i løpet av neste uke håper jeg. Det spennende er at det virka som jeg hadde el-slim søndag 1.mars, og da hadde vi også sex. Men fredag 6.mars hadde jeg vanvittige stikkinger og murringer på h side, tenkte dette kunne være el smerter, eller kanskje festesmerter? Vet jeg har kjent det tidligere, men kan ikke huske resultatet.. Vi hoppa hvertfall til køys igjen lørdag, men mulig det var for seint?

 

Så siden tirsdag har jeg plutselig begynt å få ømme pupper som stikker og verker, og håpet mitt er plutselig der igjen: tenk om det er en ny liten spire i vente? Kan nesten ikke vente til slutten av neste uke en gang, for tenkte jeg kunne ta en test da hvis tanta enda ikke har kommet på besøk. Men må si jeg er livredd for å ta testen også, for tenk om det går galt igjen litt etterpå....

 

Uff, mye rot og mange tanker i dette stakkars huet mitt etter alt som har skjedd de siste ukene, men det er godt å skrive det ned, og det er godt å se at håpet om et mirakel allerede er begynt å returnere. Noen andre i lignende situasjon som har noen lignende tanker? Og som inderlig håper at det snart kommer en ny spire som vil klamre seg fast i hele 40 uker!!!!!

 

Lykke til alle sammen, både dere som er gravide igjen og som prøver på å bli det!

 

Hilsen fra spent mamma til 2

[Minilille]

Hei.

Jeg svarte deg nettopp på innlegget om spørsmål om navn et annet sted her.. Ja.. vi er i samme situasjon.. og Ja, det er både spennende og vanskelig. Vi mistet i november,og jeg trengte litt lengre tid på å bli klar. Først tenkte jeg tusen tanker om at jeg ikke var klar. Nå skulle vi i allefall vente slik at termin blir etter jul fremfor i november/desember.. men plutselig ble jeg klar!! (Har nylig fått obduksjonsrapporten så tror det hjalp for oss). Nå får det heller bli en liten julegave i stedet for eldstemann i klassen..

 

Vi prøvde rundt eggløsningstiden, så hvis vi er gravid er det bare 3 uker ca.. venter spent på når jeg skal ta testen. Vet ikke om jeg blir skuffet dersom den blir negativ, men redd blir vi uansett dersom den er positiv! Gruer meg og gleder meg.. Jeg har en fantastisk fastlege, og vet at blir jeg gravid pånytt blir jeg henvist til kk for tidlige ul og tettere oppfølgning. Så det betrygger litt.

 

Likevel.. Frykten for reaksjonen over at det "bare" er en, når jeg skulle ha to ligger der.. redselen for for tidlig fødsel.. kvalmen jeg hater.. høstbarn fremfor vår barn.. Det blir nok ikke lett å gå inn i et nytt svangerskap, det er mange tanker og følelser.. Men ønsker deg masse lykke lykke til!