Gruer meg så snnsykt til alt det praktiske rundt det å ta abort...Erfaringer?

[Anonym bruker]

Er gravid, har to barn fra før hvorav yngste er 16 mnd, vi er nå uplanlagt og uønsket gravide igjen.

Hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle vurdere abort seriøst, men nå har vi altså bestemt oss for å ta abort ... Har ikke hatt en eneste positiv tanke rundt det å være gravid igjen - er mange årsaker til dette, men føler at jeg ikke makter et svangerskap og et barn til sånn som livet er nå. En abort er desverre den beste løsningen både for oss som par, og for de to barna vi allerede har nå...

 

MEN, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Gruer meg så sinnsykt til timen hos fastlegen, forundersøkelsen og selve inngrepet (vil ha kir. abort). Vet ikke hva jeg er redd for, kanskje for å bli dømt, sett ned på, bli stilt til "veggs" for ikke å ha god nok forklaring for valget osv... Dumme tanker sikkert...

 

Kan noen som har vært gjennom dette fortelle meg om sine erfaringer?

Vet ikke hva jeg ønsker å oppnå med innlegget, men godt å få lufte tankene...

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Ja, skjønner at dette er noe du ikke ser frem til. Det er vel ofte at de som blir uønsket gravid står med to uønskede valg; de ønsker ikke å ta abort og de øsnker ikke å få et barn. Så en må liksom gjøre noe en ikke har så lyst til å gjøre.

 

Men det er nå godt å se at du er sikker på ditt valg og kommet frem til at abort er det riktige både for deg og dine. Det er en god start at en er sikker på valget.

 

Hvis jeg var deg ville jeg bestillt en time og sagt hva det gjelder når du bestiller timen. Da slipper du først å si at du er gravid, for så å si at du ikke skal beholde, og da får du kanskje timen litt rakst også? Jeg håper at du treffer gode helsearbeidere slik at du ikke føler deg dømt eller sett ned på, jeg har ikke hørt om så mange som har blitt dårlig behandlet, så jeg tror og håper at det skal gå bra med deg også

 

Lykke til!

Klem fra Elisabeth'77

[Anonym bruker]

Tror de fleste som har gått gjennom en abort vil si at det praktiske er en lek i forhold til den psykiske belastningen.

 

De man møter underveis har dette som en jobb de gjør hver dag. Du blir behandlet profesjonelt. De vil ikke se ned på deg eller dømme deg. Du må gjennom en samtale med en sykepleier for å beskrive situasjonen din, men du vil ikke bli stilt til veggs med valget du har tatt. Det er ditt valg og det er din rett å ta det. Abort er lov i Norge og de som jobber med det skal ikke utfordre dine egne personlige overbevisninger.

 

Lykke til! Det går nok fint selv om det ikke er lett!