Gå til innhold

Min tvillingfødsel


senorita78

Anbefalte innlegg

Jeg synes det var veldig tungt å gå høygravid på slutten, men følte meg ikke akkurat helt klar til å føde i uke 35 kan man si...

 

Jeg var inne til en av de mange ultralydkontrollene på Haukeland, onsdag 21 januar. Jeg registrerte en liten blødning på toalettet i forkant, noe jeg nevnte på kontrollen. Etter ultralydkontrollen sjekket hun ene meg. Det viste seg at jeg hadde fått 3 cm åpning uten at jeg hadde merket det, en såkalt "stille åpning". Jeg ble sendt ned på

observasjonsposten. Jeg kom meg aldri hjem den dagen...

Et par timer senere kl 16.30 gikk vannet. Så begynte ting å skje ganske raskt. Kjente murringer, som etterhvert ble sterkere og sterkere rier. Fikk et par timer senere komme på fødestue. Fikk mer og mer åpning for hver time. Ved ca 7 cm åpning fikk jeg epidural og den verste "rivingen" i nedre delen av magen ble mindre. Ved ca midnatt hadde tvilling I kommet seg ned i bekkenet og kl 00.37 var han ute. Måtte så vente på nye pressrier, mens to leger stod og holdt på magen min, så ikke jenta skulle finne på å snu seg. En halvtime senere var jenta ute.

Begge ble tatt med tang, da begge fikk litt lav hjertelyd, og de ville få dem ut raskt. Var ikke noe dramatisk, heller ikke med tanke på hvor mye folk som var til stede. Måtte klippe litt, så tangen skulle få plass.

 

Synes jeg hadde en veldig fin og forholdsvis rask fødsel. Ting var selvfølgelig vondt, men langt fra så ille som jeg trodde det skulle være. Da tvilling II skulle ut måtte de snu på den ene armen hennes. Det gjorde ganske vondt, siden det var så sårt der tvilling I hadde allerede kommet ned. Men bortsett fra det ikke noe avskrekkende.

 

Tiden på barsel var litt tøffere, da barna er premature. De var ikke så sugevillige og gutten måtte behandles for gulsott. Jeg hadde for øvrig veldig lav blodprosent, så brukte en god stund på å komme meg, og kunne ikke bidra med mating og stell med engang.

 

Nå er ting heldigvis mye bedre. Barna sover mye og er snille og veldig søte. Det går bedre med mating og de legger på seg.

 

Lykke til med deres tvillinger:-)

 

 

 

 

 

 

Synes jeg hadde en rask og fin fødsel, selv om det ikke var noen behagelig opplevelse;-)

 

Jeg ble værende på barsel frem til 31.januar, da tvillingene er premature. Vekten deres var heldigvis veldig fin i forhold til

når de ble født. Min mor var med på fødselen, hvor hun sendte live sms fra fødestuen når tvilling 1 og II var ute. Så gratulasjonene tikket inn før

jeg fikk tid til å sende ut melding selv.

 

Stort og litt surrealistisk å bli tobarnsmor. Men må si den første tiden var preget av sliten kropp, hormonsvingninger og forvirring.

Jeg hadde veldig lav blodprosent etter fødselen, så har ikke orket så mye. Så her knaskes det på jerntabletter.

Jeg hadde jo for øvrig satset alle kort på at jeg skulle amme. Men ikke så lett når man får premature og små barn, og følte meg fort

utilstrekkelig. Så her har de fleste metoder blitt prøvd; kopp, beger, flaske, pumping og litt pupp. Ganske travelt når de skal mates hver 3. time.

 

Men nå begynner heldigvis ting å gå seg til. Tvillingene er jo selvfølgelig de søteste, sover stort sett hele tiden og jeg får litt koselig

blikkontakt og koselyder når de er våkne innimellom. Skulle ønske døgnet hadde flere timer, så jeg fikk kost litt mer med dem.

 

 

 

Fortsetter under...

De måtte tas med tang fordi de fikk litt lav hjertelyd, og ville ha dem ut raskt. Vanligvis tas babyer med tang når hodet feks står og stanger, noe som ikke var tilfelle her.

Tvillingene var 2140 og 2170 gram. Nå i uke 7 har de lagt på seg ca 1 kg hver, så er ikke oppi vanlig fødelsvekt enda, men de legger fint på seg.

Ønsket å dele min historie, fordi jeg synes det ikke var så mange tvillingfødselshistorier her inne; noe jeg savnet mens jeg var gravid. Er ikke det samme å lese om enkeltfødsler på en måte.

Dessuten leste jeg så mye negativt om Haukeland her inne. Var jo til å bli lettere paranoid av. Men jeg synes alle var kjempeflinke under fødselen.

Litt vanskeligere å forholde seg til folk på barsel, for det er så mange forskjellige pleiere og jordmødre som kommer ut og inn, og alle har sitt eget syn på ting, er til å bli lettere forvirret av. Men det er jo ikke noe fasitsvar på ting. Man må kjenne litt på ting selv også. Men ikke alltid så lett midt oppi ammetåke og barseltårer:-) Det går seg heldigvis til etterhvert. Jeg måtte pumpe meg ofte i begynnelsen, for å få opp melkeproduksjonen, og hadde mange ganger lyst til å gi opp, siden de ikke var villige til å amme på det tidspunktet. Men er glad jeg ikke gav opp, for nå dobbeltammer jeg mer eller mindre.

 

Lykke til. Krysser fingrene for at dere også får fine fødsler:-)

 

 

Annonse

  • 2 uker senere...

Gratulerer med de to små!!! Og takk for at du delte historien med oss. Virker som det gikk ganske fint. Jeg gruer meg til den delen, og har håpet på keisersnitt i narkose til nå. Men ser jo at selve fødselen kan være en fin opplevelse, så kanskje jeg tør å gjøre det naturlig likevel. Tror jeg får lese mere om slike fødsler, så kan jeg manne meg opp til det blir min tur til høsten.

 

Ønsker deg en fin tid videre sammen med de to babyene dine!

Jeg hadde mye kynnere på slutten, så den siste måneden var jeg på sykehuset. En natt som jeg var på do, gikk vannet. Det var klokka 03.20. Klokka 6.08 kom første tvillingen ut og klokka 06.16 kom den andre ut. Så det gikk veldig fort. Er nå gravid igjen, og har en mistanke om at det er tvillinger igjen, så det blir spennende når jeg skal på UL.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...