et mareritt å pusse tenner!!

[Anonym bruker]

Pyse!

[Anonym bruker]

Det hele startet ved at noen reagerte med stor avsky på en far som holdt barnet nede et par ganger og pusset tenner under tvang, -hvor de i etterkant faktisk slipper å gjøre dette flere ganger.

 

Ja, hvorfor gråter de fleste barn under tannpuss? Såre gommer er jo en ting, man skal jo ikke bruke hard børste og man skal jo ikke pusse hardt. Vi er veldig forsiktige når vi pusser, men barnet gråter. Hver gang. Vi var en gang hos en øre-nese-hals-spesialist, og hun bare kunne konstatere at ingen barn i verden liker å bli undersøkt i munnen. Ungen vår skulle sjekke en forandring i leppen, og det var jammen ikke bare-bare å få til. Samt det å få sjekket mandlene. Hun lar seg undersøke hvor det enn måtte være på kroppen, men ikke munnen. Barn liker det rett og slett ikke. Så tannpuss er det vel ikke noe annerledes med, og når de er bittesmå med nye tenner, så er det i det hele og det store temmelig vanskelig å få seansen lystbetont. Det er når de blir større, og forstår mere, at man kan skryte de opp i skyene, forklare dem viktigheten osv, men det kan man ikke gjøre med en unge på ti måneder. Man må se på betydningen av ordet tvang her---

 

Altså, poenget er, at man er ikke dårlig forelder om man må gjennomføre pussen, enten ved å hode hodet fast eller hender eller hvordan man nå prøver å få det gjort. Man er derimot dårlig forelder som heller lar være å pusse tenner fordi barnet ikke liker det. I vår lille familie med vår hektiske hverdag, har vi ikke tid til å sette på tegnefilm om morgenen, såpebobler har vi sagtens ennå ikke prøvd, men vi tar tannpussen i slutten av stellet, bruker noen små sekunder der, hun hyler i vei, men når det er over er hun bare like blid og søt. Det høres mere ut som om hun gråter fordi hun blir forbannet og sint, enn lei seg eller har vondt av det.

 

Ja, huff ikke enkelt å gjøre alt korrekt etter boken med små, men jeg tror jeg har et litt annerledes syn på det ettersom jeg har jobbet med små barn i helsevesenet i noen år. Fram til barnet kanskje er to år, alt etter modenhet selvfølgelig, så vil de feks motsette seg nålestikk, uansett. For å få det gjort, så må man ofte holde barnet fast for å få det gjort, siden det har svært liten hensikt og forklare, for så å la barnet bestemme selv. Men når det blir større, så trer selvbestemmelsen mere og mere i kraft, og barnet blir også mere bevisst for seg selv. Man krampeholder ikke en femåring feks.

 

Derfor synes jeg det er komsik og snakke om at man taper kampen, og svekker barnets integritet ved å gjennomføre noe så uskyldig som en tannpuss.

 

 

[Anonym bruker]

det startet ved at noen lurte på hva man skulle gjøre når barnet nektet å pusse tennene. så var det junipappa som fortalte hva som fungerte der i hjemmet, så reagerte jeg kraftig på denne metoden.

Jeg orker ikke være med i denne diskusjonen lengre. Junipappa har sagt i en annen tråd her at han i ettertid ser han kunne håndtert saken annerledes, og var et feilskjær i hans hverdag, men at han ikke er en dårlig pappa fordet, og det bekrefter hans sønn hver dag. Det er jeg som sjokkert anonym glad for at han skriver. Fordi jeg ble veldig sjokkert over metoden, og tviler ikke et sekund på at han er en god pappa for sin gutt. Så da er jeg ferdig med saken, og håper junipappa også er det!?!

 

men tannpuss er sannelig ikke lett nei, og det er nok som du over her sier at de rett og slett ikke vil ha noe i munnen på den måten. Nå om dagen funker tulle pussing godt her! Jeg pusser, og later som jeg skvetter til hvert 4 sekund ca, så ler han seg skakk også fortsetter vi slik noen ganger til jeg er fornøyd