Liten kommentar til"jeg blir så provosert...."

[Anonym bruker]

Nå ble den listen så lang at jeg heller ville starte min egen...:-)

Alle snakker om det å "måtte jobbe".Jeg elsker yrket mitt som utøvende kunstner,og har brukt 8 år på høyere utdannelse.

Jeg har alltid ønsket meg barn,men det ville være helt uaktuelt å

slutte med arbeidet mitt selvom jeg er blitt mamma.

Ja,barna mine begynte i barnehage da de var 15måneder,og jeg er overbevist om at det er godt for dem å bli kjent med andre mennesker noen timer om dagen-og ikke minst å se at de har foreldre som trives.

Vi gjør vel alle det som føles riktig for oss og barna våre-og jeg synes kvinner bør ha solidaritet med hverandre, og støtte hverandres valg

i stedenfor å kritisere og rettferdigjøre sine egne valg.

Mvh

[Anonym bruker]

Jeg er enig:) Men å være obs på hvilke barnehager vi velger er lurt. I mange av di nye barnehagene er det alt for store småbarnsgrupper og alt for lite rom, desverre.. Jobber selv som pedagog i en og dette er til tider veldig frustrerende..

Små barn trives best i små grupper.. Men mange gode barnehager da:) Alle må gjøre det de selv føler er riktig for dem, men undersøk litt på forhånd

[Yo&La+spire]

Flott at du er så ærlig om det! Opplever ofte at mange skylder på økonomien, og det reagerer eg på....for eg tror at de aller fleste kunne tatt seg råd til å vere hjemme litt lenger visst de virkelig ville. Men om man vil jobbe, og man vet at barnet er klar for bhg så er det vel ikke noe galt i å gå tilbake til jobben:) Bare ikke klag ovet at "vi har ikke råd" når dette ikke er tilfelle!

 

(og ja, viktig å velge riktig bhg....sett mange eksempler på småbarn som ikke behandles bra i bhg....stakkars....)

[Anonym bruker]

Jeg er i den situasjonen at jeg har økonomi til å bli hjemme et ekstra år om jeg ville,og har aldri uttalt at jeg pga økonomi må jobbe.

Selvfølgelig er det viktig å finne en god barnehage og gode skoler til barna sine.

Mitt poeng er bare i denne diskusjonen at det virker som så få kvinner synes det er viktig å jobbe utover det å tjene penger-men for meg er det like selvfølgelig å ha et yrke som det er for mannen min.

Vil legge til at jeg har full respekt for dem som velger å bli hjemme-og ville aldri finne på å kritisere dem,eller påstå at barn ikke har godt av å være hjemme med mammaene sine for lenge....;-)

Hilsen HI

 

[Anonym bruker]

Det er nok endel som skylder på økonomien selv om de kunne fått det til....

 

Bare ikke glem at det faktisk finnes noen der ute som rett og slett ikke har noe valg....

[fellesferiebarn & novemberbarn]

Jeg er helt enig med HI. Selvsagt er det mange som faktisk har lyst til å gå hjemme, men ikke har råd, men som andre sier her, så er det nok noen som også kunne prioritert annerledes. Jeg var hjemme 13 måneder med eldstemann før han begynte i barnehage. Deretter jobbet jeg i 4 måneder, før jeg gikk ut i ny permisjon med minstejenta. Hun kommer til å begynne å barnehage fra høsten av, bare 9 måneder gammel og jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Jeg har lyst til å begynne å jobbe igjen, og jeg er faktisk helt overbevist over at hun ikke har vondt av å være i barnehage.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flott at mange kan velge om de vil være hjemme eller jobbe og gjør det de selv har lyst til og synes er best for sitt barn. Men nå er det nå sånn at ganske mange av oss ikke kan velge dette pga av økonomi. Og da synes jeg de som mener at det bare er tull å si tåpelige ting som at man bare må kutte ut dyr bolig,bil og andre goder, for mange av oss har ikke slike goder i utgangspunktet. Våkn opp å se at faktisk ikke alle bor i flotte hus og har bil og har et godt betalt yrke eller rike menn.(dette var ikke rettet mot HI altså, men andre som alltid påstår at det kun dreier seg om å prioritere...)Så enkelt er det nok desverre ikke. da lever dere i en verden hvor folk rundt dere har det altfor godt. Skulle gjerne vært hjemme noen måneder til, men det går desverre ikke. Går ikke rundt å er missfornøyd av den grunn, men blir lei av å stadig lese innlegg om at det kun dreier seg om prioriteringer. Da må man jo ha noe å prioritere bort!

[Yo&La+spire]

Eg er student og en mann som er innvandrer og har gått mer arbeidsledig enn han har hatt jobb de siste årene (uten noe støtte/inntekt), likevel har vi vert hjemme med D til hun var 1,5 år (og kunne vert hjemme enda lenger visst vi ville, var ikke pga økonomi først og fremst at hun går i bhg)

 

Hva har vi å prioritere vekk? Hvorfor klarer vi oss og mange andre i vår situasjon (kjenner flere som lever på en inntekt, og de er ikke spesielt rike fra før nei...)?

 

Noen få i norge har ikke råd, men de feste kan faktisk få det til! Visst de vil;) Så ikke kom her å si at man må vere rik for å kunne gå hjemme med barn, for det er det latterligste eg hører! En inntekt på 10 000 kr i mnd er da ikke mye? Vi betaler hus, mat , klær osv for disse pengene som alle andre...hvorfor må du ha så mye dyrere mat enn oss da? Eller klær?