Hjelp!!

[Anonym bruker]

Er det noen som tenker som meg?

Går bestandig fra barnehagen med dårlig samvittighet.

Er ikke kjempefornøyd med personelle, føler ikke de er intersert i kontakt med oss som foreldre, går nesten rundt å gjemmer seg føler jeg av og til. Kansje en får ett hei innimellom.

Sønnen min er 1,5 år gammel og når de skal ut lurer jeg veldig på om de tar seg tid til å ta av dongrybuksa om han har det og skifter til ullstrømpebukse og dress til å ha under utedressen og ullsokker. Det blir jo veldig ubehaglig og klumpete med dongy under slike klær.

Er det bare jeg som er slik en hønemor??

[Jordbæret <3]

Hei

 

Det er nok mange som er som deg, jeg er litt sånn jeg også. Men jeg prøver å tenke som så at de gjør så godt de kan. De har utrolig mange barn å passe på, og vi foreldre ser bare oss selv og våre barn. Vi kommer med så mange særkrav, vesla skal sove sånn og sånn, ha det på seg når hun ligger i vogna, noe annet på seg når hun er i utedress og når hun spiser må hun ha smekke og hun må ha spesiell salve i stumpen og hun må ikke ..... osv...osv.... Hvis hver forelder har fire særkrav og de har ti barn i barnehagen, da blir det førti forskjellige ting de må passe på. Neste ting blir å huske, hvilket barn var det som skulle gjøre hva...? Og som regel har det mange flere enn ti barn, og mange foreldre er fryktelig krevende og til tider sure og ufine når de slitne kommer og henter barnet sitt og oppdager at ulldressen og ullsokkene som de KLART OG TYDELIG sa fra om at måtte være på når gullet skulle ut, ikke er på fordi en ansatt ikke husket at det var dette barnet som skulle ha ulldressen på og det andre barnet som ikke skulle ha det på når temperaturen er rundt null grader og sola skinner. Det er ikke riktig hvis du føler at de ikke vil snakke med deg, men jeg må si at jeg forstår dem godt til tider. Jeg har hørt foreldre gi dem inn så hatten passer fordi gullungene ikke har spist gullerota og kanskje fått på feil sko ute. Vi kan være så utrolig sneversynte iblant.

 

Hvis du føler at det er veldig klumpete med jeans under utedressen, så kan du vel la være å ha det på når han er i barnehagen. Kle på han noe som han kan ha på seg inni utedressen uten at det betyr helt nytt skifte når han skal ut. Prøv å minimere særkravene og legg til rette for at de barnehageansatte skal lykkes best mulig med ditt barn. Vær litt rund i kantene og aksepter at ikke alt blir slik du ville ha gjort det. Når man leverer barnet sitt i barnehagen, får man noen fordeler og noen bakdeler. Bakdelen er at barnet ditt, som er veldig unikt og enestående for deg, blir en av en mengde slike unike og enestående barn. Det kan ikke få like bra oppfølging på alt som det får hjemme hos deg der du bare har dette ene barnet å følg opp. Slik er det bare.

 

Alle mennesker trenger ros iblant og i stedet for å komme med kritikk og formaninger, kan man bli litt flinkere å se alt det gode de gjør, alt de lykkes med, og gi dem ros for det i barnehagen. Det er noe med det at dersom man smiler til verden så smiler verden tilbake. Legg vekk din dårlige samvittighet, det er den som får deg til å se alt som blir feil for sønnen din, og heller fokuser på alt som er bra. Dersom gutten er i godt humør og ser ut til å trives, er jo det det viktigste, selv om han kanskje ikke har ulldressen på seg under utedressen.

 

Når det er sagt så hender det fra tid til annen at en barnehage ikke er bra, eller ikke passer for dere, da bør du finnen en annen. Min sønn gråt hver eneste dag når jeg leverte han i barnehagen da han var 2.5 år. Da jeg byttet fra en liten familiebarnehage til en stor med mange flere barn, fikk jeg en ny gutt. Han løp inn og hadde nesten ikke tid til å si ha det.