Gå til innhold

Keisersnittkampen som ikke blei en kamp likevel :-)


Anbefalte innlegg

Jeg er så glad! Fødte en gutt med akutt keisersnitt etter laaangvarig igangsatt fødsel i 2007, etter et komplisert svangerskap.

 

Dette svangerskapet er ikke noe enklere, med store bekkenproblemer, kvalme og masse migrene, og der vi bare venter på at blodtrykket mitt skal bli like skyhøyt som sist, og jeg må begynne og knaske piller for det.

 

Nytt sykehus gjorde meg motløs, jeg ønsker ikke å bli invalid pga medfødte bekkenproblemer, så da var det viktig å få en avklaring på om jeg ville få innvilga keisersnitt eller ikke.

 

Har akkurat kommet fra legekontroll på sykehuset, går der hver 14. dag nå, og sa at jeg gjerne ville ha en avklaring i forhold til keisersnitt. Jeg forklarte bekkenproblematikken min, viste til dokumentasjon fra manuellterapeut og partogrammet fra sist fødsel. Ho lytta ei stund, begynte å bla i noen papirer og sa: " Passer keisersnitt 12. juni for dere?" Jeg spurte: "Får jeg innvilga keisersnitt da?" Legen svarte: "Selvsagt, jeg har sett papirene dine. Så håper jeg at du kommer deg til 12. juni uten problemer."

 

12. juni er for øvrig 16 dager før ultralydtermin, så det passer oss fint siden jeg er sikker på at denne terminen er ei uke for sein.

 

-Og jeg som trodde jeg måtte gjennom mange runder og krangle meg til dette, men så var det så enkelt. Noen ganger uroer man seg for mye altså!

Fortsetter under...

Så flott at du også fikk det uten store problemer.

 

Jag hadde samme opplevse i Drammen. Har hatt et sterkt ønske om KS fra før jeg ble gravid, og har hatt to samtaler der før jeg ble gravid. Dette for å få snakket ut om sterk redsel for både graviditet og fødselen. Etter at jeg ble gravid så har jeg hatt samtale med JM hver 4 uke på poliklinikken. Dette har vært gode timer hvor vi har pratet masse og mine tanker og redsel rundt det hele.

De siste ukene har det toppet seg med masse mareritt, morsfølelsen mangler totalt, og jeg er redd for å bli mamma, redd for resten av svangerskapet og redd for fødselen.

 

Samtalen med JM på mandag ble mitt vendepunkt. Etter en liten prat sa JM "vent litt så skal jeg se om vi har fødselslege her nå". Så gikk hun ut, og kom inn igjen med en koselig lege etter noen minutter. Da sa de at jeg hadde blitt satt opp på KS 15. juli. Jeg holdt på å dette av stolen av glede. Tårene rant, skuldrene senket seg og den vonde klumpen i magen forsvant.

 

De siste nettene har jeg sovet hele natten uten å gråte, være redd og ha mareritt. Jeg har fått tilbake mitt gode humør og ser litt lysere på resten av sv.skapet.

 

Hurra for oss og for fantastiske mennesker på sykehusene :-))))

Hei Julie09!

Prøvde å sende deg en privat melding her, men det gikk ikke. Ser ut til at vi var på sykehuset på samme dag og fikk innvilga keisersnitt. :-)))

 

Så deilig for deg å ha fått dette avklart, jeg har også vært i utrolig mye bedre humør siden mandag. Denne gangen gleder jeg meg mer til barnet, sist gang var det så uvirkelig. Jeg sliter veldig med tankene om barselsoppholdet, merkelig nok, vil bare hjem med en gang denne gangen, så der må jeg nok gå en runde med jordmor. Har sagt ifra litt om årsakene til det allerede, men må nok ta det opp litt grundigere.

 

Ta kontakt på privat melding, vil gjerne høre litt mer om din erfaring med sykehuset. Kanskje vi kunne møtes en dag?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...