Noen med skjedefremfall som har blitt bra igjen??

[Anonym bruker]

Du siste, hvorfor tror du at du har fått fremfall da? hva plager har du?

 

Er bare 26 selv, noe dritt det her.

[Anonym bruker]

Det jeg syns høres ille ut, er at flere får beskjed om at alt er fint på kontroll..

Skulle ikke tro det var en usynlig skade..?

og greit at legene informerer..spesielt om man har merket at noe er galt selv..

 

Syns dette høres merkelig ut hele greia.

 

-meg

[Anonym bruker]

Tror det har litt med at det koster mye penger å operere... sykehusene tjener ingenting på en slik operasjon. Dessuten så er det jo "BARE" et kvinneproblem. Tviler sterkt på at en mann hadde fått beskjed om at han måtte lære seg å leve med en svær byll på penis...

Når en kvinne har feks nedsunken livmor kan avogtil hele stasen ses utenfor kjønnsleppene, når jeg kommer med min rectocele ser det selvsagt ikke så alvorlig ut som nedsunken livmor. Derfor får jeg beskjed om at det ikke ser galt ut... Jeg har en kul på størrelsen av et eple stikkende ut inni skjeden og jeg ønsker ikke gå med det resten av livet.

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 21.11

Ikke skam deg! Det er ingenting du kunne gjort fra eller til for å unngå fremfall. La legen undersøke deg, kanskje det ikke er så galt som du tror.

P.s operasjon av fremfall er en av de aller vanligste operasjoner gynokologer gjennomfører, så du er overhode ikke alene i verden ) Det ser vi på hvor mange svar som kom på denne tråden.

[Anonym bruker]

Hva er det som stikker ut inni skjeden din som er på str med et eple? Håper det er greit at jeg spør...

Er det skjedeveggen på en måte? Er kulen der konstant?

[Anonym bruker]

Anonym 21:11

Jeg har skrevet lengre oppi her, det er to år siden jeg fødte andre barnet nå og jeg oppdaget det plutselig etter jeg begynte på p-ring.

Ville bare si at jeg hadde blærefremfall rett etter første fødsel (6 år siden), en stor kul som gjorde det så trangt at jeg måtte slite med å få presset en fing oppi der... :-/

Men så plutselig forsvant den! Det har med hormoner og kniping å gjøre, og når det bare er 7 uker siden du fødte, så er det jo sjanser for at dette bare forsvinner plutselig hos deg og.

 

Det er som sagt to år siden jeg fødte og jeg håper fremdeles min skal forsvinne.. Kniper som bare det akkurat nå.. :-)

Har ikke så mye, heldigvis, ingen fysiske plager, men det er jo ekkelt.

 

Skrev forresten et lignende innlegg for noen mnd. siden, men fikk nesten ingen svar, så det var godt å se at så mange hadde svart på dette. Da er vi ikke så alene lengre. :-)

[Anonym bruker]

hvordan kjennes egentlig blærefremfall ut? man har jo et bein rett på innsiden mot magen innenfor åpningen.. Kjenner man da en kul bak dette eller? og hvordan kjennes den kulen ut? hard eller myk?

[Anonym bruker]

På meg kjenner jeg ca. 3-4 cm innenfor åpningen mot magen en kul på str. med en stor klinkekule, eller en plomme. Den er myk når du trykker på den, man kan liksom trykke den litt inn, uten at jeg har prøvd for mye på det... Den ligger lengre inne en beinet du kjenner med en gang.

Det kjennes rett og slett ut som om det ligger en vannballong bak huden inni skjeden.

[Anonym bruker]

Kjenner du den kulen i alle stillinger?

[Anonym bruker]

HI her!

 

Har vært hos lege i dag tidlig pga av fremre skjedefremfall.

Han sa at dette var svært vanlig etter en fødsel, og vil gå tilbake etterhvert som jeg slutter å amme. Jeg hadde ikke totalprolaps av blære, noe jeg trodde!! Puhhh.... Har fått henvisning til gyn. for å ta en mer nøyaktig sjekk.. siden jeg lekker litt under jogging, så kanskje jeg får videre henvisning til fysioterapeut. Men operasjon , det trengte jeg ikke sa han. Og jeg er av dem som kjenner denne kulen veeeldig godt innenfor skjedeåpningen. Man må jo stole på at legen snakker sant!

 

Jeg tror det er litt dum å "selvdiagnostisere" (eller hvordan det måtte skrives) seg selv, slik jeg har gjort, for som regel er det ikke så ille som man tror! Ta dere en tur til lege, så får dere svar! Det er jeg glad for at jeg gjorde!

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig her å skille mellom det fysiske ubehaget og det psykiske ubehaget.

Ingen lege kan overbevise meg om at det ikke er noe problem at jeg fysisk føler nedfallet såpass tydelig. Han kan derimot gjerne fortelle meg at det ikke er så alvorlig, eller helt vanlig. Men det vet jeg jo fra før av

 

Vi burde i alle fall alle sammen prøve å eliminere bort det psykiske ubehaget. Det sitter jo bare i hodet. Som min samboer sa for å trøste. " Jeg har en ballestein som henger lenger ned enn den andre, og dessuten har jeg en rynke på tissen. I likhet med det er ikke kulen i skjeden din noe å lage rabalder for."

[Anonym bruker]

Totalprolaps av blære har du ikke nei, det kunne jeg sagt med en gang. Da hadde den i såfall dekket hele skjedeåpningen din, og gjerne kommet ut også.

Operasjon sier de selvsagt at du ikke trenger, for man gjør jo strengt talt ikke det før ting henger på utsiden. Men om man er fysisk (eller psykisk) plaget, burde man få gjort noe med det, selvom tilstanden gjerne ikke er så alvorlig.

 

[Anonym bruker]

Hehehe, samboeren min har masse rynker på tissen... :-))

[Anonym bruker]

Så herlig sagt av samboeren din.=)

Min trøster også , men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har forklart i detalj hva det er jeg har der nede... Har bare sagt at fødselen "ødela" underlivet mitt og at jeg sliter med det.

Han syns jo jeg overdriver litt da, men som sagt så vet han ikke akkurat hva det er jeg sliter med.. Han sier at han ikke merker noe under sex, så da gjør det ingenting.

 

[Anonym bruker]

Jeg har til og med mistet melken i brystene fordi jeg har bekymret meg slik over dette her. Trist =(

[Anonym bruker]

Ja, det var jo vanvittig trist! Hvor lenge siden er det du fødte da? Og hva slags plager har du?

[Anonym bruker]

du som var hos lege idag, fikk du diagnosen cystocele?

[Anonym bruker]

Jeg har også bestemt meg for å operere. Jeg må i tillegg operere dårlig syarbeid etter fødsel, så jeg må mest sannsynlig ha en perineumplastikk i tillegg.

Skal til gynekolog om en to ukers tid og høre om mulighetene, for slik som dette orker jeg ikke å gå.

 

Hos meg er det faktisk så ille at jeg ikke en gang kan le uten å kjenne at det presser nedentil. Om jeg ikke kniper før jeg hoster for eksempel så føles det som om alt skal rase ut der nede.

Har dere det slik også?

[Anonym bruker]

Har tenkt litt...

 

Det er jo ikke så rart egentlig at legene sier det ikke er fremfall, med tanke på hva de har sett innimellom. De har sett urinblærer, livmorer og tarmer virkelig på vandring ut gjennom skjedeåpning. Så når jeg kommer der med mitt så og si usynlige "fremfall", så må de nesten le og si du har iiiingen fremfall kjære lille venn.

Men det blir jo litt feil det også da... For som vi alle vet så finnes det GRADER av fremfall. Man behøver ikke å ha den værste graden før det blir plagsomt liksom.

 

Noe dritt er det iallefall... Prøver å være positiv, men må ærlig innrømme at jeg savner mitt tidligere underliv.

Hadde aldri i min villeste fantasi faktisk trodd at man KUNNE bli ødelagt nedentil av en fødsel. Man hører jo om de som ikke tør å føde fordi de er redd for å bli ødelagt nedentil. Jeg tenkte aldri i de baner.. lo litt av de som var så prippen og redd for sånt. Men det var før jeg visste at man faktisk kan bli ødelagt. Og da snakker jeg ikke om en litt for vid skjedeåpning, et arr eller to, en litt for vid vagina.. men at man rett og slett får tarmen inn i skjeden ved avføring, eller at blæren faller nedi. Hadde aldri hørt om det før, og det skjedde selvsagt meg.

 

Eneste jeg orker å fokusere på nå er at jeg en dag skal operere dette bort, og bli noenlunde normal igjen.

Det tar bort mye av gleden med å bli mor av å ha det sånn. Har hatt det så tungt innimellom at jeg har følt at babyen ikke var verd det.. at jeg skulle ønske jeg aldri hadde født den. Og det er FÆLE tanker.

[Anonym bruker]

DET innlegget kunne jeg skrevet selv! Alt sammen.

Kjenner også igjen tanken om at det ikke var verdt det. Hender jeg angrer hele barne-prosjektet.

Savner så til de grader gamle meg som løp lett og ledig ut av huset og opp på fjellene. Hele kroppen vil det. Bare ikke underlivet.

Igår var første dagen siden fødselen jeg klarte å la være å gråte. Hurra liksom.

Hvor lenge er det siden din fødsel? Det er sju uker siden min.

Tørr ikke håpe det blir bedre. Tørr bare håpe jeg vil bli mindre plaget. Operasjon lyser som et håp i det fjerne. Er veldig nervøs for at de ikke vil innvilge det.

 

Det værste er nå man snakker med venner med barn som nikker anerkjennede til at det er tungt den første tiden. Ha! Hvis jeg bare hadde søvnmangel og barneskrik å bekymre meg for skulle jeg vært lykkelig!

 

Vel. Vi må bare klare å leve med dette et år. Jeg har funnet ut at det er på tide å ha sex. Jeg trenger noen positive opplevelser med underlivet mitt. Ellers blir det et hat-objekt.

[Anonym bruker]

Det er 4 måneder siden fødselen min, og jeg har fått fremfall i ettertid jeg. Så jeg er litt bekymret. Føler det blir værre og værre...

Merket ikke noe til det før etter ca 8 uker etter fødsel.

 

Jeg vil trimme, jeg vil løpe, hoppe og sprette. Men det går ikke. Da føles det som om alt skal ramle ut der nede...

 

Jeg er 25 år, jeg kan ikke ha det sånn.

 

Er så jevla forbanna nå. Hadde aldri født hadde jeg visst dette. Faen heller. Vil ha tilbake livet mitt.

[Anonym bruker]

Huff. Godt og vondt at andre unge jenter har det som meg.

Jeg fikk min skade ved tang-fødsel, så litt annerledes, men resultatet er like frustrerende.

 

Har du pratet med fastlegen? Jeg tror det er lurt å " melde seg inn i " operasjonskøen allerede nå. Tror det er bra for psyken. Det skal i alle fall jeg.

 

Men jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at de må operere så unge mennesker som oss selv om vi ikke har alt hengende utenfor. Ellers kan vi true med å bli deprimert og sykemeldte. Det koster samfunnet mye mer enn en operasjon i det lange løp.

 

Og det er visst en enkel rutineoperasjon. Tar type tre kvarter. Og med få komplikasjoner. De få menneskene jeg har lest om som har gjort dette er veldig fornøyde.

 

I mellomtiden har jeg lest at man kan bruke ovesterin-krem i skjeden. østrogener kan stramme det opp litt. Og det mangler man i større eller mindre grad når man ammer.

 

Jeg har prøvd å tenke ut hva man kan gjøre av aktivitet. Tror sykling er innenfor rekkevidde. Kanskje noe yoga/core/pilates-greier. Og turer på flatt terreng. (Jeg bor i Bergen og det er ikke spesielt stas å gå i nedoverbakker.)

Jeg pleide å løpe over fjellene med samboer. Håper å gjøre det igjen en dag.....

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig glad for denne tråden, at vi er mange!

Og jeg forstår at jeg har mye mindre grad enn mange av dere, så jeg tror jeg skal slutte å tenke på det en stund. Jeg har skrevet lengre oppi her og, jeg har en kul på str. med en stor klinkekule/liten plomme, og den er ikke fysisk plagsom, bare litt ekkelt å vite om og kjenne.

 

Syns heller ikke legene skal avvise unge damer som har det i liten grad. Kanskje de burde lese denne tråden her? Ingen har blæren hengende utenfor, men nesten alle har problemer i en eller annen grad, og det må de jo ta seriøst!! Det finnes alltid noen som har det verre, men det kan vi jo ikke tenke på hele tiden.

Og jeg tenker, folk oprerere brystene, nesen, fettsuger og andre "unødvendige" ting hele tiden, da må man jo få operere et ødelagt underliv grunnet fødsel? Kan ikke skjønne annet...

 

Dette ble sikkert usammenhengende, jeg vil bare gi alle en klem og ønske dere lykke til videre! Dere som går til lege må oppdatere!! :-))

 

[Anonym bruker]

Må bare si at sex hjelper. En stund etter sex føler jeg meg faktisk helt normal der nede. Er tydelig at sex "dytter" ting på rett plass. Så det anbefaler jeg virkelig.

 

Også må jeg bare si som en trøst til dere som feks sliter med fremre veggsfremfall, vær glad for at din bakre skjedevegg er på plass.. Også omvendt til dere med bakre skjedeveggsfremfall.

 

Jeg har nemlig fremfall av begge skjedeveggene. Føler meg veldig ødelagt.

Syns også livmortappen henger lavt, så jeg engster meg en del for livmorfremfall i tillegg, selvom jeg har fått vite på kontroll at den henger der den skal.

 

 

[Anonym bruker]

og det er forskjell på hvordan man takler dette. Noen tenker pyttsann, og kunne ikke brydd seg mindre, mens andre føler de får livet ødelagt. Jeg er en av de...

Har alltid hatt litt angst for sykdommer, og setter pris på å være frisk. Sliter enormt psykisk ved tanken på at jeg ikke er frisk,,,

 

Og selvsagt er det et problem at jeg føler fremfallet så fysisk også. Hadde vært lettere å la være å tenke på det omjeg ikke hadde kjent noe til det. Har faktisk hørt at det er de færreste som har plager med skjedeveggsfremfall, så selvsagt måtte jo jeg værre en av de som plages skikkelig med det.

 

På den fremre veggen har jeg en liten myk klump som gjør at jeg har følelsen av at "noe er der" hele tiden. Føles som om hele veggen er veldig slapp inni der... Jeg må tisse ofte, svir litt nedentil, klarer ikke holde meg så lenge.. Føles litt som urinveisinfeksjon faktisk. Disse symptomene kom etter at den fremre veggen min "falt".Merket nemlig godt når den gjorde det en stund etter fødsel.

 

Den bakre skjedeveggen har en slags utposning, og er svært tynn. Det heeender at jeg sliter med avføringen, men det går heldgivsi stort sett greit med den, men merker at veggen er for tynn. Gir ikke motstand på en måte...

 

I tillegg til dette har jeg en slags nedpress følelse som kommer og går litt. Når jeg løper, hoster, ler føles det som om skjeden skal "dette ut."

 

Alt dette skal jeg skrive ned på et ark og snakke med gynekologen om når jeg skal der om en to ukers tid.

 

Noe må jo gjøres i forhold til dette...

 

Selvom det er godt å ha et sted å dele erfaringer, og syte litt så må vi prøve å ikke psyke hverandre ned.

Jeg føler meg myye bedre når jeg leser om andre som har fremfall og som ikke bryr seg stort om det. Det er jo noe i det at et problem blir større når man ser på det som et problem.

 

Så dere som ikke har fysiske plager med fremfallet, vær glad for det! Vit at det finnes de som sliter. Det kan jo være en trøst at du slipper det iallefall.

Skulle gitt en lillefinger for å slippe plagene med dette her..

Urettferdig at jeg fikk det i det hele tatt, og urettferdig at jeg har plager med det.

 

Det er i allefall SUPERVANLIG å ha fremfall.