vil men samtidi vil jeg ikke

[lykkelig<3 1 sønn:)]

for ca 9 mnd siden hadde jeg en spontanabort, og måtte ta inngrep.

noe jeg tok ganske tongt.

nå ønsker jeg å prøve på nytt å få barn, men er så redd for å miste igjenn..

noen som har misstet før og vært livredd for at det skal skje igjen, som kan gi meg noen råd om hvordan man holder oppe håpet?

 

har også hørt at stress kan påvirke slik at det er lettere og miste, og jeg stresser hele tiden. klarer liksom ikke slappe av, så er så redd for at det var derfor jeg mistet sist..

[Håp om oktober]

Jeg har mistet to ganger, men er nå gravid 9+5.

 

Min erfaring er at man er sterkere enn man tror.

 

Jeg hadde samme tankene som deg etter min første SA, som de trodde var en exu og som jeg fikk cellegift for, men som antagelig var en MA. Det var en utrolig tøff periode.

 

Gravid igjen nå ettter enda en SA i høst og det har vært noen lange uker. Har aldri helt turt å tenke at dette faktisk kan gå bra. Tankene om at det kanskje er noe galt med meg som gjør at jeg mister ligger i bakhodet hele tiden. Samtidig som at fornuften sier at hvis halvparten av alle kvinner mister en gang i løpet av livet, er det ikke så rart om det skulle skje meg to ganger. Det er veldig vanlig å miste, men det gjør det ikke mindre vondt når det skjer en selv. Det er ingen trøst, men det er tross alt realiteten!

 

Og tross alt er dette den eneste måten å gjøre det på hvis vi vil ha barn. Og det vil du vel? Utredning får man ikke før man har mistet tre ganger, med mindre man betaler for det privat.

 

Jeg fikk UL i uke 8 pga min historie og fikk da se en 16 mm med bankende hjerte. Har ikke helt klart å senke skuldrene, men har et stort håp!

 

Skal på ny UL i uke 12. Håper jeg blir helt beroliget da.

 

Mitt beste råd er å forsøke å ikke la det styre livet ditt. Tross alt går det bra for de aller, aller fleste til slutt. Og vi som har mistet blir antagelig en av verdens mest takknemmelige foreldre! Så pust med magen og ta en dag av gangen. Vi må gjennom disse ukene før det eventuelt kan gå bra! Prøv å finne på koselige ting som får tiden til å gå. Og som får tankene bort fra graviditeten og angsten.

 

Det med stress skal du heller ikke tenke på. da de fleste aborter skjer fordi embryoet ikke er levedyktig (kromosomfeil, misdannelser etc).

 

En venn av meg sa så fint at "Man kan ikke angre på at man har vært glad, men man kan angre på at man ikke var det"