Misunnelig på dere med nok melk:-(

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som akkurat har blitt 6 mnd, som jeg så gjerne skulle ammet til han ikke ville mer selv. Men, jeg har jo nesten ikke melk!!

Er så utrolig lei meg for det, lillemann er jo så glad i pupp også, og jeg stor koser meg når jeg ammer han, men der kommer ikke melk.

Jeg aner jo ikke hvorfor det har blitt sånn, jeg har pumpet, lagt han til veldig ofte og tatt imot alle råd som har blitt gitt til meg, men det kommer uansett ikke mer......:-(

Fra han var ca 6 uker, har vi hatt det rimelig tøft med kolikk, det var en tid jeg ikke unner en sjel, men nesten på dagen 3 mnd ble var det over, utrolig nok!! Jeg var jo naturlig nok forferdelig stressa og rådvill i den tida dette stod på, og overskudd var ett fremmedord, men allikevel greide jeg og holde ut amminga, noe jeg er utrolig stolt over å ha greid. Melka kom jo i strie strømmer mens det her varte, selv om jeg var helt på felgen uten krefter. Hva skjer da, når jeg begynner og komme meg litt ovenpå igjen? Jo, da minker produksjonen enormt på kort tid, uten at jeg skjønner noe av det!! Er ikke det forferdelig merkelig??

Jeg ønsker jo av hele mitt hjerte og kunne gi min sønn den beste start i livet, og har overhodet ingen lyst til å slutte med amming!

Vær så snill, er det noen som har en forklaring og kan hjelpe meg???!

 

Hilsen fortvilet mamma

[Anonym bruker]

kjære deg! du har da virkelig gitt sønnen din den beste starten på livet selv om du nå holder på å miste melka:) skjønner det ikke er noe gøy dette, men det er desverre ikke noe du kan gjøre noe med. bortsett fra å drikke messe vann, pumpe hver 3. time, drikke amete og de andre rådene som de sier skal fungere( ingen fungerte for meg). min lille er snart 5 mnd og jeg har aldri hatt nok melk bortsett fra de første ukene. det startet med at han måtte ha tillegg på kveldene( sov i 9 timer fra han var 2 mnd, så lagret litt til natta). nå får han erstatning 3-4 ganger per døgn. får mat ca 6 ganger i døgnet. så dvs at jeg har nok melk til bare 2-3 hele måltider, men har overhodet ingen dårlig samvittighet for dette! han får MASSE kjærlighet og kos uten amminga, så det er min minste bekymring! nyyyyt heller barnet ditt istede for å stresse med dette. det hjelper i hvertfall ikke!

 

lykke til:)

[Lølle]

Kjære fortvilet mamma: først og fremst: jeg føler meg helt sikker på at du både har gitt, og gir, sønnen din den beste starten han kan få i livet, uavhengig av om du har nok melk eller ikke!!! Ut fra innlegget ditt, er det lett å se at du er en hengiven og omsorgsfull mor, og det er det som teller! Og som min mor gjentatte ganger har sagt til meg når jeg har slitt med amminga: det har vokst opp mange flotte mennesker som aldri har fått en dråpe morsmelk...

 

Når dette er sagt, skjønner jeg utrolig godt at du er fortvilet!!! Jeg har selv en kjempeskjønn datter på snart 5 og en halv måned, og i løpet av hennes korte liv har jeg fått "hilse på" det meste som finnes av ammeproblemer. Problemene startet på sykehuset: jenta vår fikk gulsott, og ble slapp og lite sugevillig. Hun hadde veldig vanskelig for å klare å få tak på puppen. Jeg endte til slutt opp med brystskjold, noe som fungerte greit, men det var et lite helvete å klare å bli kvitt det. Når snuppa var en og en halv uke hadde jeg brysbetennelse pga for høy melkeproduksjon, og at snuppa ikke fikk tømt brystene godt nok ved amming. I tillegg til store startproblemer med amminga har jeg opplevd problemer med for mye melk, for lite melk, brystbetennelse, uttallige og smertefulle episoder med tilstoppa melkeganger og sopp på puppene. Føler jeg har vært ganske så uheldig når det gjelder det med amminga, har liksom vært borti det meste som er av problemer i den forbindelse. Så det er kun min egen ukuelige stahet som har ført til at snuppa ikke har fått en dråpe morsmelkerstatning i sitt liv. For jeg skal love deg at jeg har grått mang en tåre underveis, og vært helt på nippet til å gi opp amminga uttallige ganger. Jeg har følt meg helt fortvilet bare ved tanken på å måtte slutte å amme, jeg kunne hylgrine bare ved tanken, når jeg i perioder var nære på å gi opp. Spesielt brystbetennelse og tette melkeganger og smerter/klumper i brystene har vært mitt største problem. Erfaring gjør med andre ord at jeg forstår din fortvilelse fullt ut!!!

 

Tanken på å kanskje måtte gi opp amminga gjorde meg fortvilet fordi jeg , i likhet med deg ikke ønsket å gi opp amminga. For det ene er det veldig koselig å amme, det gir veldig fin nærhet til barnet, det er lettvint, det beste i forhold til barnets immunforsvar, billig osv osv. Men en grunn til at det også er vanskelig å akseptere å måtte gi opp amminga, er at det er så stort fokus på amming i dagens samfunn. Fokus på amming er vel og bra, men ikke når mødre faktisk føler seg som mindreverdige omsorgsgivere fordi de ikke, helt eller delvis, kan gi barna sine brystmelk! Å være, eller ikke være en god mor, har ingen ting med amming eller ikke amming å gjøre!!! Det er ihvertfall min mening! Men jeg vet at det er lett å si det, for jeg og følte at jeg ikke gjorde det beste for min datter hvis jeg ikke fikk til å amme henne. Og dette har gjort at jeg har holdt ut. Og i dag går det heldigvis strålende med både amming, pupper og melkeproduksjon, til tross for masse slit, strev og tårer...

 

Med oss har det med andre ord gått bra til slutt. Men nå som jeg har fått de verste ammeproblemene litt på avstand, spør jeg meg selv: Jeg har klart å fortsettte med amminga, men på bekostning av hva? Jo, til tider har jeg vært så sliten av alle ammeproblemene at jeg ikke har følt at jeg har hatt overskudd til annet enn melkestyr og å ta meg av snuppa mi. Overskudd til meg selv, venner eller mannen min, har vært et fremmedord i perioder. Og selv om jeg har brukt det overskuddet jeg har hatt på min elskede datter, har jeg til tider følt meg så sliten at jeg ikke har kunnet glede meg fullt ut over den skjønne tulla mi og alt som har skjedd av utvikling og sånn. Nettopp fordi jeg har vært så oppsatt på å fortsette å amme, fordi jeg ville følt meg som en dårlig mor hvis jeg måtte gitt det opp... Men strengt talt er vel det å være en god mor synonymt med å være en omsorgsfull og oppofrende mor som gjør det beste for sitt barn, eller det hun mener er det beste for sitt barn. Og hvis man ender opp med å bli helt utslitt pga problemer med amming, gagner ikke det noen, hverken mor, barn eller andre i den nære omgangskrets. Og det er det vel ikke verdt?

 

Huff, dette ble et langt innlegg. Men det jeg prøver å si, er at man må vurdere amming opp mot den prisen man må betale for det! Har man prøvd, men ser at det av en eller annen grunn ikke fungerer, skal man hverken føle seg skyldig eller som en dårlig mor hvis man må gi opp amminga.

 

Videre har jeg som nevnt slitt med lite melk selv i perioder, som følge av nedsatt melkeproduksjon etter brystbetennelse. Vil bl.a henvise deg til tips for økning av melkemengde på ammehjelpen.no. Ellers er det viktig å vite at du ikke kan miste melka over natta, og de aller fleste kan klare å få opp melkemengden over tid. Men det er veldig viktig å få nok søvn og hvile, og at du prøver å slappe av best mulig, da stress hindrer utdrivningsrefleksen, noe jeg både har lest, og opplevd selv. Hvis jeg er stresset, kan jeg oppleve å ikke få ut en dråpe melk, og jeg vet at jeg har mer enn nok melk (er en av de som har fryser'n full av melk da jeg har litt høyere produksjon enn det snuppa spiser). Ellers er det et faktum at barnet klarer å få sugd mere melk ut av brystet, enn det vi får ut ved å pumpe oss. Et tips her kan være at når du pumper for å øke produksjonen, så kan du først pumpe, så håndmelke deg tilslutt, når du ikke får ut noe mer med pumpa. Da er ihvertfall min erfaring at man kan få ut endel ekstra sånn sett. Forøvrig kan du evt få utskrevet resept på nesesprayen "Syntocinon". Denne nesesprayen inneholder hormonet oxitocin, som utskilles under amming, og som hjelper på utdrivningsrefleksen. Tilføring av dette hormonet er til hjelp for endel, både i forbindelse med amming og pumping. Har lest at enkelte eksperter mener at selve preparatet ikke har virkning, men at det er den psykologiske effekten ved at vi tror at det skal hjelpe, og at vi derfor slapper mer av, som fører til at melka renner... Uansett, preparatet skal være ufarlig, så det kan jo være verdt å prøve, synes selv å ha hatt effekt av det!

 

Ellers er det jo sån at vi har større melkeproduksjon på morgenen enn på kvelden. Jeg hadde en periode hvor jeg enkelte kvelder ikke hadde nok melk til jenta mi; hun kunne ligge ved puppen i evigheter, men ble aldri mett og fornøyd. Løsningen ble å pumpe ut ekstra melk om morgenen, f.eks mellom to amminger, eller pumpe den andre puppen hvis hun bare tok en pupp til et måltid, for så å gi denne ekstramelka på flaske på kvelden de gangene det var behov for det. Men da ammet jeg henne først, sånn at jeg fikk gjort mitt for å stimulere melkeproduksjonen før jeg ga henne flaska.

 

Til slutt må jeg få si at det er nok helt normalt at melkeproduksjonen svinger litt. Eller: det kan vel like gjerne være behovet til ungen som varierer. Det er jo ganske vanlig at ungene plutselig har "appetitt-hopp", og at de plutselig trenger mere mat, og at man derfor må ha økedager for å få opp melkeproduksjonen. Snuppa mi hadde jevnlige økedøgn i begynnelsen, til tider kunne det være nesten hver annen uke. Da spiste hun utrolig ofte, og var veldig sutrete og misfornøyd mens dette sto på. Men etter noen dager var melkemengden min økt, og jenta ble blid, mett og fornøyd igjen.

 

Håper at noen av rådene kan være til hjelp. Og dessuten: om du ikke skulle ha nok melk, så trenger du jo ikke kutte ut amminga av denne grunn!!! Prøv å slappe av, så skal du nok se at den lille gutten din får melk ut av brystene dine! Og skulle du måtte gi opp amminga er du på ingen måte noen dårligere mor av denne grunn!!! At du har tid, overskudd, kjærlighet og omsorg for gutten din er det som teller! Og du har tross alt fått gitt gutten din morsmelk i den første delen av livet hans, og det er vel de første fire månedene som er de viktigste hva immunforsvar osv angår.

 

Lykke til uansett hva det blir til, og vit at det akkurat du gjør, som er best for deg, er det som er best for din gutt!!!

 

[lillenetha]

Så heldig du er som har ammet gutten din så lenge. Jeg ammet tulla mi frem til hun var 1.5 mnd jeg, da var det stopp. Hun var rett og slett ikke fornøyd. Men nå får hun mme og er kjempe fornøyd, og det er det viktigste. Men hun får like mye nærhet, og hun ligger tett inntill bringa mi når hun får flaske og hun storkoser seg!

[tigerpus]

Mulig du syns jeg kommer med råd du har hørt før, og/eller stiller teite spørsmål, men må gå gjennom dette grundig for å hjelpe deg. Ikke ta det ille opp.

 

For det første: Hvordan vet du at du har lite melk?

 

(slappere pupper betyr ikke for lite melk, bare stabilisert produksjon)

(utpumpet mengde sier ingenting om hvor mye melk du har. Svært mange klarer å pumpe lite i forhold til hvor mye babyen suger)

(baby som vil ha veldig ofte på kvelden er heller ikke et tegn på at du har for lite melk. Det er helt vanlig, og er en måte å få nok energi til natta på)

 

Videre, du sier du legger ham til ofte. Hvor ofte?

 

Og hvor ofte gir han signaler på at han vil ha? Med signaler mener jeg sutting på fingre, uro, virring med hodet. Er som regel sultne i god tid før de gråter etter mat.

 

Har han gått ned i vekt, eventuelt stagnert vektoppgang _over tid_?

 

Har han våte bleier?

Tørre bleier er ikke bra. Skjer selvsagt i blant, men ikke mange etter hverandre, da bør man ta babyen med til lege med tanke på uttørring, det kan være alvorlig. (hos nyfødte er manglende bæsjebleier et bedre tegn på uttørring)

 

Drikker du ammete?

 

Drikker du så du ikke er tørst?(både for mye og for lite væske kan hemme melkeproduksjon, drikk deg utørst)

 

Hviler du masse dag og natt? Hvile og nedstressing er essensielt for å øke produksjonen, spesielt i en slik kritisk fase.

 

Har du vært i kontakt med ammehjelpen(ammehjelpen.no)?

 

Ønsker deg og alle andre som sliter lykke til!

[lille knerten]

Skjønner at du har lyst til å fortsette for barnets skyld, men helsesøsteren min sa at hvis jeg GIDDER å fortsette å amme så er det veldig bra, men så lenge mm har vært hovedkilden til mat fram til 6 mnd så er det godt nok i massevis:)

 

Du har så absolutt gitt han den beste starten han kan få, ikke la noen innbille deg annet. Tenk på alle barna som får mme fra fødsel av. De klarer seg like bra som alle oss andre:)

 

Man kan få nærhet med barnet ved å gi flaske også

 

Tror at så lenge du fortsetter å legge barnet til puppen så vil produksjonen fortsette.

 

Lykke til:)