Gå til innhold

Tenker dere på fødselen?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har tenkt på fødselen, men ser ikke noen grunn til å grue meg..

Tenk på alle de som har klart det før oss.. Og på de som fødte i en høystakk for mange 100 år siden og gikk rett tilbake til slåtten etterpå.. De hadde verken jordmødre, leger, smertestillende eller noe utstyr.. De klarte det! :)

Det er nok større pingler enn oss som har klart det.. Og jenter helt ned i 12 års alderen har klarte det..

Og vi må gjennom dette.. Ingen vei tilbake nå.. Og så fort vi får se det lille nurket, så har det nok vært verdt alle smerter og tårer! :)

Ingen grunn til bekymring.. Dette skal gå så bra :)

må si at jeg i utgangspunktet ikke var så veldig bekymret over fødselen.. en kan aldri forestille seg hvordan det blir likevel og så mange har gjort det før, så tenker at det må vel jeg også klare med god støtte og veiledning av en god jordmor(forhåpentligvis;))... selv om det kommer til å bli en smertefull og sinnsyk opplevelse på både godt og vondt?!

meeen nå har jeg fått en god del bekkenplager.. avansert bekkenløsning som det står i sykemld.. så jeg bekymrer meg mer nå i forhold til hvordan bekkenløsningen vil prege fødselen og tiden etter, enn det jeg i utgangspunktet gjorde...mange som har fått store plager etter fødselen, så håper jeg slipper det..

venninnen min sier at å føde var en fantastisk opplevelse så håper vi blir sittende igjen med samme inntrykk..;) kanskje ikke i de første dagene etter,men.... ;)

Jeg GLEDER meg til fødselen!! Det er en så sinnsykt opplevelse at jeg gleder meg veldig til å få oppleve det igjen. Å nei, jeg var ikke neddopet under forrige fødsel slik mange ymter frempå når jeg sier jeg gleder meg :-) Brukte ingen form for smertestillende. Tenker ikke så mye på dte, men når jeg gjør det gleder jeg meg :-)

Annonse

Du er nok ikke den eneste som gruer deg til fødselen. Det er nok ganske så normalt og mange som gjør det også. De fleste jeg kjenner gruet seg men når de kom på slutten var de så lei at de bare ville ha babyen ut. Jeg forstår deg godt og tror jeg har det litt på samme måte. Har alltid vært redd for fødsel og det er sikkert takket være alle som liker så godt å forteller om sine fæle fødsler. Jeg har til nå klart å "holde meg oppe" med fysisk trening. Tror at det vil gå lettere hvis jeg er i god form. Har lurt litt på samtale i forhold til fødselsangst jeg også men vet egentlig ikke om jeg vil vite så mye om hva jeg skal igjennom. Har en flink jordmor som jeg har snakket litt rundt temaet med då. Prøver å tenke at alle andre kommer igjennom dette så da gjør jeg også det. Hvordan synes du samtalene på sykehuset er? Får du noe utbytte av det?

Jeg føler jeg får veldig utbytte av samtaler for fødselsangst på sykehuset. Veldig godt å få forsikringer også om at de tar hensyn til det som er viktig for meg, samt at de er ekstra tolmodige og hensynsfulle.

Vi har også funnet ut at hvis jeg føler jeg ikke takler fødselen så skal de sende meg til ks (så sant fødselen ikke er kommet for langt og babyen står i fødselskanalen for da er det for sent). Veldig betryggende å vite!!!

Vi har også snakket mye om hva mine frykter osv.

Nå går jeg faktisk til svangerskapskontroll hver 14 dag på sykehuset for å bli kjent med flest mulig av jordmødrene som jobber der, slik at jeg vil møte ei som er "litt kjent". (jeg tilhører et lite sykehus)

Vet også de skal ha møte sammen når det nærmer seg min fødsel slik at de skal gå igjennom mitt ønskebrev og oppdatere seg på hvordan gjøre det best mulig for meg.

Så jeg har et UTROLIG utbytte av disse samtalene...og de gjør helt klart at jeg sover bedre om natta for å si det sånn. Føler meg veldig tatt på alvor og ivaretatt!

noen ting gruer jeg meg til..de samme tingene som jeg gruet meg til sist å det var det siste jeg tenkte på under fødselen..gruer meg ikke til å få vondt for det går jo over og kan jo få noe for det skulle det bli for vanskelig å takle..men det å være så hjelpesløs å blottet det gruer jeg meg til..sist kunne jeg ikke brydd meg mindre om det for jeg var så fjern av all smerten som var uutholdelig og var vel det som var verst...gruer meg aller mest til tilstanden nedentill etter fødselen for sist kunne jeg ikke sitte på 14dager...har ikke lyst ti det en gang til...men alt det og mye mer er jo vært det=)heldigvis..gleder meg til å opplevelsen av å få føde en gang til...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...