Dere som enda er hjemme med barna... Ang. stimuli.

[Anonym bruker]

Hvordan får dere aktivisert ungene? Jenta mi er 14 mnd og meget aktiv. Meget sosial, og utrolig kvikk for alderen. En dag hjemme med oss så kjeder hun seg uansett hvor mye vi leker og herjer. Vi har ikke sjans til å få stimulert henne på samme måte som i barnehagen. Hvordan klarer dere dette dag etter dag? Har dere barnet i åpen barnehage eller slike ting sånn at ungen får utløp og ikke minst får vært sosiale?

Jeg tror ikke det er bare sunt for unger å være hjemme med mamma heller, man har ikke sjans til å få stimulert ungene slik som de blir i barnehagen.. De er jo faktisk ikke babyer lenger!

[Gjest]

Er heeelt likt her!!Tenker det samme som deg.. De fleste må nok gå i åpen bhg med dem. Jeg lurer på å prøve det nå denne uka en dag eller to for å se...Hvertfall stikke innom å se hvordan de har det..

[Anonym bruker]

Jeg er fortsatt hjemme med snuppa mi. Fram til hun var 15 mnd var jeg hjemme med bare henne og vi storkoste oss. Nå har jeg begynt å ha 2 dagbarn 3 dager i uka.

Det er helt klart at det kreves mer etterhvert som de vokser. De er ikke fornøyde med bare å sitte på fanget lenger nei!

Men jeg synes heller ikke at det er sånn at man mååå sende dem i barnehagen, barnehagen er ikke eneste mulighet for stimuli og aktivitet. Kanskje får de mer stimuli i barnehagen, men de får mer omsorg hjemme. Også blir det litt hva man gjør det til også.

Min jente er også veldig sosial, aktiv og tidlig utviklet og har lenge likt å være sammen med andre barn. Vi har gått i åpen barnehage en dag i uka fra 10-15 mnd. I tillegg går vi på babysvømming 1 ettermiddag i uka. Før jeg ble dagmamma var vi sammen med andre med jevnaldrene barn minst 1 gang i uka, så hun har hele tiden fått vært en del sammen med andre barn. Og når jeg sier "være sammen med andre" så mener jeg ikke å gå på cafè sammen, men være hjemme hos den ene så ungene kan leke sammen på gulvet mens vi voksne sitter på gulvet med dem.

De trenger også å være en del ute og få frisk luft og nye inntrykk. Etter min mening er det viktig å ikke bare ha dem ute i vogna når de skal sove, men også la dem oppleve ting ute selvom de er små.

Hvis man velger å være hjemme lenger med barnet sitt så må man nesten se på det som en jobb i seg selv. Man må regne med å bruke en god del av dagens timer på å lese billedbøker, pusle puslespill, bygge duplo og grave i sandkassa. Men man må heller ikke overaktivisere de små. Noen har et litt for høyt krav til seg selv synes jeg. Heller ikke barnehagen aktiviserer barna hele dagen lang. Det er også viktig å lære å finne glede i å holde på med ting på egenhånd og lære seg at det ikke skjer noe hele tiden.

[Ranveig R]

Nei, dei er ikkje babyar lenger. Men eg kjenner eg blir litt provosert av deg her, HI. La meg snu litt opp-ned på ting:

 

Kva er det egentlig barnehagen tilbyr som ikkje er mulig å få til heime?

 

- andre ungar? (her er dei to søsken, og viss vi ikkje er open bhg på nokre dagar er vi saman med andre med ungar i tilsvarande alder, som regel 3 dagar i veka)

- måltid? (vi et vi som er heime og - og ungane får vere med å lage mat/klisse med deig osv kvar dag)

- hobbyaktiviteter? (i løpet av dei par siste vekene har vi malt lerretsbilete, laga fastelavnsris, diverse dekorasjonar + masker til karneval, og teiknesakene er framme så å seie kvar dag)

- utetid? (eg har bygga ein stor sandkasse som eldstemann elskar å leike i, og vi har stor plass ute der lille kan tråkke rundt med gåvogna si/krype rundt og utforske alt mulig - og her er fint og trygt å gå tur i utmarka som er rett utanfor døra)

- pedagogisk opplæring? (eg har ikkje pedagogutdanning, men har likevel stimulert 3 1/2-åringen nok til at han er veldig sterk språkleg, og han KAN veldig mykje (får stadig skryt av utdanna pedagogar). vi les mykje bøker og snakkar saman om ting som opptar han. Lille er berre 16 mnd enno, så eg les bøker tilpassa alderen med ho, og hjelper ho til å utvide ordforrådet sitt. I tillegg syng vi mykje, og eldste vil ofte ha samlingsstund - og då gjer vi det)

 

Eg meiner dette er eit (meir enn) likeverdig tilbud for ungane..! Eg har jobba i barnehage, så eg veit ein del om korleis det er.

 

- andre ungar? (Mange. Veldig mange. Vanskeleg for dei vaksne å ha oversikt over alt/alle. Mange konfliktar mellom ungane)

- måltid? (Blir i all hovudsak laga på kjøkkenet, og servert på avdelingane. Ikkje ein gong (med unntak av på naturavd.) har eg sett ungane vere med på å lage maten)

- hobbyaktiviteter? (er barnehagane generelt flinke på, i alle fall der eg jobba)

- utetid? (flott med leikemuligheter for dei stor ungane. Dei små som ikkje kan gå enno har det ikkje like bra nødvendigvis. Dei blir plassert i vogn eller i ein sandkasse, og der blir dei sittande. Dei voksne kan ikkje ha oppmerksomhet på ungen heile tida, lett for at h*n blir kald eller puttar ting i munnen)

- pedagogisk opplæring? (samlingsstund er bra. Lite lesing av bøker. På den avdelinga eg jobba var det ein utdanna pedagog, dei andre var assistentar utan utdanning. Opplegget var ikkje tilpassa det individuelle barnet - med mindre det var snakk om "spesialpedagogbarn".)

 

I tillegg kan vi som foreldra ta hensyn til om ein unge f.eks. har sove dårleg (ta det rolegare, utsette planlagt program til ein annan dag), la ungen få ein ekstra lur, etc), og vi har mulighet til å finne på andre ting/"hoppe på" muligheter som barnehagen ikkje kan.

 

Poenget mitt her er ikkje å kritisere dei som har 1-åringen i barnehage, det er berre å vise at JO, foreldre kan gjere ein like god jobb, som i tillegg er tilpassa kvart enkelt barn. Det krever innsats frå foreldra sjølvsagt, men personleg vil eg heller gjere denne innsatsen for ungane mine, enn å overlate dei til bhg og bruke energien min på ein jobb der eg tjener pengar til å betale for bhg...

[Shinyogsmåen]

Hvorfor er det ikke sunt for barna å være hjemme med mamma?

 

Det er selvfølgelig ikke det om mammaen kun sitter hjemme og ser på tv, mens ungen må leke hjemme og inne hele dagen lang. Men det er vel de færreste barn som har det sånn, selv om de er hjemme med mamman sin.

 

Tror de fleste som er hjemme med barna gjør sitt beste for å aktivisere sine barn.

 

Jeg er hjemme med min sønn som nettopp har fylt et år. Og ja jeg merker godt at en hel dag hjemme det går ikke lenger :-)

Men samtidig skjønner jeg ikke helt hvordan de små orker en hel dag i bhg heller (ikke noen kritikk,vet at mange ikke har noen valg).

Vi er i åpen bhg 2 ganger i uka, fra 10-13. Da er min sønn ganske utslitt. I tillegg går vi på babysvømming en dag i uka. Og er dagmamma for en annen gutt 2-3 dager i uka. Det gjør at han får noen å leke med, samtidig som jeg har muligheten til å enkelt kunne ta dem med ut å leke.

 

Jeg har søkt bhg plass for august, men hvis vi ikke får plass kommer vi nok til å oppsøke flere åpne bhg. For jeg merker jo allerede nå at det kommer han til å trenge.

 

Men du mener altså at det er usunt for han å gå hjemme med meg?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis man ikke har mulighet for åpen barnehage og det heller ikke er andre barn eller søsken på samme alder som er hjemme i nærheten, så har nok barna godt av å være i barnehage hvertfall noen timer 2-3ganger i uka. For de med søsken hjemme, mulighet for åpen barnehage, dagbarn eller andre barn å leke med, så har de det nok veldig bra hjemme med mamma også.

 

For oss var barnehage den beste løsningen fordi jeg som mamma trengte å komme meg ut og ikke bare være mamma.

[Anonym bruker]

Hvor kommer det fra dette at barn MÅ ha kontakt med andre småbarn når de er under to år? Har dere noe forskning til å støtte opp under dette? Og hvor står det at de som er mellom 1 og 2 må stimuleres så voldsomt hele tiden? Er det i det hele tatt sunt?

Da jeg vokste opp var det de færreste som gikk i barnehage, og søsken kom jo nødvendigvis ikke i løpet av de første halvannet - 2 årene. Ikke var det så vanlig at foreldrene lekte så mye med oss heller. Det ble (som det er populært å si) folk av oss også!

Jeg synes det er betenkelig at det i 1990 var 20% av 1-åringene som gikk i barnehage, mens det ifjor var 70%. Foreløpig er det umulig å si hva som kan bli effekten av det.

Det er slett ikke sikkert at det blir noen negativ effekt, men jeg nekter å tro at det er noen som helst negativ effekt ut av å ha vært hjemme med mamma eller pappa de første årene.

[Shinyogsmåen]

Tror ikke de MÅ ha kontakt med andre barn de første 2 årene. De leker jo så og si ikke sammen enda, mest ved siden av hverandre.

 

Men før når de færreste ikke gikk i bhg, var det ikke da flere barn i nabolaget hjemme også da. Som man gjerne fikk leke med i sandkassen og slikt?

 

Sønnen min og dagbarnet mitt leker ikke mye sammen. Men sønnen min leker mye bedre når han er her. Og de tuller og ler av hverandre når vi sitter og spiser.

Samtidig ser jeg jo at de lærer masse av hverandre.

 

Så jeg vil vel si at de har absolutt godt av å ha litt kontakt med andre barn.

Har ikke noen forskning å støtte opp med. Men selv om du kanskje vokste opp uten andre barn, synes du ikke det er litt gøy om barnet ditt har noen å "leke" med?

[Yo&La+spire]

Hvor mye kontakt med andre barn ett barn trenger er jo veldig individuelt. Noen er barn er veldig sosiale og trenger aktiviteter sammen med andre, andre koser seg godt hjemme med mor og en god bok hele dagen. Uannsett er det ingenting som tilsier at barnet må gå i bhg for å ha kontakt med andre barn. Eg valgte å vere hjemme med dattera mi til hun var 1,5 år, siden eg ikke ville sende henne i bhg for tidlig. Men hun er veldig sosial og ikke minst aktiv, og trengte kontakt med andre barn også. Vi gikk i åpen bhg noen dager i uka, i tillegg til babysvømming og babytreff innimellom.

 

Ja til både mammatid og treffe andre barn tid! (lettere med overgang til bhg/dagmamma senere også på denne måten)

[Anonym bruker]

Er hvertfall ikke vits å krangle her folkens:) alle er forskjellige og vi gjør det som er best for vårt barn. Her kjenner vi lite barn på hennes alder.Så nå blir det åpen bhg frem til bhg start i august. De som vil og har penger må jo bare gå hjemme med barna hvis de vil det. Og ja det blir som en heltidsjobb!! Fullt kjør hele dagen. Jeg personlig orker ikke det i lengden heller. Så vi alle er forskjellige!

 

Jeg tror hvertfall det at barn som er hjemme med mamman sin i flere år har vanskeligere for å begynne å bhg når den tid kommer. Fordi h*n er altfor vant til å være med foreldrene hele tiden.