Barnestyrt introduksjon av fast føde

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

(Kopierer dette fra ammedebatten, det er minst like aktuelt på dette forumet...)

 

Også kalt babyled weaning - noen som har hørt om det? Ganske spennende.

 

Kort fortalt går det ut på å la barnet selv styre introduksjon av mat ved å la de delta på familiens måltider. De strekker seg selv etter mat, og får smake på det de får tak på. Store biter av frukt, grønnsaker og etter hvert andre ting som er OK. De gnager og sutter og søler først, får av biter som de hoster og brekker seg av kanskje, forsøker litt igjen... Etter en stund ser man at de får i seg litt, og enda senere får de i seg mere. Samtidig får de selv styre pupp (eller flaske) som de vil og trenger.

 

Noen som har forsøkt, eller synes det høres spennende ut?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Baby-led_weaning

 

[surremus]

Er det voksne som praktiserer dette??? Jøjje...

[LilleBjella]

hmmm...jeg tenker litt sånn "kjære vene". I samme kategori som fri oppdragelse?

 

Javel, hva innebærer det å la barnet styre amming og flasking selv? Man må jo legge til barnet. Det kan gjerne vise at det er sultent, men kan ikke klare å die uten hjelp. Det samme må jo gjelde for fast føde?

 

Man introduserer da fast føde når barnet viser tegn på å trenge dette. F.eks. ved dårlig søvn, eller ikke tilstrekkelig vektøkning. Evt. hvis det er veldig interessert i den maten de voksne spiser. Men å vente på å introdusere fast føde til de strekker seg etter mat på bordet? Blir en litt for idealistisk, new age tankegang i mitt hode.

 

Små babyer vet ikke alltid hva som er best for dem selv, og vi som har levd en stund bør kanskje rettlede litt?

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Eh, man legger jo til rette, da. Man lar ikke babyen på seks mnd. hive i seg seigmenn, liksom Men om man spiser middag sammen, og koker litt brokkoli, gulrot eller andre grønnsaker som er lette å holde i for en liten hånd, og legger det slik at babyen kan få ta på det, smake på det - men styre det selv... Se forøvrig linken, der er det ganske godt forklart. Det har i alle fall ingen ting med fri oppdragelse eller new age å gjøre

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Hva i alle dager er så rart med det, da? Er det liksom noe bedre å kjøpe pulver som man blander med vann og gir barnet med skje?

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Hva det innebærer å la barnet styre amming og flasking selv? Trodde det var ganske opplagt, jeg? De minste kan jo ikke akkurat brette opp genseren selv, men sier jo helt klart fra med kroppsspråk når de er sultne. Og reagerer man ikke på kroppsspråk, så skriker de. Når babyen forteller (med kroppsspråk eller skrik) at de vil ha pupp/flaske, så legger man til rette for at de kan få det. Det er at barnet selv får styre det. I motsetning til dette er f. eks. amming etter klokka.

 

Er det for idealistisk å vente til barnet strekker seg etter mat på bordet? Min lille gutt begynte med det før han var fem måneder, var helt gira på å smake på mat som vi spiste. Det innebærer jo så klart at de får delta på måltidene, da. På fanget/i stol eller hva som nå passer.

 

Små babyer vet ikke alltid hva som er best for dem, men de er meget kompetente små vesner også. Når det gjelder mat kan man helt fint la babyer selv bestemme hva de vil putte i munnen, når de vil gjøre det, og hvor mye de vil ha - så lenge de voksne har lagt til rette for at det de har å velge i er OK mat for dem!

[babyfrøken *mamma*]

Dette står det også om i Gro Nylander sin bok "Mamma for første gang". Om ikke akkurat så "voldsomt", så sier også hun at det er en utmerket måte for barna å venne seg til fast føde; det å la de smake på ting de klarer å holde i selv (brokkoli, eple etc)

 

Så jeg tror ikke det er så revlosjonerende som noen her fikk inntrykk av (",)

[Aibell]

Jeg vil påstå at skje-mating av grøt kokt på mel er mer revolusjonerende i grunn .

 

Vi har gitt mos og "hel" mat. Hun har matet seg selv hele tiden. Spist med skje selv fra hun var ti måneder. Jeg ser ingen grunn til å styre matinntaket hennes i større grad enn at jeg setter noe spiselig foran henne med jevne mellomrom eller når hun signaliserer sult.

[LilleBjella]

Jaja, dere lever tydeligvis i en litt annen verden enn det jeg gjør. Her har gutten vår gitt tegn på at han trenger mer mat enn det han kan få gjennom pupp. Det vil si, han kunne diet en gang i timen hele døgnet og sikkert vært fornøyd, men det er knapt gjennomførbart. Han er likevel ikke veldig interessert i brokkoli og avocadobiter, eller noe av det vi voksne putter i munnen. Men skje-mating av grøt, du det glir rett ned. Gutten er mett og førnyød. Og sover godt.

 

Og når vi skal begynne med grønnsaksmos, kommer jeg jammen til å gi det med skje det også.

[LilleBjella]

Jeg mener at barnet kanskje signaliserer at de vil ha fast føde, FØR de eventuelt skjønner at de skal strekke seg etter det på bordet.

[Demeter76]

Ja, vi har også gjort det sånn. Hun har fått gnage på brokkolikvister og poteter av hjertens lyst, og har kost seg og lært kjempemasse av det. Hun har fått grøt og mos også, i tillegg, men alltid sin egen tallerken med "ordentlig" middag på sammen med oss sånn at hun har fått være med på hele måltidet.

 

Jeg stiller meg heller tvilende til at menneskeheten hadde eksistert dersom det var meninga vi bare skulle bli fora med skje når vi var babyer..!

[Aibell]

I følge en helsesøster jeg snakket med er det å strekke seg etter mat et tegn på at barnet er klar for mat. De vil ikke vise interesse for maten før tarmene er modne nok.

 

For all del, man MÅ ikke agere etter hvordan vi evolusjonsmessig er konstruert. Skje-mating er et nyere, kulturelt fenomen, i så måte er det faktisk det som kan kalles "new age"

 

 

[Demeter76]

Ja, det er kanskje sånn hvis mor av en eller annen grunn ikke klarer å amme nok?

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Bare for å avklare, så er jeg altså ikke imot skje-mating, grøt og mos! Har gitt det og, vi. Det er bare to ulike måter å introdusere mat på, uten at det ene er bedre enn det andre...

 

Jeg tenker at vi kanskje har to utgangspunkt her. Det ene er når babys behov for pupp (tar det nå, siden grøt er anbefalt fra 4 mnd ved mme) er mye større enn det mor vil/orker/klarer. Amming hver time er OK for noen, de fleste vil antakelig da spe på med noe fast føde. Da blir målet at babyen skal bli mett, og ikke bare smake. Det er så klart OK! Det andre utgangspunktet er at baby får pupp, og er mett nok på det - men begynner å synes det er spennende med maten de ser rundt seg. Når det er OK å vente i uker/måneder på at måltidene skal endre seg fra smaksprøver til fulle måltider. Da mener jeg at barnestyrt introduksjon kan ha noe for seg. Ikke nødvendig, men en annen vei å gå enn grøt og mos på skje.

[Yo&La+spire]

Dette er ganske vanlig egentlig (i større eller mindre grad), og her er ett eget forum om det for de som er interessert;

 

http://www.tettinntil.no/forumet/forumdisplay.php?f=218

 

Synes det høres smart ut og kommer til å vurdere det neste gang.

[LilleBjella]

Enig i det siste innlegget ditt fjummsi. Her i gården virker ideen om barnestyrt introduksjon av fast føde meget utopisk:) Men når tjukkebolla mi bli stor gutt, ser jeg ingenting i veien for at han skal få smake på maten vi andre spiser, om han er interessert.

[Frøken Freken]

Må først si at jeg er litt ør etter å ha lest noen blogger med veldig direkte språk - så trekk litt fra om dere syns innholdet under er småfrekt -

 

... grunnen til at barn har foreldre er at de ikke selv er kompetente til å ta avgjørelser som er til sitt eget beste! Hvilket betyr at de ikke forstår hvilken mat de har godt av, og hva som kan gi dem ubehag eller ha andre negative konsekvenser for dem. Å være foreldre betyr å ta styringen, ikke bare over mat, men også når det gjelder rutiner, søvn, hva det skal få leke med, hvordan det etter hvert skal oppføre seg for å fungere godt sammen med andre osv. Jeg har derfor ikke spesielt dårlig samvittighet for å gi barnet mitt grøt, most potet, ol i et nsystem som jeg selv har tenkt ut.

 

Jeg har jobbet med ungdommer i mange år, og blir ganske forskrekket over i hvor stor grad enkelte familier lar barna styre. (Snakker nå om mer enn mat, da). Så langt jeg kan se blir verken barna eller foreldrene spesilet mer lykkelige av det. JA - barnet er kompetent, men må få bygge sin kompetanse innenfor tydelige rammer.

 

Når det er sagt - snuppelure har ikke vist noe tegn til interesse for mat, dette til tross fra at hun var tydelig lei av mme, og i perioden før innføring av grøt kun spiste det hun måtte for å stille sulten. Hadde hun strukket seg etter brokkoli skulle hun gjerne fått gnaffle på en bit.

[LilleBjella]

Hvorfor greier alle å si ting så mye bedre enn meg?

 

Grrr....*dunker hodet i betongveggen*

[Frøken Freken]

LilleElla - nå tøyser du!

 

(Og om du mot all formodning ikke opplever det selv som velformulert vil jeg anbefale deg å slutte med aktiviteter som å slå hodet i betongveggen;)

[LilleBjella]

Ja, jeg får ta gipsveggen i stedet for, hohoho. Mange tanker i det slitne hodet mitt, ikke alltid like lett å få de ut systematisk.

 

(Tjukken tar situps i vippestolen, og jeg tror jammen det kom en illeluktende grøtbæsj i samme slengen. Skal vi redde trekket på stolen kanskje? Supermom iler til. )