Gå til innhold

Babyen min lever allikevel!!! (litt langt..)


Anbefalte innlegg

Hei! Tenkte jeg skulle fortelle historien min, og kanskje gi et lite håp til noen som opplever det samme.

 

Jeg skrev her for en mnd tid siden at jeg dessverre hadde mistet babyen min.. Var ca. 5 uker på vei og våknet en morgen med hele trusa full av blod! Ringte jordmor og fikk bekreftet mistanken min om at jeg nok hadde mistet spiren. Vi ble kjempe lei oss, men håpet at vi snart skulle klare å bli gravide igjen. Dagene gikk og jeg merket at jeg ble kvalmere og kvalmere for hver dag. Fikk da et lite håp, men torde ikke tru på det før etter at jeg hadde tatt et par blodprøver for å se om menge hcg steg, og det gjorde det! Lykken ble selvfølgelig stor da også jordmora gratulerte oss og sa at nå kunne vi slappe av og nyte tiden framover.

 

Lykken varte i akkurat to dager. Jordmora mente at det kunne være greit å få komme inn til tidlig utralyd for å være helt sikker på at alt var bra med fosteret, også for at vi kunne få se babyen på ul og bli beroliget. Jeg gledet med veldig til ul og ante fred og ingen fare. I det samme legen begynte å se på skjermet under ul-undersøkelsen skjønte jeg at det var noe galt. Legen undersøkte i flere minutter uten å si et ord før han sa: "ja, det nok ikke noe liv her, men det er slikt so skjer!" Jeg ble helt knust! Fikk beskjed om at jeg hadde hatt en MA og at jeg måtte komme inn om en uke for å fjernet fosteret.

 

Den neste uken var et rent helvete! Kastet opp til alle døgnets tider (legen mente at det var helt vanlig å fortsatt ha symptomer selv om barnet er dødt), samtidig som jeg var helt ødelagt psykisk, gråt hele tiden. Jeg gikk og gruet meg en hel uke for dagen da jeg skulle komme tilbake til sykehuset. Dagen kom da jeg skulle fjernet barnet, men den nye legen jeg fikk fortalte at det var vanlig prosedyre å ta en ny ultralyd for å være sikker. "Jamen her ser jo alt fint ut!" Jeg skjønte ingenting. Lå helt paralysert og så på hjerteslagene på skjermen. Det viste seg at den første legen hadde tatt feil av hvor langt jeg var på vei. I journalen hadde han skrevet at jeg var 8+4, isteden for 6+4.

 

Kan ikke få sagt hvor lykkelig jeg er nå! Setter til og med pris på å kaste opp nå :) Selv om jeg ikke vil gi falske forhåpninger til noen, ønsker jeg bare å si at dere må stå på kravene damer. Forlang å få to leger til å se på dere før en enderlig avgjørelse om å fjerne barnet bli tatt!

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...