Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fikk min yngste datter for drøye tre måneder siden. Vi bestilte dåpslokaler og booket prest noen dager i forkant av jentas ankomst (planlagt keisersnitt). Gjorde det samme med de to eldste, og gikk ut i fra at det var smart å planlegge dåp tidlig også når det kom til det tredje barnet.

 

Under graviditeten, snakket vi om navn daglig. Vi visste vi ville få jente, og endte opp med et navn vi begge likte. Jeg har hatt mest og si under navnevalget med de to eldste barna våre, og derfor lot jeg ektemannen min ha siste ordet når det gjaldt yngstedatteren vår sitt navn. Navnet er ganske spesielt, men siden ingen av våre eldste barn har toppliste navn, slo jeg meg til ro med at det ikke var så mye brukt.

 

Problemet er bare at jeg ikke klarer å bli fortrolig med navnet. Pappaen er så stolt over navnet, og det betyr mye for han, da det er oppkalling etter en nær kamerat av han som tok selvmord i fjor høst. Dette har satt sine spor på han, og derfor lot jeg han få gjennom dette oppkallingsnavnet. Stoltheten lyser i øynene på han når han forteller folk hva det vakre lille barnet vårt heter.

 

På min side, liker jeg navnet mindre og mindre. Jenta vår har mørke, brune, intense, store øyne, og jeg føler bare at hun skulle hett det jeg ville hun skulle hete hele veien, Sofia. Hadde tenkt til å bruke det på mellomste, men da fant vi et annet veldig vakkert navn. Jeg har til og med forsnakket meg og kalt barnet Sofia i all offentlighet, heldigvis hørte ikke ektemannen min dette.

 

Ville dere latt barnefaren få ha sitt navn på barnet, eller ville dere forsøkt å snakke han til "fornuft" med et navn man selv liker, og som man selv tenker at barnet "er"? To navn er uaktuelt, da barnet har to, spesielle og lange etternavn. Dåpen er om en uke, så dette haster egentlig veldig... Er såå usikker...

Fortsetter under...

Jeg synes egentlig ikke du skal prøve å få viljen din, men heller venne deg til navnet din mann har valgt. Når det også tydeligvis ligger sterke følelser bak årsaken til valg av navn, og du i tillegg har valgt på deres to tidligere barn, så synes jeg fars valg bør stå.

Hadde det bare vært et forslag, kunne du gjort noe, men når du allerede har samtykket og situasjonen er slik den er, så er det min mening.

Og om navnet var veldig gale, så hadde du vel ikke samtykket i utgangspunktet?

Siterer deg: "Pappaen er så stolt over navnet, og det betyr mye for han, da det er oppkalling etter en nær kamerat av han som tok selvmord i fjor høst. Dette har satt sine spor på han, og derfor lot jeg han få gjennom dette oppkallingsnavnet. Stoltheten lyser i øynene på han når han forteller folk hva det vakre lille barnet vårt heter."

 

Skjønner det er en vanskelig situasjon, men, beklager, jeg synes dette sier alt...

Kan ikke barnet ha mellomnavn? At Sofia er mellomnavnt altså.. Så kan du kalle henne det, uten at faren kan bli ''sur''. Synes Helena, Jonas og Sofia passer fint, men sikker på at det andre navnet også er fint.. Kan du ikke si hva det nye navnet er? :)

Annonse

Kjære dere som har vært så snille og søte og svart meg. Og det er sant som flere av dere har påpekt i svarene deres, navnet betyr mye for ektemannen min, og jeg forstår selvfølgelig at det er viktig med oppkalling etter denne kameraten som ble revet bort fra oss på tragisk og uforståelig vis. Kameraten var den første som fikk vite at vi ventet yngstebarnet vårt, og han skulle være gudfar og fadder for lillejenta vår.

 

Jeg har egentlig aldri likt navnet, men når man blir vitne til at ens mann har det så forferdelig som ektemannen min hadde det etter kameratens bortgang, får man seg til å gjøre de umuligste ting bare for å sørge for at ens mann har det så bra som overhodet mulig. Navnet ble på mange måter fastslått fort og galt, men jeg forstår hvor viktig oppkallingen er.

 

Likevel er jeg ikke komfortabel med navnet. Kan vel egentlig skrive det ned her, da mannen min og jeg har snakket om dette for alvor i kveld. Han bare snakker det bort, og sier hun aldri kunne hett noe annet. Hun er så mørk og dyster og mystisk, at hun bare måå hete THORA. Nei, du leste ikke feil. Jeg synes navnet er for maskulint for ei så vakker og uskyldig liten jente.

 

Jonas, Helena og Thora......

 

Flere innspill mottas med stor takk...

Jeg kjenner 2 flotte damer som heter Tora/Thora, navnet er ikke en av mine favoritter men sterkt og litt flott likevel.

Synes ikke det passer så værst sammen med Helena og Jonas heller jeg.

Mange små Sofie/Sofia´er ute og går for tida, og hvis det betyr så mye for mannen din hvorfor ikke beholde et sterkt og litt spesielt navn som ikke er så vanlig?

Thora Sofie kanskje?

Sorry, men jeg hadde latt mannen få velge denne gangen. Ei vakker lita jente kan da hete Thora/Tora, og det er mye mer spesielt enn Sofia i hvert fall. Jeg synes ikke det er noe argument at det passer godt til søsknenes navn... de skal ikke bruke navnene sine i sammenheng resten av sine liv, og synes heller ikke det er riktig at du får trumfe igjennom dine navn på alle 3 barna. Vi har hatt veldig lange diskusjoner her om navn vi begge kan akseptere her (siden vi ikke har lik navnesmak i det hele tatt), så om det er så uspiselig for deg får dere heller begynne diskusjonen helt på nytt...

Eg skjønar kva du meiner, men samstundes så trur eg eg ville ha valt å halde på namnet Thora. Når det er såpass viktig som det ser ut til å være for mannen din, ville eg gitt han den glea. Dessutan passar jo Jonas, Helena og Thora veldig godt i saman! Alle tre er kjempefine!

Veldig vanskelig dilemma ja! Er vanskelig å endre navnet sånn i etterkant, når mannen har slått seg til ro med dette, og har en så god grunn for å ville ha dette. Du burde ha protestert helt fra begynnelsen i tilfelle, men slik var det jo ikke... Personlig synes jeg at Thora er langt mer spennende enn Sofia, samt at det er et sterkt og fint navn. Sofia er også pent da, men jeg foretrekker nok Sofie. Du får snakke litt mer med mannen din, så får dere evt. trekke lodd...

Annonse

Jeg synes Thora er et nydelig navn. Det navnet er spesielt og vil gi barnet en solid identitet. Sofie / sofia er ganske oppbrukt i forhold, selv om navnet er fint i og for seg.

 

Dessuten provoserer det meg litt at du nå har så veldig behov for å trumfe igjennom ditt navn for 3. gang.

Jeg vet om ei nydelig lita jente som heter Tora. Det er et fint navn. (selv foretrekker jeg det uten h)

 

Du har et vanskelig dilemma, men jeg er redd det er litt sent å begynne å diskutere navn med mannen din nå. Du kunne ha gjort det tidligere, men kommer bare til å skape en fryktelig situasjon hvis du protesterer på navnet nå.

Jeg syns Thora/Tora (finest uten h - mer feminint da) er kjempefint! Skal faktisk skrive det opp på navnelista mi nå... Syns også at det kanskje er litt for seint å sette ned foten nå, når det er en så spesiell historie bak.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...