Jaja..trivelig å besøke folk..!

[msunicorn]

Nok en gang har vi måttet dra hjem fra besøk. Denne gangen fra svigers. Jenta våknet i vogna og da vi tok henne inn og besteforeldrene sa "hei" til henne begynte hun å skrike. Høres ut som hun har anfall,hikster og skriker. Uansett hvor vi drar så kommer deppeleppa fram hvis folk hilser på. Og hun holder på til vi kommer hjem og en stund etterpå. Dette gjør at jeg gruer meg til å besøke folk. Det går bra så lenge vi er hjemme, for da får hun jo de faste duppene og maten og alt det der. Da skriker hun sjelden. Nesten aldri, bare litt sutring. Er hun redd folk og nye omgivelser, eller er hun bare trøtt og sulten?...begynner å lure. Hun er 3 mnd. Kan ikke si jeg gleder meg til neste barseltreff...

[babyfrøken *mamma*]

Skjønner litt hvordan du har det... Frøkna vår begynte sånn på barseltreff for 3 uker siden, da var hun akkurat 3mnd. Jeg skjønte ingenting, hun HYLskrek som aldri før!! Ville ikke ha pupp, lå i armkroken min og ble bysset, men ingenting hjalp. Hun sovnet tilslutt i fanget mitt, og jeg trodde det var et eller annet tilfeldig som plaget henne. Helt til dagen etter..... Da var jeg på kafe med noen venninner, og jammen begynte hun på nøyaktig samme måten da også...

 

Jeg har etterhvert skjønt at hun driver sånn hvis hun er trøtt og vi er på en ukjent eller "bråkete" plass. Akkurat som om hun PLUTSELIG får full overload og krisen slår inn med voldsom kraft... Eneste som hjelper er å få henne i vogna og trille henne en tur, evt dra hjem...

 

Hun har blitt litt bedre, men også fordi jeg har blitt litt flinkere til å lese henne tror jeg.. Lurer på om det er fordi de plutselig tar til seg så mye mer av det som skjer i den alderen? At de blir slitne veldig brått noenganger? Ikke vet jeg, det er litt pes...

 

Gruer meg litt til dåpen hennes neste helg....vi skal ikke ha den hjemme, og det kommer masse familie, 26 stk.... *puh*

 

[FruTB]

Lille Bo er HELT lik! Fryktelig slitsomt, og det setter en tydelig demper i hverdagen vår. Skal på vårt første barseltreff på mandag, og kan ikke si at jeg gleder meg nevneverdig.

 

Men jeg tror at øvelse gjør mester - jo mer jeg tar han med ut, jo mer vant må han bli til å være i ukjente omgivelser. Og noen barn er nok rett og slett mer ømfintlige enn andre. Selv har jeg en såkalt "high need baby", og dette er jo typsik for dem :\

 

Lille Bo er forøvrig 4 mnd

[msunicorn]

Godt å høre at det er flere babyer som er sånn. Vi hadde dåpen forrige helg og da hadde hun også et av de verste raserianfallene jeg har sett. Men så var hun også trøtt og varm. Vi er jo på babysvømming med mye folk og bråk. Der trives hun. Men jeg passer på at hun er uthvilt før vi drar dit. Virker som om hun er veldig ømfindlig for tida..........

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Svigerbror var lik når han var liten, bare han var helt ekstrem da. Om noen andre enn mammaen tittet nedi vogna hans skrek han hysterisk i minst to timer før han sovnet av utmattelse. Han var rett og slett livredd andre mennesket. Slik var han fra første dag. Kan tenke meg at svigermor hadde det litt tungt med han.

 

Noen babyer er bare slik. Den dag i dag er svigerbroren min den som holder seg mest hjemme, sjeldent ute blant mange folk. Kun om han er nødt; invitert i bryllup/dåp og lignende.

 

Du får bare fortsette å forsøke å ta babyen med ut, og håpe på at det gir seg en dag:)

 

[Nagilimia]

Jeg hadde navnefest forrige søndag ogetter to slike episoder, var jeg kjempe hønemor med resultat i at navnefeste gikk kjempebra

 

Tror det er viktig å skjerme dem litt, så her sov han frem til alle var kommet, vokna inne på brorens rom fikk mat og da fikk ingen lov å forstyrre. Så skifta vi bleie også var han klar for fest Han ble holdt av nesten alle og trivdes så godt atte

[Nattinatta]

her ble lillegutt slik ved 5-6 mnd alder..

grusomt...

det skal være ganske mange på et lite sted... da slutter han bare ikke å gråte.. gråter nesten på seg feber, og det hjelper jo ikke akkurat.

også er han blid som en sol når vi kommer hjem!

[msunicorn]

Skjønner at det er lurt å planlegge litt, sånn at poden er uthvilt og mett før man drar på besøk eller andre stressende aktiviteter...men syns ikke det er så lett ettersom hun sover mye på dagtid. En time oppe så er hun sliten og trøtt og vil sove igjen. Så for å unngå at hun blir hysterisk så må hun mates, kles på i en fei og spurte til nærmeste besøk, være der i 30 min, før vi spurter hjem igjen så vi kan legge henne igjen. For å sette det på spissen Huff nei det ska ikke være enkelt!

[Stolt mamma!]

Min gutt på 5mnd er også skeptisk til andre en meg og faren.

Men jeg tror øvelse gjør mester....+ at jeg planlegger besøkene mer.

Enten så går jeg ikke på besøk før rett før gutten har sovet +fått mat eller jeg tar med vognen til de vi skal besøke og tar meg en tur ute med han(til han sovner i vognen) og går deretter inn til de vi skal besøke. Når han våkner får han mat hos de vi er på besøk hos.(jeg låner et rom hos de og er alene når jeg ammer han)

Sier ofte til de vi er på besøk hos at han trenger litt tid og kos hos meg eller faren før han er klar for mye oppmerksomhet fra de vi er på besøk hos.....

Dette har gått veldig bra!!! Etter vi har begynt med dette er det mye oftere han både smiler og ler når andre holder han!!

De trenger bare litt tid til å fordøye hvor de er og hvem de er hos....;-)