Litt bekymret...

[Malla-mor]

Lurer på noe..Jeg er nå i uke 14 (iflg kalkulatoren her inne)..og nå kjenner jeg plutselig ingenting til at livmoren vokser. Tidligere kunne jeg kjenne at det stakk og strakk seg litt. Men nå er det ingenting. Jeg er andregangs og har ikke begynt å få mage (med mindre man tenker på den pløsa som har blitt på magen nå ;-)) Når jeg ligger på ryggen og kjenner på magen, kjens det litt ømt ut...om dere skjønner hva jeg mener..

 

For noen dager siden fant jeg ut at en venninne også har vært gravid, men det var tom fostersekk. Dette fant de ut i uke 12 etter kraftige blødninger og ul. Er det mulig at dette kan skje selvom man ikke har smerter eller blødninger? Jeg ble bare så utrolig bekymret. Jeg har vært hos lege, men det var ganske tidlig, så det ble ikke sjekket etter hjertelyden. Jeg har time hos jordmor om 1,5 uke og ul i begynnelsen av april. Kan det være at fostersekken er tom og at man kan gå 14 uker uten å merke noe? Evt. kan det være SA /MA uten blødninger?

 

Jeg har hatt SA i tidligere svangerskap, men da mistet jeg i uke 9 og hadde voldsomme smerter og blødninger i 1 uke før det skjedde.

 

Kan være jeg ble litt ekstra bekymret når jeg snakket med henne, men jeg klarer ikke å la være å tenke på noe annet....

[togoegutter]

Hei

Jeg er også andregangs og 14 uker på vei. Jeg har det akkurat slik som deg. Jeg kan nesten ikke kjenne livmoren engang, slik jeg gjorde sist ganske tidlig. Jeg var også bekymret, men hadde en time hos jordmor på onsdag og hørte en herlig hjertelyd. Jeg har det fortsatt akkurat slik som du beskriver, og kjenner ikke at det vokser, men jeg velger å tro at alt er i orden siden ikke jordmor syns noe var uvanlig, og at det faktisk var liv der. Sikkert ikke noe å bekymre seg over. Magen kommer nok tidsnok vil jeg tro...

Lykke til!

[Malla-mor]

Hei igjen,

Jeg har vært hos legen i dag..måtte få time grunnet hodepine og svimmelhet, klarte ikke å dra på jobb engang...

Og da mente legen (vikar) at jeg ikke kunne være 14 uker på vei, pga at han ikke kjente livmoren min.

Det endte da med at en annen lege på legekontoret tok ultralyd og da så jeg en aktiv liten krabat :-)

Og iflg målet av krabaten så var jeg 14 uker på vei :-)

Jeg er så utrolig lettet nå.

Blodtrykket mitt var litt høyt og de mente at svimmelheten og hodepinen ikke hadde noe med svangerskapet å gjøre, fordi dette som regel ikke startet før etter uke 20 (???)

 

Ja, ja, alt er iallefall bra med barnet og jeg ble sykemeldt i 1 uke for å slappe av. Kjenner jeg er mye roligere nå :-)

[tutlemor]

Hei!

Jeg fikk svangerskapsforgiftning i første svangerskap, og endte opp med kraftige kramper på sykehus.. endte heldigvis godt, siden jeg lå på observasjonsposten. barnet ble tatt med ks i løpet av minutter. Gjennom hele svangerskapet følte jeg meg ymse utilpass... veldig vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som var galt, men manglet fullstendig overskudd til de tingene jeg vanligvis gjorde, som å trene el bare gå en enkel tur. I ettertid har jeg lest en del om pre eklamsi (svangerskapsforgiftning) og eklamsi (krampene) og får mer og mer inntrykk av at man har lite å gå etter, men at forandringene skjer allerede tidlig i svangerskapet. Er bare det at det sjeldent slår ut på feks blodtrykk/urin før etter uke tyve. Det står i tillegg klart at krampene kan komme gjennom hele svangerskapet, så jeg ville kjent etter og stått på mitt om du er i tvil. Det beste er ro og hvile, for å holde det i sjakk. Så kommer eventuelt blodtrykksdempende medikamenter inn i bildet, hvis blodtrykket stiger. har du trykk opp mot 140/90 bør du være nøye med å be om målinger ofte.

Mener ikke skremme, men jeg lot meg villede fullstendig av en vikarlege, som hevdet "svangerskap ikke var en sykdom". Jeg ble sykemeldt av andre årsaker, og tok det med ro hele veien, klarte ikke annet. Tenker alikevel mye på at jeg kjente ting underveis som jeg burde sagt i fra om, og som kansje kunne ført til tettere oppfølging og bedre avslutning. Holdt rett å slett på å dø begge to.

lykke til! Stol på deg selv, og les litt om temaet uten å la deg skremme fullstendig. Husk; leger er kun mennesker de også

 

[Anonym bruker]

mitt har og sluttet å stikke, å de siste dagerne har jeg til og med begynnt å lure på om jeg virkelig er gravid pga dette, men jeg trur att det er ganske vanligt att stikkingene slutter etter en stund, og eventuellt kommer tilbake. Brøstene mine gjør deremot mye vonnere enn hva de har gjort før, og jeg har fått sånn "rå melk" eller hva det heter. Hehe det er faktiskt så mye att det renner av brystene om jeg ligger på siden og de kommer litt i klem. Samboeren min vekker meg noen ganger flere ganger om natter for at jeg ska tørke av han på ryggen med pappir og snu meg andre veien, han sier at jeg "spruter på han". Å det er vell det eneste "bevis" som jeg har akkuratt nå på at jeg er gravid. Jeg har heller ikke hørt noen hjerteslag enda, legen min sjekka da jeg var dær på første gangs kontroll i uke 8-9 men fannt ikke noe. Han sa att bebien mest sansynlig vis ligger for langt nede for å høre det enda (da). Jeg funderer faktiskt på å ringe til legen eller dra nedover på mandagen eller noe får å få meg sjekka, bedre de enn å gå å uroe seg, ikke sannt?

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Jeg har det på lik måte. Har egentlig hatt en del menssverk siden uke 5 som har kommet å gått sånn med et par dagers mellomrom. Men den siste uken føler jeg at magen er slik han pleier å være når jeg ikke er gravid. Hadde et par stikkinger i går, og ble litt lettet ja. Var på ul på mandag, så vet at alt er i orden.

 

Blir litt oppgitt av meg selv, for når jeg har vondt i magen blir jeg bekymret for dette, og nå når jeg ikke kjenner noe blir jeg bekymret igjen he he...

 

Er i uke 14 jeg også. Gleder meg til å kjenne liv. Men aner ikke hva jeg skal kjenne etter. Dette er min 1.

 

Masse lykke til jenter,Og husk alt er normalt.