Farvel (samme som 1. trimester)

[firren]

Vi var så glade, så glade for at vi, etter et og et halvt års prøving, og to pergo-kurer, endelig hadde fått positiv el-test OG graviditet. Ikke mer enn en liten uke etter jeg hadde testet positivt, fikk jeg en blødning, og kontaktet gynekologen min dagen etter. Jeg fikk komme inn samme dag, og fikk ultralyd og blodprøve. Det så ut som det skulle, bortsett fra at jeg da fortsatt blødde, og hcg var fin.

 

Seks dager senere, kom jeg tilbake til ny kontroll, og da så han en graviditet som hadde vokst normalt i størrelse, men det var for tidlig å se hjertet. Og til vår store glede og overraskelse, det så ut som det var TO fosterposer der! Jeg blødde fortsatt, men mindre, kun litt brunfarge på papiret, før det ca en uke senere hadde stoppet opp helt. Hcg var også steget tilfredsstillende. Vi kjente oss mye tryggere på at dette skulle gå bra.

Vi reiste på vinterferie fulle av glede over de to frøene vi nettopp hadde fått vite om, og undersøkte hvilken vogn det ville være fornuftig å kjøpe, og begynte å legge planer for alt som måtte gjøres før de skulle komme, vi fortalte nyheten til familiene våre, og alle jublet og gledet seg.

Da vi kom tilbake fra vinterferie, kom vi inn til ny kontroll hos gynekologen i går. Jeg sa jeg var spent på om han fortsatt ville se to stykker, vel vitende at vanishing twin forekommer. Ultralydundersøkelsen viste noe annet. Det som skulle vært et minst 1 cm stort embryo med et bankende hjerte, var bare en pose som hadde vokst, med noe småtterier i, alt for lite til å kunne være stort nok for de ukene som hadde gått, og ikke kunne han se nr 2 heller.

 

Jeg var ikke overbevist, jeg var ikke sikker på at han hadde sett godt nok etter. Spurte om det kunne være sånn at den bare lå litt feil til, men det mente han var umulig. Han sa jeg må komme tilbake på mandag, for det så ut som jeg hadde hatt en ma, så jeg må fjerne det. I dag er det litt lettere å tro på det, for jeg har drukket kaffe i dag, og den smakte godt. Det har den ikke gjort de siste ukene. Jeg har rett og slett kasta opp av den.

 

Nå får vi bare vente til mandag, så får jeg diskutere om jeg skal ta tabletter eller utskraping. Selv har jeg mest tro på utskraping, så slipper jeg å se restene komme ut hjemme. Tar gjerne imot råd fra dere som har erfaring fra sånt.

 

Fortsatt sitter det et lite håp igjen at det skal sitte en liten spire der som kommer sterkere tilbake mandag, har så lite lyst til å begynne forfra igjen.

[Lillevenn33]

Så trist....Kom inn på "Ufrivillig abort"-siden hvis du trenger å være sammen med andre som har opplevd lignende. Stor klem til deg.

[firren]

Takk skal du ha! Var ikke oppmerksom på den siden........