Min erfaring med medisinsk abort.

[Anonym bruker]

Jeg grudde meg noe helt enormt til denne dagen. Jeg har to barn med mannen og vi brukte 1,5 år på å bli gravid med sistemann. Så vops sa det jeg var gravid, sønnen bare litt over året. Mannen har allerede fåt time til sterilisering så avgjørelsen vår var ikke vanskelig å ta. Vi skal ta vare på de to barna vi har, og ett tredje ville gått ut over dem.

 

Så kom dagen som var i går. Møtte en sykepleier, fikk noen smertestillende og betennelsestempende tror jeg det var. Så måtte jeg gå på do å sette 4 tabletter (ikke stikkpiller) i skjeden. De var mindre enn jeg trodde:) Det gikk supert. Så la jeg meg i sengen, slappet av, hadde med meg veninna mi, hun fikk være hos meg. Så etter tre kvarter kjente jeg såvidt noe i ryggen, og veldig veldig svake menslignende smerter.. det vedvarte litt, jeg gikk så på do en fire/fem ganger i løpet av fire timer, så var det over. Ingen smerter for min del. Det eneste som var litt rart var disse klumpene som datt i do, og så blør man mye når man sitter på do men ikke noe særlig i bindet, siden jeg kjente når det kom.. og gikk da på do.

 

Dro hjem kl tolv, fremdeles ingen smerter, bare litt trøtt så jeg sov endel resten av dagen frem til kvelden. Fremdeles uten smerter.

 

I natt har jeg ikke hatt smerter, og blør lite.

 

Jeg var litt over 7 uker da jeg tok abort... vet ikke om det har noe med det å gjøre eller at jeg har fått to barn (vel og merke endt i keisersnitt begge gangene) at det ikke gjorde vondt. Men..

 

ville bare si at det ikke er noe å grue seg for. Det lå ei til på samme rom som meg, og hun hadde litt mer vondt enn meg virket det som, men ikke mer enn at hun ikke trengte mer smertestillende...

 

Man hører så mye negativt om medisinsk abort. Jeg hadde en vanlig abort da jeg var veldig ung, og det var noe helt annet. Mye værre.