Fantastisk opplevelse?

[Mrs. Charming]

At å føde var en fantastisk opplevelse-selv da ungen kom ut-kan jeg aldri påstå! Årsåken kommer her:

Tre dager før menstermin begynte jeg å få rier. Riene varte ca 40 sek om gangen med alt fra 3-20 min mellomrom. Etter et døgn slik, gikk slimproppen. Etter å ha vært hjemme i over 30 timer med rier(i badekaret, gåturer, opp og ned trapper, hvile, spise, sove etc) dro vi på sykehuset. Jeg hadde litt over 3 cm åpning. Etter 1 time med vandring rundt på sykehusets område, hadde jeg mellom 4 og 5 cm åpning. Så kom den fæle beskjeden: Hjerterytmen han sank ved hver ri-"Drømmefødselen" min var over og marerittet igang: Inn på det kliniske føderommet, på med bleie og nettingtruse, for jm måtte ta vannet mitt for å sette doppler på hodet til babyen. På den måten kunne de ha oversikten med babyens hjerterytme. Siden riene mine var uhyre lite effektive, måtte jeg i tillegg få drypp. Så da var jeg benket fast i time etter time etter time på en hard benk i et klinisk rom uten tv, uten musikk, uten mulighet for å prøve masse ulike stillinger for å lette fødearbeidet! En stor klokke hang på veggen og minnet meg hele tiden på mine lite effektive rier. Så foreslo jm lystgass. Det var godt! Deretter kom vaktskifte og nye barnepleiere og jm. Hun foreslo epidural. Jeg var så sliten, så psykisk utmatta-for det gikk jo ikke videre og jeg mistet følelsen i rompa og hender og alt som var. Aldri mer epidural-jeg skreik og kasta opp! Det var helt jædlig-verre enn rier! Timene sneglet seg avgårde. Måtte jeg ta ks? Jeg begynte å bli redd for det. Så fikk jeg pudendentalblokkader-det var også fæle greier. Det hjalp litt. Etter over 50 timer hadde ungen fremdeles ikke kommet ut. Jeg var sliten, livmora var sliten og babyens hode stanget i kanalen. Legen kom, det ble hvisket og tisket og jeg sa: "Ikke keisersnitt" De tok fram vakuumet!Og på en skala smerteskala fra 1-10 var vakuum 20! Det var inderlig forferdelig-jeg ropte at jeg ikke klarte, at jeg ikke orka, at jeg ville dø. Fy f***! Jeg har hørt om de som var oppe og gikk to timer etter fødselen. Jeg var ganske utslitt i 14 dager etterpå.Gutten kom ut og jeg var ikke lykkelig over å se han, men lykkelig for at jeg overlevde og at den fæle fødselen var over. Å bli sjekket etter tre timer og få høre at man har åpnet seg kun en halv cm er forferdelig!! Fikk en bitteliten rifte, som ble sydd vakkert. Så kunne jeg konse meg om lille gutten min-elsket han med en gang! Han er tre måneder idag og selv om jeg hadde en fæl fødsel, så gjør jeg det igjen-det er kun en kort stund i et ganske langt liv. Mannen min var med og ga meg god støtte og hjelp. Skal sies at da han kom hjem fra sykehuset så knakk han sammen og begynte å gråte. Ikke lett å være den som skal sitte og se på smerten til en man elsker heller. Jeg var motivert for å føde, var ikke naiv, men var innstilt på at det kunen være fælt-jeg var flink i 40 timer, men så knakk jeg sammen og resignerte. Men som sagt; en liten del av livet dog! Det gikk veldig, veldig bra til slutt!

[lykkelig gravid trønder t 23/3]

huff nei dette hørtes ikke koselig ut nei. Håper du fikk snakket ordentlig med jordmor etter fødselen slik at du fikk bearbeide alt dette. Jeg hadde ikke en fin første fødsel jeg heller og håper at det bli bedre denne gangen. blir nok ikke verre, og det kan jeg si for deg og. Neste gang vet du mer og er forberedt.. Kanskje du ikke ville finnet deg i alt som skjedde denne gangen og kunne dermed unngått mye smerte..

 

så flott at du ser at dette var bare en liten fæl episode og nå har du den nydelige guttn din som dere kan kose dere med resten av livet!