hysteri og overbeskyttende`?

[Anonym bruker]

mange driv å snakka om at dei grue seg til dei ikkje skal vere ilag med ungen kvar dag etter dei begynne i bhg, at dei får dårlig samvittighet når dei gir ansvaret for barnet til noken andre.. men eg tenke ikkje sånn. eg tenke meir at det e litt deilig å ha fri frå ungen, komme seg ut uten barnet. men er det eg som er unormal eller er det mykje hysteri og overbeskyttende mødre ute å går?

[Turbomamma<3<3<3]

Tror vi alle bare er veldig forskjellige jeg! Kunne gjerne tenkt meg å gå hjemme med jenta mi, men det blir det for dårlig inntekt av og ingen opparbeidet permisjonspenger til nestemann.. Syntes det var kjempetrist å ha henne i barnehagen nå rett før hun ble året, men skal være hjemme en til to dager sammen med henne da. Kunne godt vært hjemmeværende mamma jeg ja.. Selv om det er godt å ha noen stunder for seg selv, så ville jeg heller hatt denne tiden med henne når hun ennå er så liten. Får mer tid til meg selv senere tenkter jeg..

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Har vært lenge sammen med jenta mi hjemme, og synes det var deeeeilig å komme tilbake i jobb. Samtidig storkoste jenta seg hos dagmamma. Null stress Kommer til å gå tidlig ut i jobb etter denne fødselen og heller dele permisjonen 50/50 med far!

[Kåva]

Ja vi er jo alle forskjellig, både barn og foreldre. Lille tulla vår har nok behov for barnehage tidliger enn jeg hadde tenkt. Jeg har nok også litt behov for å gjøre andre ting jeg å. Det var ikke helt slik vi hadde tenkt det skulle bli, men men. For oss alle tre, så tror jeg barnehage blir bra :-)

[Anonym bruker]

eg som starta innlegget: eg jobba 40%, har 2 fridager pluss helg, og eine dagen har eg ungen i bhg, og andre er eg heima me ungen. syns den dagen heime aleine er utrulig deeeilig! men føler litt at folk tenke eg er dum som bruka en dag heime uten barnet... fortell meg ka dokker meina om det?

[lille sprelle]

er ikke snakk om å være overbeskyttende. er snakk om å få lov til å oppleve sitt eget barns utvikling. Den store utviklingen som skjer de første par leveårene får man bare en gang!

 

her er det både verandaleppe og kul i hodet selv med hjemmetilværelse. (er nok ikke helt trygt å være hjemme nei! hehe)

 

Ingen overbeskyttelse her ihvertfall!

[Barbafin]

Sannheten ligger som vanlig et sted midt imellom. Og vi er alle forskjellige i våre behov.

Jeg er såpass voksen at det er tvilsomt at det blir flere barn. I tillegg har jeg gjort mye av det jeg ville i jobben min, og vil derfor bruke denne dyrebare tiden sammen med småen min. Den er så fort over og kommer ikke tilbake. Hva andre synes om den saken intresserer meg lite.

I tillegg har jeg studert og lest en del barnepsykologi og føler det er mye der som støtter mitt valg om å være hjemme de første årene.