Svigermor gjør meg gal (langt)

[skorpi81]

Må bare få ut litt frustrasjon her, har ingen jeg kan snakke ordentlig med om dette. Har nevnt litt til søstra mi og foreldra mine om dette, men det er vanskelig å få de til å forstå meg. Det er forferdelig vondt.....

 

Helt fra jeg gikk gravid med lillegutt på 8 mnd, har svigermor stadig sagt at hun håper hun får være tilstede i livet hans. (Hvorfor skulle hun ikke det???)

Det samme sa hun når hun besøkte oss på sykehuset da han ble født.

 

Når vi en gang dro på besøk til dem da gutten var bare et par mnd og han hadde sovnet i bilsetet på vei dit, tok vi han med inn i bilstolen og håpet at han skulle få sove ut, men nei, "han kan ikke sove når han skal på besøk til bestemor"!

At det går an å si noe slikt?? Vet hun hvor slitsomt det er med småbarn som ikke får søvnen sin??

Så måtte hun og svigerfar gjørs på å snakke høyt osv slik at han selvfølgelig våknet der og da.....

Fy f.... så irritert jeg ble.

"Da går det ikke an å besøke folk da, hvis han ikke skal få lov til å sove", sa jeg da.

Da slengte svigerfar en eller annen dum kommentar tilbake, akkurat som om de ikke ser guttungen nok mens han er våken.

 

Og hver gang vi skal dra derfra, får vi høre: "Skal dere dra alt nå? Det var jo et kort besøk!"

Og da har vi vært der i ca 1,5 timer.

Jeg er ikke vant med at man sitter i timesvis på besøk hos folk, bortsett fra i bursdager og sånn da.

Så når de kommer på besøk til oss, så sitter de som regel i 3-4 timer!! Da blir jeg sprø, for hver gang svigers skal komme, har de også med to av sine litt tilbakestående voksne barn, så det blir den flokken som kommer på besøk hver gang. Og noen ganger har de også oldemor på slep.

Og sist holdt svigermor på å sovne i stolen her, og hadde allikevel ikke vett på å gå! Satt nesten en hel time til!

Guttungen hylskriker hver gang de kommer, for de er jo DEN gjengen som kommer bort til han og snakker høyt og duller med han hver gang. Jeg skjønner at de er ivrige etter å se han osv, det er hyggelig det altså, men det er slitsomt både for meg og guttungen.

 

Hvorfor kan ikke svigermor og svigerfar komme alene noen ganger??

Svigermor jobber kjempemasse, hun gikk hjemme i alle år med barna sine, så nå tar hun igjen for det. Så det er ikke så mye vi ser henne. Derfor blir det sånn at når hun først har tid til besøk, så blir det lenge og intenst, og hun har med resten av familien samtidig.

 

Men jeg ser hun har tendenser til å kontrollere den yngste sønnen deres på 20 år. Hun sier til han når vi er besøk at han skal holde guttungen, og at han får trene seg opp til han skal bli far selv en gang osv.

Det har hendt flere ganger det, at hun ber meg om å gi guttungen min til han, selv om han kanskje ikke vil noen ganger osv.

Ho skal bestemme og kontrollere alt!!

 

Og hver gang vi ser henne, legger hun ikke skjul på hva hun forventer som bestemor.

Hun vil at jeg og samboeren skal dra ut slik at gutten vår kan sove hos henne og hun kan skjemme han bort.

Hun vil låne guttungen vår en dag slik at hun kan ta han med på jobben og vise han fram.

Jeg har ikke noe behov for å sette guttungen vår bort for natten. Det har jeg sagt til henne. Og ikke kjenner han henne heller! Og da føler jeg meg ikke trygg på å sette han bort til henne.

Og så vil hun bade han en gang, slik at hun kan ta bilde av han.

 

Og 2 ganger når guttungen har snudd seg inn mot brystet hennes når hun har hatt han på fanget, så har hun greid å si:

"Ser du etter pupp? Bestemor har ikke mer melk i puppen hun. Eller, jeg hadde kanskje fått det etterhvert.........."

????????!!!!

Unnskyld meg, men......ehh.....jeg blir kvalm!

 

Når vi ser svigers så sjelden som vi gjør, og hun stadig forventer ting av meg/oss når vi først treffes, så blir jeg rett og slett eiesyk. Jeg vil ikke at hun skal ha sønnen min i det hele tatt. Noen ganger føles det som hun vil leke mamma, at hun vil ta plassen min.

 

En gang de kom hit på besøk, hadde jeg planer om å ta en tur hjem til foreldra mine utover kvelden. Hadde jeg visst at svigers skulle sitte hos oss helt til da, så hadde jeg ikke lagt de planene, men så virket det som de hadde tenkt å kjøre, så da sa jeg at jeg også skulle dra en tur ut. Da spurte svigermor om samboer og sønnen vår også skulle bli med, men nei, jeg skulle dra selv. Da skulle de brått bli sittende enda lenger, for da kunne hun mate guttungen og stelle han osv.!

Men andre ord, ble hun veldig ivrig når jeg skulle gå, slik at hun kunne ta over rollen min!

Fy, som det klikket inni meg!!!!

Da fant jeg på en unnskyldning om at søstra mi ikke hadde sett guttungen på lenge, og at hun ville jeg skulle ta han med meg hjem:-) Så jeg dro avgårde med guttungen, og svigers dro de også!!

Da gadd de ikke bli allikevel, siden jeg tok med meg guttungen.

 

Den episoden vekket noe i meg. Jeg følte meg helt desperat og eiesyk. Føler meg så fæl for at jeg blir sånn når det gjelder henne. Jeg vil ikke være sånn eller føle det slik.

 

Nå har svigermor sendt melding til samboeren min om at de vil ta seg en tur i helgen. Det blir alle sammen igjen det vettu.

Kjenner at jeg får vondt i magen med en gang.

Hvorfor må de komme alle sammen på en gang hver gang?? Det er tydligvis slitsomt for både meg og ungen.

Og hvorfor kan hun ikke bare slappe av og nyte tiden hun er her hos oss istedenfor å hele tiden nevne ting hun forventer og vil??

Jeg greier ikke bli trygg på henne slik hun holder på.

 

Jeg vet med meg selv at hvis hun holder på slik når hun kommer hit imorgen også, så kommer jeg til å si hva jeg mener om henne. Jeg kjenner at dette her sitter så langt inni meg nå at jeg ikke orker å ha det sånn mer.

Ho skyver oss fra seg slik hun holder på. Jeg går og gruer meg til hvert besøk av henne.

 

Jeg har nevnt noe for samboer, og han forstår meg, samtidig som han synes det er vanskelig siden det er mora hans. Men han sier at han ikke hadde lagt merke til det, hvis ikke jeg hadde gjort han oppmerksom på det. Han sier at hun er litt sånn at hun skal bestemme og kontrollere litt.

Nå går hun og maser på den andre svigerdattra si om å bli bestemor.

Lykke til, sier jeg!

 

 

[GRAVIDMedNr2*FØDEKLAR*]

Hei kan man ikke sende post til deg?

[Gla`jenta&lilleSophie]

Uff, høres ikke helt greit ut.

 

Jeg er imidlertid helt sikker på at svigermora de ikke mener noe vondt med det hun gjør. Hun vil ta del i sønnen din sitt liv, og det forstår jeg godt - det er jo barnebarnet hennes også.

Kan du ikke la henne få gi han mat, stelle han, legge han osv. når de er på besøk? Ikke nødvendigvis alt hver gang, men så hun føler at hun får gjort noe hun også? Det pleier å være stor stas her iallefall.

 

Jenta mi er født i begynnelsen av desember, og når vi reiste hjem til jul ble det mye styr. Alle skulle ha en bit hele tiden, og jeg og mini ble totalt utslitt. Alt var nytt, både for oss og dem. Særlig er jo bestemødrene veldig ivrige:) Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte repetere "de mener det godt", "de mener det godt" inni meg hver dag...for at det ikke skulle klikke.

 

Etterhvert forsto jeg jo at de var bare "redde" for at de ikke skulle få nok tid. Jeg begynte å invitere de med på badet da vi skulle stelle, lot de holde mens jeg tok en dusj osv. Etterhvert fikk de stelle alene, være med å bade, ta på pysjen, legge i sengen, ta opp av sengen når hun våknet - når JEG sa det var greit.

Da ble alt mye roligere med en gang. De visste at de ville få være med når jeg mente det var greit, og de slapp å være superivrige hele tiden.

 

En dag lot jeg svigers passe mini mens jeg var hos frisøren. Var vel borte i 1,5 time og mini sov nesten hele tiden. Men bare det at de hadde fått lov, fikk de til å sveve. Det er vel følelsen:)

De "maser" om å få være barnevakt, men vi har sagt at det er ikke aktuelt, enda. Jeg fullammer - og hverken har lyst eller behov for å pumpe osv for å komme meg ut. Og det må de bare akseptere.

 

Det jeg mener er at jeg holdt også på å klikke på svigers, men jeg vet jo at jeg må holde ut med de i maaange år - og da er det bare å gjøre det beste ut av det. Ikke la de gjøre mer enn du synes er ok, men siden dere ikke sees så altfor ofte er det jo greit å la de slippe til litt også? Dere får jo gjøre det selv alle de andre dagene:)

Med det mener jeg såklart ikke at babyen skal vekkes osv. Men vet de at de får lov når han våkner, blir det kanskje lettere å la han sove ferdig?

 

Det med at de tar med seg sønnene som fortsatt bor hjemme er kanskje ikke så rart, jeg vet ikke hvordan du kan løse det. Men synes i grunn ikke at 3-4 timer er altfor lenge, siden de ikke er hos dere så ofte?! Kommer de et par ganer i uka, blir det jo litt voldsomt, men forsto at det ikke var tilfelle...

Hva med å trille en tur eller sånn mens de er hos dere? Eller la de få delta i lek og stell som sagt, så går tiden mye fortere:)

 

Lykke til iallefall. Og kanskje det hadde vært fint om hun hadde fått et barnebarn til, da hadde det sikkert blitt mindre mas på dere iallefall:)

 

[WildPrincess]

Det høres virkelig ikke ut som om du har det noe særlig. Er ikke noe morro at du gruer deg for besøk av svigers. Men jeg er veldig enig i det Gla`jenta&lilleSophie. Prøv å planlegg noe som dere kan gjøre sammen med babyen. Vis du tar kontrollen og spør om feks svigermor vil være med når DU skal bade han... Så kan du prøve å slippe henne litt til når du er komfotabel med det.

 

Kanskje kan du prøve å spøke litt med at det er ikke bare bare for "hønemor" og la andre ta over etc. mens dere bader. Kanskje hun tar et hint om at du trenger litt tid og rom for å føle deg trygg før du overlater det mest verdifulle du har til andre.

 

Gode råd er ikke lett å gi.. men prøv å ta kontrollen selv og styr inn i situasjoner du føler deg komfortabel med. Jeg regner med at en trilletur sikkert er kjempe stas for farmor og det er jo også en "trygg" aktivitet der babyen ligger i vogna hele tiden Lykke til

[Lunita_]

huff jeg veit åssen du har det altså!!

er slike ting som irriterer meg noe sinnsykt også.....

er så mye så jeg kommer ikke på alt å skrive her en gang......

men må nesten bare bite tenna sammen å leve med det..de er jo tross alt foreldra til samboeren min.. prøvd å ta det opp med han også,men han blir bare sur å forsvarer dem hele tiden..

slitsomt når ting er slik altså!

 

 

[skorpi81]

Takk for svar:-)

Veldig gode og lure råd jeg fikk her da:) Og hvor godt det er å bli forstått!

Tror jeg skal prøve det i morgen, når guttungen skal spise, så kanskje hun kan få mate han eller få stelle han etterpå.

Jeg skjønner veldig godt at hun vil ta del i slike ting, men det er vanskelig for meg å slippe henne til altså. Men imorgen skal jeg gjøre det.

 

Og jeg likte veldig godt det du,WildPrincess sa:

Kanskje kan du prøve å spøke litt med at det er ikke bare bare for "hønemor" og la andre ta over etc. mens dere bader.

 

Den likte jeg:) Så blir det ikke så ille alvorlig tone til henne om dette det er så vanskelig å snakke til/med henne om.

 

Takker takker.

[skorpi81]

Jo, nå så

[skorpi81]

Hei:)

Du har nok helt rett i at hun ikke mener noe vondt med det. Men allikevel er det vanskelig å holde ut med henne noen ganger sånn som hun kan slenge om seg.

Men imorgen skal jeg ta meg sammen og la henne få gjøre noe med gutten min. Mate han eller sånn.

Som du sier så er det sikkert ikke mye som skal til for å glede henne.

Jeg husker selv hvor glad og stolt jeg ble når jeg fikk gjøre noe med tanteungene mine da de var små...! Små barn gir store gleder. Hehe....

 

Som du sier er det snakk om at jeg skal bli trygg på svigermor, så en ting av gangen. Bare ho ikke blir overivrig og skal ta helt over da..... At hun overstyrer meg. Det er det jeg er litt redd for hvis ho skal få lov til noe. Ho har en tendens til å overkjøre meg nemlig. Og jeg er så dum og blir som en liten jentunge når hun er sånn. Blir helt satt ut og greier ikke si imot eller sånn.

Men vi får se.

[skorpi81]

Innlegget ovenfor var egentlig til Gla`jenta&lilleSophie da....ikke meg selv. Hehe

[skorpi81]

Godt å høre vi er flere:)

Men vi får bite tennene sammen som du sier, og kanskje skjerpe oss litt, men det betyr ikke at vi skal ta imot hva som helst heller

Vi har lov til å si fra.

[LilleBjella]

Oi, det var langt innlegg:)

 

Nå har jeg ikke lest det de andre har svart, så kan være jeg gjentar noe andre har sagt. Men ville bare si at jeg tror ikke nødvendigvis det er helt lett å være svigermor alltid...dvs. farmor. Det at hun sa at hun håpet hun fikk ta del i barnebarnets liv vitner kanskje om at hun er redd for at hun skal bli holdt utenfor.

 

Jeg har jo et mye nærere forhold til min egen mor enn til svigermor. De bor begge langt unna, men mamma har sett sønnen vår mange mange mange flere ganger enn svigermor. Og jeg stoler mer på ting mamma har å komme med i form av råd. Er tryggere med henne, og føler ikke hennes nærvær like mye som en trussel som jeg gjør når svigermor er der.

 

Så selv om jeg av og til kan synes at svigermor er litt irriterende, prøver jeg å sette meg selv i hennes situasjon. Jeg vil forhåpentligvis selv bli farmor en dag, og da håper jeg at svigerdatteren min har et åpent sinn ovenfor meg.

[Katsi]

Jeg har ikke alltid et like avslappet forhold til svigermor men det som LilleElla sier om det å være farmor og at jeg selv forhåpentligvis skal bli farmor en gang hjelper meg å holde meg i skinnet. Svigermor kan gå meg på nervene av og til, men det er sikkert ikke lett å være "annenfiolin" hele tiden heller.

 

Lykke til i helgen, du har fått mange gode råd her! Noen av dem skal jeg faktisk prøve selv neste gang svigermor kommer