Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #1 Skrevet 6. mars 2009 Klarer så vidt å synge de 2 første linjene av "vi har ei tulle med øyne blå", før jeg bryter sammen. Prøv dere. Klarer dere hele verset uten en tåre`?
Sistah*G07*J09* Skrevet 6. mars 2009 #3 Skrevet 6. mars 2009 hehe.....da er jeg også max emosjonell disse sangen kan ikke jeg synge: som en engel - av halvdan sivertsen lykkeliten o bli hos meg hurt - både den med Christina Aguilera og den med Johnny Cash Skikkerlig tut kjerring med andre ord
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #4 Skrevet 6. mars 2009 Den sangen er ikke lett å komme gjennom nei Jeg sliter også hvis jeg hører sanger om å være ekstremt glad i noen eller det å ta vare på andre, mens jeg ser på datteren min, hehe, ikke bare bare å være mor!
Løvinne77 Skrevet 9. mars 2009 #5 Skrevet 9. mars 2009 Ååååå så godt å se!!! Jeg også er sånn, kan begynne å tute midt i synginga fordi jeg kjenner en så sterk kjærlighet for barnet mitt at jeg blir litt skremt... En tulle med øyne blå ville jeg ikke hatt noen problem med, men alt som har med små gutter å gjøre vil jeg bare grine av... Hadde jeg hatt jente går jeg ut fra at det hadde vært motsatt Kan sitte med han på fanget og prate til han og så smiler han og jeg knekker sammen. Da ler han fordi det ser morsomt ut og da griner jeg enda mer.... Av og til sitter jeg og ser på tv og tenker på andre ting og så begynner jeg å bli så emosjonell og jeg må springe opp og se til det sovende gullet, og der står jeg da, og tuter for ingenting bare fordi han er så fin, og fordi jeg er så heldig, og fordi jeg elsker han over alt på jord og jeg innser at hele mitt liv og min lykke avhenger av det lille hjertet som ligger og sover, og da blir jeg livredd, og da tuter jeg mer.... Huff, ikke enkelt. Men den kjærligheten jeg føler for ham gir meg selvsagt mange flere gleder enn tutestunder ;-)
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2009 #6 Skrevet 9. mars 2009 De tårene jeg feller pga emosjonelle ting ovenfor mitt barn er bare gode gledestårer og kjærlighetstårer, så de tårene tar jeg med meg med glede Jeg er jo utrolig glad i mannen min, og har følt den boblende forelskelsen for han også, men det kan ikke sammnelignes med den overveldene kjærlighetsfølelsen jeg har for vårt barn, det kan bare aldri gå over uansett <3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå