Jeg melder meg inn her jeg... (ny på forumet her)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hei!

 

Jeg melder meg inn her jeg - ser at dette forumet passer meg...

 

Jeg var 11 uker på vei, hadde vært 12 uker i morgen da jeg fikk sjokkbeskjeden etter UL i går. Blighted Ovum (BO) / MA. Ante fred og ingen fare, så det var ett sjokk!!! Fikk beskjed om at det var tvillinger og de sluttet og vokse i uke 6. Kroppen min tror fortsatt den er gravid, ingen blødninger og ingen smerter - så jeg skal til utskraping i morgen og gruer meg veldig =(

 

Er sååå utrolig trist og lei meg. Vi hadde planlagt en baby til (har en datter på 3 år fra før), tok 6 mnd før spiren satt og så får jeg beskjeden i går på UL - ingen hjerteaktivitet - det var tragisk! Gråten sitter veldig løst i dag også kjenner jeg...

 

Det verste er at jeg i forrige uke - i uke 11 offentliggjøre gravidteten for hele verden, (trodde det var trygt når man hadde kommet så langt) for familie, for jobben og for venner og bekjente - nå aner jeg ikke hva jeg skal si til dem...

 

Vi håper på å bli gravid på nytt - og skal prøve igjen så fort som mulig! Blir spennende å se når man får igjen både EL og mensen, håper spiren sitter fortere denne gangen... vil jo så gjerne ha ett barn til!!!

 

Det er første gangen jeg opplever å miste ett barn, så det er sårt, leit, trist og litt rart...

 

Ønsker dere alle sammen lykke, lykke til videre =)

Jeg håper vi alle får en spire som sitter helt til 3 trimester neste gang!!!

 

Klem

[1 høne i haneflokken-født]

Hei

 

Vil først og fremst gi deg en klem, gikk gjennom det samme som deg fredag 13 februar og tok også utskrapning, var da i uke 10, men hjertet hadde sluttet å slå 8+1, jeg var jo til ul når jeg var akkurat 7+0 og da sa jordmora at det så ut som et normalt svangerskap og hjertet slo helt fint...............men.....så skjedde det som ikke sko skje, men jeg prøver å tenke som så at hvordan hadde dette barnet vært om det hadde blitt født......hovrdan hadde livet blitt da? Det er vel liten trøst...

 

Jeg har hatt 2 SA der kroppen ordnet opp på egenhånd og 1 MA med utskrapning, kjempetrist.........men jeg vet jeg kan gå gravid og blir relativt fort gravid da jeg har 3 gutter, men det er jo like trist uansett når det skjer.

 

Med den siste Sa'en jeg hadde tok det bare 2 uker fra jeg begyndte å blø til jeg hadde eggløsning og ble gravid igjen, nå er det altså 3 uker siden utskrapning og jeg tror jeg hadde eggløsning nå for et par tre dager siden, og håper den sitter der igjen, hvis ikke venter vi til mai, har hørt at man etter slike hendelser blir relativt for gravide igjen, og det stemte jo for min del forrige gang

 

Er sikkert en mager trøst med mine ord, men det håper det kan være litt til hjelp iallfall og ønsker deg masse lykke til imorgen

 

Klem

[mammaigjen!!]

Så utrolig trist å miste! Trøsteklem

 

Mistet i februar, hadde utskraping for en uke siden. Jeg var 10 uker og legen fant to tomme fostersekker hos meg også. BO og tvillingsvangerskap. Det er så utrolig trist når det skjer så ikke misforstå meg når jeg sier at det er godt å høre om andre som opplever det samme. Det trøster meg på den måten at jeg ikke føler at det er bare meg, og at det er noe veldig galt med kroppen min. For det er det ikke, de sier det er sånn som kan skje, og ar man er uheldig og at det er tilfeldig. Men jeg unner ingen å oppleve det samme!!!

 

Når man får konstantert BO føler man seg skikkelig lurt av kroppen! Livmor vokser, fostersekken vokser, kroppen prosuserer masse av hcg og man har massevis av svangerskapssymptomer. Og så får man vite at det faktisk ikke er noe der!! Der som er "bra" er at det ikke er så mye som skal ut når man aborterer. Når det er tvillingsvangerskap slik som du og jeg hadde, produserer kroppen enda mer svangerskapshormon og en føler seg enda mer gravid.

 

Håper det går bra med deg, og at du kommer deg fort og blir klar til å prøve på ny. Lykke til videre!!

 

 

[Achieved my Everest79-♀2010]

Ja detta är inte lätt. Jag har idag varit inne till utskrapning efter min andra MA på under 1 år. Va på ultralyd 3/3, var då 8+1, å där fann man ett foster på 11mm men inget hjärta. Är arg, lessen, förtvivlad ja allt på en gång! Har båda gångerna fått höra att detta är helt normalt och att vi bara haft otur men måste erkänna att jag har mina tvil.

 

Jag har ett råd till dej å det är att be sjukhuset om en kontroll en uke etter utskrapning. Efter min förra utskrapning hade jag massa rester kvar som gjorde att jag tre månader senare fortfarande hade graviditetshormoner kvar i kroppen och var tvungen att gå igenom två utskrapningar till då det gått så lång tid! Nu skall jag på kontroll om en uke å nästa gång jag blir gravid får jag så många ultralyd jag vill. Inte för att det kan hjälpa om fostret inte är levedyktigt men man slipper iallafall gå så länge utan att veta!

 

Hoppas du har en bra familj runt dej som du kan stötta dej till. Ingen ska behöva gå igenom detta!!!!

 

Ta hand om dej å ta den tid du behöver, stressa inte med att möta folk eller gå på jobb. En dag vaknar du upp å allt känns lite lättare å du klarar att se ljust på framtiden igen!! jag lovar.

 

 

Kram

[1stegangsmamma43]

Vil bare gi deg en klem...

[J -76]

Kjære meg og snuppis! Veldig leit at du mistet! Har selv gjennomgått utskrapning da jeg var 10+2. Det var et sjokk å være på UL, se et foster som ligger helt urørlig uten hjerteaktivitet..... Jeg hadde også annonsert til "alle" at jeg var gravid, bortsett fra jenta vår på 3 år. Jeg grudde meg veldig til å fortelle da det gikk galt, men for meg ble det en god opplevelse. Jeg har hatt behov for å snakke mye om dette i etterkant og synes det har vært godt å kunne dele dette med flere en mannen min. Ta tiden til hjelp, vær god med deg selv, det er lov å være trist nå. Stor klem fra meg