Gå til innhold

Da gir jeg offisielt opp!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå gidder jeg ikke mer skriking om kveldene fordi vi prøver å få tulla til å godta å bli lagt av pappaen sin. Nå har vi forsøkt i 3-4 uker, og ingenting har forbedret seg. Så nå gir jeg opp.

 

Det er faktisk mye bedre å slippe skrikingen og stress om kveldene enn å få gå ut på tur en gang i blant. Selv om helsesøster og alle andre mener jeg bare skal la henne skrike med pappaen sin, så gidder jeg ikke å gjennomføre det. Det fungerer jo ikke.

 

Så da blir jeg enda mer aktiv her inne siden jeg skal være hjemme hver bidige kveld:)

 

Snakket også med svigermor, mellomste hennes var enda verre. Der kunne ikke andre enn mammaen holde han, fremmede kunne ikke se på han uten at han skrek og ble redd. Så kan det kan jo være noe lignende da.

Men nå har jeg altså innsett at det er slik hun kommer til å være framover så da forbereder jeg meg på hjemmekvelder en goooood stund:) Bra jeg har DIB da;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvor gammel er hun da? har samme problemet, men vi har ikke orket å prøve halvparte så mye som dere, all ære for utholdenhten!

Vi får sitte her sammen og råtne til jentene våre begynner å overnatte frivillig. - hos kjærestene sine. somde ikke får lov til å ha før de runder tredve;)

Skrevet

Huff...høres slitsomt ut.

Jeg leste en tråd her tidligere der du skrev om dette problemet, å den kvelden ble pappa'n her i huset kommandert til å legge henne. Livredd for at det samme skulle skje her, så nå legger han innimellom.

 

Hva skjer dersom du legger henne å så drar ut?

Får hun panikk dersom det er pappa som tar henne når hun våkner om natta?

Skrevet

Ja om han tar henne om natta blir hun livredd og begynner å hylskrike så det da blir jeg sittendes hjemme i tilfelle hun våkner da..

 

Hun er litt søt da, for hun kan skrike til hun mister pusten, så tar jeg henne og pappaen går ut av rommet. Da kommer det DE godlydene: arøøøøøø, goooooga, også lager hun sånn brum-brum lyd med munnen. Klarer jo ikke la vær å le heller, til tross for at hun nettopp har skreket på meg migrene, hehe..

Skrevet

Så rart da...

Må være litt sårt for han at han ikke "får til" å legge henne.

Er hun mye/lite med han på dagtid? Hvor gammel er hun?

 

Skjønner godt du heller holder deg hjemme når ting er sånn.

Men det må jo være litt kjipt...

Skrevet

Hun er 4 mnd.

 

Han får til å legge henne på dagtid, da sliter jeg mer altså. Men det er kun på kveldstid hun absolutt skal ha meg. Han har tilbringt mye tid med henne nå i det siste for å se om det hjelper. Men tidligere har han brukt veldig lite tid på henne faktisk. Mye av grunnen til det var at jeg ammet så ofte, så da lå hun ved puppen når hun var våken..

Skrevet

En liten frøken som vet hvordan hun vil ha det altså :)

Har ingen erfaring, å dere har vell sikkert prøvd det allerede. Men hva med å legge henne sammen noen kvelder, for å venne henne til at pappa'n er med på leggingen?

Skrevet

Skal vi lage klubb?

 

Her er det også bare mamma som duger - selv om hun ligger tett inntil pappa'n kravler hun faktisk vekk fra ham og mot døra (og dermed nattbordet/kanten på senga) dersom hun våkner før jeg har kommet og lagt meg, pappa er omtrent som luft for henne etter leggetid :( De storkoser seg sammen på dagen, men fra det øyeblikket pysjen kommer på er han ikke-tema. Ligger jeg ved siden av henne når hun våkner, murmler hun seg bare tettere inntil og sovner igjen, men pappa funker overhode ikke på samme måte. Enda vi har prøvd og prøvd. Regner med det er en fase og at det går over - og tross alt, om et år eller to er alt så mye bedre, og den tiden går fort :)

Skrevet

Åja, her melder jeg meg inn også- her er det bare mamma som duger hva søvn angår, dag som natt.. Hun blir enten bare gira og supervåken, eller hyyyler av full hals hvis pappan prøver å legge, rart det der!

Skrevet

Jeg har heller ingen erfaring, men synes Happyfreaks forslag hørtes godt ut.

 

Her kan det faktisk fungere best hvis pappaen legger ham - særlig hvis han er skikkelig grinete. Prompen er nemlig flink til å manipulere meg... Men vi legger ham begge to.

Skrevet

Ja vi også syntes det hørtes ut som en god ide at begge la henne i en periode, så det gjorde vi. Men det er like ille nå etter nesten 4 uker... Sta liten frøken jeg har fått meg, hehe.

Skrevet

Tror det er veldig viktig at pappan får MYE kontakt med babyen om han skal greie å legge henne om natten.

Om hun ikke føler seg trygg hos pappa på kveldstid er det fordi hun er alt for vandt med mamman.

Har du prøvd å la pappan få mer kroppskontakt med henne?

Gå på tur alene,dusje,kose..sove et par timer i sengen sammen?

Det er også veldig mange barn som reagerer på stemmeleie å fargene på folk. Mørke farger å mørke stemmer er skremmendes for barnet.

Trygghet,kos å null stress er viktig.

Skrevet

Tenkte litt på det igår, for han så faktisk ganske skummel ut der han satt i sengen med mørkt hår, 3 dagers skjegg og helt svarte klær... Kansje jeg skal få han til å barbere seg, ta på seg hvit genser og prate med kjempe lys stemme, hehe:)

Skrevet

Jeg melder meg inn her jeg. Jenta mi på 4 mnd, har også fått det for seg at bare mamma kan legge uten bråk og skriking. I flere uker la pappaen henne likevel, men det ble bare verre og verre. Nå har jeg lagt henne selv hver kveld i en uke. Vi har også prøvd å legge henne sammen. Det gikk fint, men når pappaen skulle legge alene igjen var det det samme. Skal prøve det tipset om at de sover sammen på dagtid. Får ta det til uka når han har ferie. Nå gidder vi ikke presse, men vi kommer til å prøve at pappaen legger henne innimellom i tilfelle det har gått over:) Og hvis jeg skal noe på kvelden, så drar jeg bare likevel, så får hun skrike da. Hun er jo trygg sammen med pappa, og han går ikke fra henne når hun skriker, men trøster og bærer.

Skrevet

DarkNight*

 

Prøv å la ham ha på seg lyse klær,la dem leke sammen,trille tur sammen å la henne venne seg til lukten av pappan..La dem sove sammen i samme seng. La dem ta en dusj sammen...Bruk tid på å venne henne til pappan. Om hun ikke blir vant med ham nå kan det være hun alltid vil være redd.

Det er en tilvenningsperiode når pappan skal inn i bildet.

Vi hadde besøk av et par venner av oss. En hadde på seg mørke klær å hadde seriøs mørk stemme..Prinsessa mi gråt til hun ble rød å blå i fjeset.

Så jeg tror det har mye med saken å gjøre. Barna blir redde av sånt.

 

Håper alt ordner seg. Lykke til

 

Skrevet

Hun syns han er helt super på dagtid, det er kun inne på soverommet hun skriker med han. Men en gang han går ut av soverommet med henne er hun fornøyd igjen.

 

Men skal prøve det du skriver, er bare så dumt at han er på jobb på dagen, får jo kun 3 timer med henne før hun skal sove.. Får utnytte helgene til det fulle:)

Skrevet

DarkNight*

Der er et av problemene ser jeg..Han jobber mye å har for lite tid til henne.

Hva er det han gjør når han kommer hjem? Legger henne..Å hun skriker..

Hun har en skrekk-pappa-plass å det er soverommer..

Kan gi deg et lite tips..Ta med sprinklesengen hennes på soverommet deres å la mannen din ha henne på sin side å la dem ligge nært hverandre. Dette gir henne en ny plass å en ny start med pappan.

Rommet hennes kan forbindes med ekle følelser for den skumle mannen som kommer inn i livet hennes 3 timer daglig.

Kanskje hun kan legge seg senere enn vanlig? prøv å få inn rutine på soving fra 19.00-21.00 å vekk henne å la henne være våken til 23.00 å legg henne igjen. Dermed får dere mer tid.

 

Det er bare so utrolig viktig at hun får se pappan når hun vil. Å om det vil si for en periode at han har sprinklesengen ved siden av seg på soverommet å kanskje på stua på dagtid så venner hun seg kanskje til dette fortere.

 

Soverommet hennes kan du bruke til lekeplass når pappa har kommet hjem..Venn henne til gode tanker på det rommet sammen med pappan.

Skrevet

Hun sover på vårt soverom, men helt tett oppi min side da.. Det er fordi da er det lettest for meg på natten med tanke på amming. Men kan jo gjerne prøve å flytte sengen over på hans side ja. Kansje det kan hjelpe litt iallefall.

Skrevet

Kanskje forsiktig pappatilvenning en stund? Vi begynte å bytte på å legge mini når han var ca 4 mnd da jeg ikke lenger hadde lyst til å puppe han i søvn og fordi pappaen som jobber skulle få mer tid sammen med mini. Her løste vi det slik:

pappaen begynte å ta kveldsstellet fast noen dager med bading og kos. Så fikk mini pupp av meg på stua. Så tok pappa med han inn på soverommet for legging. Altså pappaen hadde regi på alt, bortsett fra puppinga da, hehe. Det ble veldig skriking et par/tre kvelder, men vi stod på, for han var mett og hadde tørr bleie, hadde fått masse kos og oppmerksomhet fra begge og var trøtt. Han reagerte jo bare på at leggerutinen plutselig ble endret og ville jo sovne inntil den gode puppen som han var vant til! Han var jo vant til at det var jeg som la han. Så pappaen og jeg måtte bare bli enige om at dette skulle vi klare. Pappaen måtte tåle skriking inne på soverommet der han satt ved senga, og gikk ut og inn noen ganger. Og jeg måtte virkelig ta meg sammen ute i stua. Husker jeg hang opp klesvasken helt febrilsk for å unngå å bare å sitte å høre på skrikingen, for det var jo så vondt! Etter tre kvelder var det ikke noe problem at pappa la han i det hele tatt:-) Vi måtte bare være bestemte og lage kjørereglene. Nå bytter vi på å stelle og legge, men har som hovedregel at den som steller, også tar leggingen. Nå er mini 9 mnd og det spiller ingen rolle hvem som steller og legger:-) Han virker kjempefornøyd uansett og sovner selv.

 

Hvis dere bestemmer dere for at dette skal dere klare, så vil dere klare det. Selv om det er vondt når det står på, er det verdt det! Jeg syntes det ble SÅ deilig å kunne "ta litt fri" på kvelden, og pappaen og mini fikk koselig gutte-tid sammen og ble bedre kjent. Nå er jo babyer veldig forskjellige, så det varierer vel hva som fungerer og ikke. Kanskje trenger hun å bli mer kjent med pappaen sin før han begynner med legging? Kanskje han kan ha hovedansvaret for henne feks noen helger/kvelder framover? Ta bleieskift, trilleturer, leking på teppet, holde henne tett inntil? Og tilbring masse tid sammen alle tre også! Da ser hun mamma og pappa sammen og dere knytter bånd alle tre.

 

Uff, litt langt dette:-)

 

Lykke til uansett!

Skrevet

Vi har holdt på med dette i 4 uker nå.. Har funnet ut at vi ikke orker mer.

 

Jeg la henne i kveld og hun sovnet iløpet av fem minutter.. Så mye mer behagelig å ha det slik.

 

Men vi fortsetter med at pappaen tar kveldstellet, men jeg bærer henne inn i sengen og synger for henne. Kansje det går over av seg selv etterhvert?

Skrevet

Dette har gått i faser hos oss. I perioder har pappa'n av ulike grunner ikke kunnet legge mini, og så har det vært vanskelig når han har prøvd igjen. Vi har ikke stresset med det, men bare prøvd innimellom og så har det plutselig gått greit igjen. Så jeg tror ikke dette er en once in a lifetime-mulighet for barnet til å bli kjent med far...

Skrevet

Jeg tror det muligens er en fase, at det bare går over av seg selv. Akkurat nå ligger hun å koser/halvsover med pappaen sin i sengen( De er B-mennesker begge to, hehe). Så da får de jo god kontakt slik selv om han ikke får legge henne om kvelden.

 

Det var så deilig å legge henne i går uten skriking, i løpet av 5 minutter var hun sovnet. Det var den herligste kvelden jeg har hatt på 4 uker! Så jeg bare venter til stormen roer seg, så prøver vi igjen senere:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...