Lucky76 Skrevet 5. mars 2009 #1 Skrevet 5. mars 2009 Etter å kjempet i flere år fordi jeg har ment han er annerleders så har vi nå endelig fått diagnose ADHD.. Merker at det er en stoor lettelse.. Han har store konsentrasjonsvansker, men har klart å henge med godt på skolen. Men skal love at vi har jobbet for det også.. Har mest lyst til å rekke tunge til hele familien å si at JEG HADDE RETT! Jeg er så sliten av å møte motstand. Helt fra han var liten har jeg hørt, jammen han er så snill.. Alle uvaner og "mark i rompa" det vokser han av seg.... Lærerne ville ikke henvise til BUP for de sa det ikke var noe med han.. Mens andre ganger klaget de på at han skravlet for mye, måtte øve på å konsentrere seg, måtte pelle på alt osv... Jeg gikk til slutt til fastlegen å sa JEG SKAL HA HENVISNING TIL BUP. Det fikk jeg uten at legen blunket, han har til og med spurt hvordan det har gått når jeg har vært der selv etter at jeg ba om henvisning. OG etter lang tid har han nå fått diagnosen. De skal utrede videre i forhold til asperger også. Jeg er både letta og trist.Letta for nå har barnelegen og barnepsykologen sagt det, kanskje familien hører på meg nå da..
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2009 #2 Skrevet 5. mars 2009 så bra da! jeg fikk selv diagnosen i går:) kjemper som bare det for sønnen min jeg også!! de "nekter" å utrede han for adhd selv når både jeg og bf har det.. i papirene hans står det han har "adferdsvansker, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker"!! hallo..? jeg VIL jo ikke at han skal ha adhd, men unner ikke sønnen min å vokse opp med det slik jeg gjorde uten hjelp!
Lucky76 Skrevet 5. mars 2009 Forfatter #3 Skrevet 5. mars 2009 Har du prøvd å gå til fastlegen å sagt: Jeg SKAL ha utredning? Det var det jeg gjorde til slutt.. Lærerne mente jo han ikke feilet noen verdens ting.. Men ditt.. Men datt.. Så mange episoder som skulle ringt en bjelle hos de men nei.... Jeg skal også utredes etterhvert.. Har en sønn på 2 år også som er veldig hyperaktiv. allerede vært i kontakt med BUP.. Pluss at de har søkt fulltids ass hos han i bhg... Det må være en person på han hele tiden.. Skal utrede meg selv bare jeg blir ferdig med alt styret med gutta
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2009 #4 Skrevet 5. mars 2009 han har fått assisten på skolen for å i det heletatt få gjort noe. er allerede under bup, videre sendt til hab teamet nå. de har utredet han for asbergers, men ikke konkludert noe. de mener han har blitt testet for adhd, men JEG har ikke blitt spurt ut pga det.. det virker som om de er mere opptatt av at den første diagnosen de hostet opp er riktig.. "adferdsvansker og følelsesmessig forstyrret" altså de puttet han i en sekk med engang.. men jeg gir meg ikke!! lykke til med deg da:)
Lucky76 Skrevet 6. mars 2009 Forfatter #5 Skrevet 6. mars 2009 Stå på å kjemp videre! Du er kjempe flink som står på! Ofte går jo de to diagnosene hånd i hånd. Så er rart de ikke ser litt mer på det.... Uansett lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #6 Skrevet 6. mars 2009 Vi fikk også adhd-diagnosen på vår eldste igår. Egentlig greitt, for NOE måtte det være. Blir spennende nå å se hvilken hjelp vi får, og hvordan det går ift utprøving av medisin. Lykke til til dere og!
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2009 #7 Skrevet 6. mars 2009 Det du skriver, finnes ikke ukjent for meg. Selv om det er mange år siden vi var der:) Læreren i første klasse mente at "nei, det er ikke noe urovekkende her". For så å komme med denne kommentaren etter medisinstart " ja, det er blitt bedre enn det var, nå". Hvordan kan det gå an, om der ikke var noe? Ikke alle er like lette å bli kloke på, nei. Og jeg fikk også høre fra familien at han kun var en aktiv guttunge, og at jeg var for streng og lite villig til å fire når det kom til ungens rutiner. Kanskje jeg hadde oppdaget at det var en grunn til å være streng? Det var trist, men godt å få diagnosen. En vil ikke at ens barn skal ha problemer, men hjelpes hvor godt det var å ha noe å slå i bordet med:) Jeg er på vei til å bli utredet selv nå. Har nettopp fått legen min til å skrive henvisning. Min mor bare smilte og nikket da jeg sa det. Kanskje hun følte det var rett? To ting står klart for meg fra min barndom; " du må lære deg å tøyle sinnet ditt" og ris på rumpen for det gale jeg hadde gjort. Så vi får se:)
Lucky76 Skrevet 8. mars 2009 Forfatter #8 Skrevet 8. mars 2009 Som å lese om oss det der Jeg fikk også høre at jeg var for streng fra mora mi og spesielt bestefaren min!! Fikk direkte kjeft fordi jeg var så streng, foran guttungen da han var 5 ( Ja for DET er lurt liksom... ). Ga jeg han lillefingern tok han hele hånda. Noe jeg prøvde forklare gang på gang... Lykke til med utredning på deg selv! Og jeg skal også gjøre det! Fikk også beskjed om å tøyle sinnet og ris på rumpa for det gale jeg hadde gjort..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå