Uke 5... Skal... Skal Ikke

[RandomGirl]

Mandagen var første gangen jeg tenkte tanken på at jeg kanskje kunne være gravid. Stjerne i klaenderen for en uke siden, men ingen mens. Da jeg gjorde meg klar til å gå å legge meg gløttet jeg i skapet på badet, sannelig lå det ikke en graviditetstest der. Jeg har de siste 4 årene vært så vandt med at testene er negative, så jeg har et veldig avslappet forhold til dem. Da jeg satt å studerte testen mens den første streken kom opp gjorde jeg meg nesten klar til å kaste den med en gang, men da det begynte å bli rosa noen millimeter unna, da stoppet hjertet mitt i brystet på meg og min første reaksjon var "Å GUD!" I løpet av de neste 30 sekundene var "far" orientert om at vi hadde "et knøtte lite problem". Og som den framsynte karen han er så var det hans første tanke at Random var gravid og var på tur ut i bilen nesten før jeg hadde lagt på.

 

Vi har snakket mye frem og tilbake og vi vet begge to at det passer dårlig nå. Hadde vært under andre omstendigheter og kanskje litt senere så hadde vi ikke vært i tvil. Men han er nettopp "ferdig" med et stygt brudd og jeg står på randen av å skifte jobb. MEN! Hver fiber i kroppen min forteller meg at dersom vi gikk inn for det, virkelig virkelig prøvde å få ting til å fungere, så ville de det.

 

Tirsdag hadde jeg vell egentlig bestemt meg, det er enda ikke opp å avgjort. Barnet i magen min vil vi nok ikke bli kjent med. Jeg har ikke bestemt meg 100% enda, men jeg har bestilt time hos legen og den 23 mars skal fremtiden diskuteres. Så grusomt det egentlig er å brette frem livet mitt for ei telefondame som er kritisk til alt. "Nei, vi har ikke time, nei ikke før i begynnelsen av april." "Far" ringte like etter og forklarte at Random var gravid og måtte komme til lege så fort som mulig, da fikk pipa en helt annen lyd. "Random, du er for snill til tider, du finner deg jo i alt." Det kan du banne på "far!

 

Jeg går rundt med en konstant murring i magen. Jeg er ikke sulten, jeg er ikke mett, jeg er ikke kvalm, men jeg er ikke helt frisk heller. Det er sikkert hodet mitt som spiller meg et puss, men det kan nesten virke som kroppen min vet at den har en/ei liten en på besøk. Kanskje er det fordi situasjonen er sånn som den er eller kanskje det er fordi jeg faktisk er gravid, noe er det i alle fall.

[Rapunzella]

Det er en vanskelig situasjon dere er i. Ønsker dere lykke til! Da jeg las om fibrene i kroppen din som fortalte deg at dere vil få det til om dere går inn for det, måtte jeg bare svare deg... Prøv å kjenn etter og vær helt, helt sikker før dere gjør en avgjørelse om abort. Det er ikke mulig å gjøre den avgjørelsen om etter at inngrepet er gjort, og mange har slitt med det i etterkant. Du er helt sikkert klar over dette, og har ikke inntrykk av at dere vil gjøre noen overilt beslutning, men måtte bare si det... For veldig mange passer det nesten alltid 'dårlig' å få barn, men sånn er det bare, og som regel så går det helt fint å gjøre de endringene og tilpasningene som må til. Dersom du er det minste i tvil om du virkelig vil ta abort bør du tenke deg om veldig mange ganger til... Jobb og tidligere forhold er underordnet i slike sammenhenger, selv om det er lett å tenke at det er så fryktelig viktig! Den nye jobben din kan du få permisjon fra, og gå tilbake i senere :-)

Lykke til!