Hvordan underholder man den lille :\

[SannaMor]

Jeg bærer og prater med henne hele tida, og lar henne ligge i babygymmen. Hun er 10 uker...

I babygymmen blir hun fort utålmodig, så da vet jeg ikke anna råd enn å plukke henne opp og underholde henne selv.

Men det hadde vært så deilig med noe som kunne gjøre at jeg kunne få en pause av og til. Dagsoving er jo greit det, men det er slitsomt å ha full fokus på henne hele tida når hun er våken.... selvom det selvsagt er kos.

Hva gjør dere sammen med bebisen? Hva gjør dere når dere må gjøre noe som gjør at dere ikke kan sitte hos han/henne hele tida?

[Gjest Mammamoms og 05.12.08-jenta]

Høres litt ut som jenta mi det der!

Hun er blitt 3 måneder nå, og situasjonen er blitt bedre! Tida kommer nok for deg også! :-)

 

Jeg kunne knapt legge henne ned, før hun begynnte og gråte og videre skrike. Kunne kanskje ligge på babygymmen opp til 5 minutter AV OG TIL bare. Det var MASSE bæring her i huset, og ja, det var dagen jeg var så sliten så sliten...

 

Jeg har også hatt problmer med å skjønne hvordan jeg skulle få til å gjøre andre ting i huset. For selv om jeg satte henne i vippestolen så hun kunne se på meg, var ikke det godt nok. Hun skrek! Skaffet meg etterhvert bæresele, og der kunne hun finne seg litt til rette.

 

Men jeg vil tro at det løsner litt for deg etterhvert også!

 

vet ikke helt hva råd jeg kan gi deg, for det ble rett og slette mye bæring den tiden hun nektet å ligge for seg selv.

[SannaMor]

Hmm, godt å høre at det ikke er bare jeg som er helt inkompetent med å leke med babyen min da iallefall

Utrolig slitsomt å ha det sånn, det er fælt å si det men hele dagen gleder jeg meg til søvnperiodene hennes........ Sukk.

[Gla`jenta&lilleSophie]

Har du prøvd å gi henne noen små rangler? Det var stor suksess her i heimen. Noen som er så små og lette at hun kan holde i de selv og rangle med:) Putter ei i hver hånd, og da har hun det gående en god stund:)

[2 fine små]

Jeg underholder ikke mine barn. De er med på det som skjer og de er rundt oss og får masse oppmerksomhet og ikke oppmerksomhet. Jeg leker heller ikke med mine barn. Men vi synger, jeg tar dem med på voksenting, vi snakker mye sammen, leser sammen og gjør andre huslige ting sammen.

 

Men jeg leker ikke med dem og underholder dem ikke. Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal det.

 

Har en superkreativ 3åring og en blid og glad pludrebaby på ca et halvt år. Begge trives i sitt eget selskap og leker godt alene, sammen eller med oss like ved som snakker med dem og koser med dem, men ikke blander oss i leken.

 

Når jeg tenker meg om så pusler jeg av og til et puslespill sammen med datteren min og lager noe med lego og jeg hjelper absolutt til dersom hun spør, jeg ser de trenger hjelp og vi er av og til elefant osv osv.

 

Meeeeeeeeen, jeg tar ikke initiativ til leken, jeg tar ikke initiativ til den altså og jeg dirigerer dem aldri til å leke, jeg bare legger til rette for det og de tar initiativ selv.

 

Som babyen, hun blir kost med, stelt, matet og kost enda litt mer med. Så legger jeg henne på gulvet, på tepper, det er litt koseleker der, noen kosebøker og figurer og andre morsomme babyleker, og noe morsomme tepper med figurer som hun snakker med.

 

Når alle behov ellers er dekket, koser hun seg der, gjerne en time, og vi har kommunikasjon med og nærhet til henne hele tiden.

 

Nei, jeg vil anbefale dere å ikke tenke på dere selv som noen som skal aktivisere, underholde og konstant leke med barna deres. Så en mor her en dag, som satt på cafe, babyen lå i bag og var to mnd. Moren hadde en voksensamtale med andre mammaer og holdt passivt en bok over hodet på barnet, jajajajaja.......hver med sitt. DET blir ikke en baby som vil undre seg selv etterhvert, her må nok mamma være tilstede hele tiden med et eller annet sirkus for at småen skal få ro. Det var nok å se på i rommet, taket, lyder og annet som evt. kunne være stimuli for barnet, ikke minst mamma nærhet, lyd, lukt og at hun heller kikket på barnet av og til. Men neida, boken var det babyen skulle "underholdes med".

 

Tja, jeg vet ikke helt, men det ble litt komisk å se på. Var nok helt sikkert vel ment. Kanskje hun trodde babyen "kjedet seg".

[2 fine små]

Jeg glemmer helt å si hva min motivasjon for ikke å aktivt leke med barna mine er: Vi er tilhengere av å tro at barna er motivert og nyskjerrige i utgangspunktet og at de ikke trenger å aktiviseres så veldig. Vi tar utgangspunkt i at vår plikt og privilegium er å legge tilrette for lek, sørge for tid, ro og anledning til dette og at barnet finner ut av ting selv. Jeg tror det er mer stimulerende for barnets utvikling enn å bli lekt MED om dere skjønner. Da jeg var liten kalte vi den der "jeg gjør ALT for barnet mitt, superduperprosjektet mitt" for galskap og amerikansk oppvekst, hehe.....litt fordomsfullt kanskje? Men jeg tror bare enkelt og greit at det man egentlig gjør når man aktiviserer for mye og organiserer for mye barnelek, er at man passifiserer barna sine til eget initiativ, og det er jo absolutt sikkert hva man ikke vil....

 

Sikkert brannfakkel dette, men ok.

[SannaMor]

Nei... jeg synes ikke det var en brannfakkel akkurat. Bortsett fra at du var veldig påståelig kanskje, hehe Forstår poenget ditt og er fullstendig enig i at det er viktig at barn lærer å ta initiativ og å leke for seg selv. Det er jo det jeg ønsker for lillejenta mi! Men tror jo ikke hun tar skade av at jeg tar initiativ til lek innimellom

Problemet er bare at hun er for lita til å ta tak i og fatte lekene rundt seg. Hun ligger i babygymmen og sloss en stund, men hun har ingen tålmodighet. Hun ligger for seg selv og pludrer en stund, men blir fort lei. Hun sitter i babybjørn stolen og kikker litt.. i noen minutter. Brått begynner hun å grine, og jeg lar henne ikke grine alene. Så jeg plukker henne opp og forsøker finne noe annet som kan "underholde" henne. Så sånn sett så forsøker jeg å holde henne underholdt ja, sånn at jeg kan få litt ledige minutter. Hva skal man ellers gjøre!!!???

[lille sprelle]

ehh - underholde?

 

nærhet er det aller viktigste

du er hovedpersonen i livet til babyen akkurat nå

 

trenger du armene fri litt - skaff deg et bæresjal

 

innse at livet ditt er slik at du knapt får gått på do alene de nærmeste mnd....

 

kos deg med det!

[LilleBjella]

Hm. Det syns jeg var litt tåpelig sagt, lille sprelle.

 

Det er klart at man er hovedpersonen (eller i hvert fall en av to hovedpersoner) i babyens liv. Og nærhet er veldig viktig. Men det er også viktig å lære barnet å ligge alene litt. Når h*n er to måneder bør man tilretteligge litt for det. Her er det i hvert fall ikke aktuelt å gå å bære på tjukken hele dagen, selv om han sikkert kanskje kunne synes at det var helt all right. Det tror jeg hverken ryggen, humøret eller småen har godt av.

 

Mitt råd er å ta tiden litt til hjelp. Legg den lille alene på et teppe. Hvis hun begynner å sutre, så trenger du ikke ile til med en gang. Det er visstnok bra at de får utviklet sitt "følelsesmessige repetoar", og at man ikke plukker dem opp med en gang de viser litt negative følelser. Så vil hun nok trives i sitt eget selskap lenger og lenger etterhvert. Vis at du er der. Bruk stemmen din og syng. Legg henne gjerne høyt. Jeg pleide å lekke tjukken på spisebordet mens jeg gikk rundt i leiligheten. Da fikk han god oversikt.

[*bubbs*]

Til Andregangsmor

 

Det har vel ikke slått deg at barn er forskjellige fra fødselen? Søsteren min koste seg med å ligge for seg selv å leke, men mamma stakkars måtte bære meg rundt i flere mnd fordi jeg var så hypersosial. Vi var rett og slett to helt forskjellige personligheter (og det er vi enda).

 

Jeg tror at de fleste mødre gjør så godt de kan for sine små.

[MaybeAgain]

Måten du begynner innlegget ditt på høres litt kaldt og kalkrende ut, men du sier mye fornuftig, og jeg er i det hele veldig enig m deg. Jeg er og mer en tilrettelegger enn en inititivtager til lek. Vi har en på 19 mnd og en på 7 mnd. Hun på 19 leker med alt - kjøkkenredskaper som leker. Hun på 7 mnd har en lekematte på gulvet m leker som int henne. Vippestol hun kan vippe i. Lekegrind m babygym i. Varierer med hvor jeg legger henne, så aktiviserer hun seg selv derfra.

 

Dette betyr selvsagt ikke at ikke barna får omsorg, engasjement, interesse eller kjærlighet - det betyr bare at omverden deres er tilrettelagt for at de kan utforske på egenhpnd i trygge omgivelser.

 

)

[Nagilimia]

Jeg kjøpte meg bæresjal for å tilfredstille nærheten. Jeg er sammen med gutten min etter han har ligget litt alene, og litt er et realtivt begrep

 

Synes det hele ble litt enkelere når jeg endret fra: å gi mat så sove til: sove så mat. Etter han hadde sovet, så fått mat kunne han ligge alene en HEL halvtime, HURRA!!! Men det var mange ganger jeg ble fristet til å mate han i søvn, så ikke feil det heller.

 

Men er av den typen som mener: Han må tåle at jeg dusjer, gå på do og gjør husarbeid. Når det gjelder husarbeid skaffet jeg meg bæresjal. Når baby sover, skal man kose seg. Lese, strikke, sove, se tv eller annet enn husarbeid. Selv om jeg mener dette er det sjelden vi får det til i praksis, men har blitt flinkere. Tror det er viktig, så man ikke blir helt utslitt!!

[Gjest Tale30]

Denne tråden fikk meg i godt humør Jeg ser at det er mange som har det som meg, og da holder jeg ut jeg, så lenge jeg vet at babyen min er helt normal og at jeg ikke gjør noe galt. Jeg har en annen tråd her på siden hvor jeg spør om hvordan andres babyer på 2-3 mnd er, og her fikk jeg jo svar i lange baner

 

Når det kommer til svaret som sa at man ikke skal måtte underholde barnet, så er ikke det tilfelle for min del. Det holder ikke med nærhet for henne. Hun kjeder seg fryktelig lett, og VIL ha en animert hverdag. Den animasjonen står jeg for. Jeg kan max holde henne i 10 minutter før det må synges, skjæres grimaser, pludres, rangles osv. Så her er hverdagen en eneste oppdagelsesferd.

 

Selv om man skal måtte instille seg på at man skal ha fult folkus på babyen fremover så er det faktisk slitsomt når man nesten må gå på hendene for at abbyen ikke skal begynne å gråte. Men så lenge det er normalt, og de små har det bra er vi vel i det store og det hele glad?

[Gjest Tale30]

abbyen faktisk.. hehe

[2 fine små]

Klart barn er forskjellige og klart man må tilpasse. Håper forresten ikke det var jeg som var kalkulerende og kald, er ikke det altså!

 

Jeg mener bare at det er så mange barn i dag som bli overstimulert litt unødvendig og min støtte går mer til de som ikke trenger ha dårlig samvittighet for IKKE å underholde barna sine konstant.

 

Jeg blir litt trist noen ganger når jeg ser barn som har blitt mye eldre enn babyer og som er veldig avhengige av å bli stimulert til noe, og som ikke er vant til å sette i gang selv.

 

Var bare det.,

 

Og litt at jeg kanskje mener man lager mye av dette selv, men ikke ALT of course, det sier seg selv.

 

Er nok mange som synes jeg diller med mine barn også på måter de ikke gjør det på, går for eksempel veldig mye i teater med 3,5åringen og det synes jo noen er dillete, men det gjør jeg altså, konserter også, cafe og restaurant. Vil hun skal lære seg å være ute blant folk og kose seg med det, noe hun gjør.

 

Helt inlysende hadde jeg ikke giddet det dersom det ikke fungerte.

 

Håper vi ikke tar ting personlig her inne, vi er jo alle anonyme og fremmer jo bare vårt syn egentlig. Jeg trenger ikke at alle er enige med meg, bare fremmer mitt syn liksom, eller bidrar i debatten uten at jeg ønsker noen storm mot hverandre.

 

[Gjest Tale30]

Jeg syns det høres ut som om du gjør det kjempebra jeg, Andregangsmor!

 

Men HI snakket om en baby på 10 uker, og da er det for mange litt tidlig for å aktivisere seg selv. Jeg håper jo på at jenta mi vil aktivisere seg selv i større grad om en mnd eller to, men per i dag er det jeg som må stå for underholdningen.

 

Jentas favoritt er å sette ipod'en på shuffle og danse til mammas musikk. Hun blir glad av The Cure, sovner til Unni Wilhelmsen og blir illsint av Scissor Sisters