Navn på baby, døde i uke 17?

[lillegutt&snuppegull+knøttet]

Til dere som har mistet baby i svangerskapet... Et litt merkelig spørsmål kanskje, men jeg lurer på om dere som har mistet baby i mellom uke 13 og 23 har gitt de små et navn? Lurer så veldig på om vår lille gutt skal få et navn, selv om han ikke fikk leve opp... Vi mistet vår lille gutt i uke 17+3, da hjertet hadde sluttet å slå,(han så frisk ut utenpå, så vi venter veldig på obduksjonsrapporten...) Navn hadde vi ikke begynt å diskutere enda, ville vente til etter ultralyd så vi kanskje visste kjønn, men da var han altså død. Vi har vel egentlig ikke tenkt å gi ham eget gravsted, men legge ham på minnelund eller i samme grav som besteforeldrene mine.

 

Men jeg lurer så veldig på om det er fint å gi ham et navn likevel, han er jo en del av oss som aldri vil bli glemt, jeg savner ham jo noe fryktelig. Det føles veldig urettferdig å måtte gå gjennom dette, men jeg ser jo at det er mange i samme situasjon, og flere som har vært gjennom enda verre ting... 16 dager siden bittelillegutt ble født nå, og jeg håper smerten blir litt mindre snart. Hadde så fryktelig lyst på en baby igjen, familien skulle bli komplett. Og nå gjør det så ufattelig vondt inni meg, det trykker og sprenger på i hjertet mitt, en stor klump sitter fast i halsen min så jeg nesten ikke får puste. Må jo bare leve videre, tenke på de 2 flotte barna vi alt har, og håpe i kan få en liten til etterhvert. Men akkurat nå er smerten, sorgen og savnet etter lillebaby i magen så fryktelig å bære, at man ikke helt kan forstå åssen man skal kunne gå videre...

 

Beklager rotete og langt innlegg, men blir veldig glad hvis noen i lignende situasjon har synspunkter på spørsmålet mitt....

 

Klem fra triste meg

[Luddes mamma]

Så ufattelig trist. Kjenner meg godt igjen i din beskrivelse av hvordan man ikke får puste...

 

Jeg mistet i MA uke 14, og da hadde den lille jenta vært død i ca en uke alt. Vi følte ikke for å gi noe navn og asken ble spredd på en minnelund, uten at vi deltok på det. Til våren har jeg tenkt å gå dit med litt blomster... Men det navnet som var mest i tankene mine mens jeg var gravid er på en måte brukt opp, om jeg skulle vente en jente igjen... Hadde det gått lengre tid, ville vi kanskje gitt henne et navn eller en større markering. Du må føle på hva som kjennes best for deg. Men la sorgen din ta så stor plass som den behøver - og føler du for å gi et navn og ha en begravelse, så syns jeg du skal gjøre det. Er det en ting jeg har lært i denne prosessen, er det å ta sin egen sorg på alvor og gi den plass, selv om omverden kanskje ikke helt forstår.

 

Stor klem til deg.

 

 

 

 

[VinterSol+2]

JA, gi han et navn.

 

det er godt å ha et navn på barnet sitt. selvom dere var de enste som kjente han. og føles det riktig, velg begravelse også.

 

vi valgte minnelund til gutten vår, men han har fått navn, og det har vi også fortalt venner og familie, som omtaler han ved navn.

 

det føles godt å på den måten anerkjenne at han har vært.

 

 

[Har fire go`inger]

Ville bare si at jeg tenker på deg.

 

Trøsteklem

[Lillevenn33]

Jeg tenker at det er ingen fasitsvar her. Det høres ut som om dere har lyst til å gi han et navn, så da må dere bare gjøre det. lykke til. Det er ufattelig trist å miste en baby, særlig etter de "trygge" 12 ukene....

[Anonym bruker]

Hei.

 

Så utrolig trist. Ja, jeg syntes du skal gi ham et navn. Føler du for det, så gjør det.

Jeg hadde MA i "bare" uke 10, og vet ikke om det var en gutt eller jente, med den har likevel et navn for meg. Sikkert teit å gjøre det så tidlig, men det føltes riktig for meg. Syns du skal gi ham et navn

[Minilille]

Vi mistet litt lengre enn deg (19), men vi var ikke i tvil. Våre gull skulle få navn. Vi hadde diskutert de på forhånd,og det ble helt naturlig at de fikk det som var meningen. Jeg kjenner at jeg nå er litt usikker på om jeg angrer på jentenavnet, da det er det fineste jeg vet om, og så gjerne skulle hatt en levende jente å kalle det.. Jeg tror ikke jeg kommer til å kalle en evt jente det samme, nå er det brukt, men dersom det føles naturlig så ser jeg ikke noe galt i at hun blir oppkalt etter storesøster heller..

 

Vil forresten si at uke 17+3, tidlig eller ikke, andre har opplevd værre eller ikke.. dette er din lille gutt! Din sorg! Ikke sammenlign med at andre har det værre.. Kan anbefale englesiden.com for de som har mistet etter uke 16.

[MammaTilTre*augustbaby*]

På mandager det 2 år siden bittelille Noah kom til verden i uke 18 +1.

 

Vi gav han et navn og egen grav. Var veldig usikre pga folk rundt oss, men bestemte oss for å gjøre det hjertene våre ville slik at vi ikke angret på det etterpå.

 

Vil gi deg en kjempestor klem! Vet hvor grusomt du har det nå....

Det er et så stort sjokk at en må oppleve det for å kunne forstå det.

Vil aldri glemme dagen da vi beskjed og dagen han ble født. Den bittelille perfekte gutten som ikke skulle få leve....

Savner han fortsatt kjempe mye, og smerten ligger og gnager litt hele tiden. Men er ikke like intens....

Eg kan anbefale englesiden.com vist du vil ha andre å snakke med. Det hjalp meg veldig mye!

 

Du kan og sende en PM vist du vil snakke.

 

 

[Molait]

Ja det synes jeg du skal. Har gitt våre 2 engler navn. Mistet/fødet i uke 14.

 

Noen mener det err tidlig, men det mener ikke vi. Vi rakk 4 ul, og fødte og vuggett og sang og holdt dem og kysset dem farvel. Etter uke 12 er de jo "ferdgie" og skal bare vokse. Og uansett er jo barnet det samme selv om det er noen cm kortere.

 

Leit at samfunnet setter ant uker i forhold til tillatt sorg.

 

Våre ble født for tidlig til å komme med på englesiden. Skjønner til en viss grad at det er en ukesgrense der, men de mellom uke 12 og 16 da....?

 

Vi sliter veldig med valg av gravsted/minnelund, uff så vanskelig det skal være! (vil på minnelund ikke få vite hvor de ligger)

 

Synes du skal gi navn om dette føles rett for deg. Evt kan du jo gravere inn navet på et smykke e.l.

[lillegutt&snuppegull+knøttet]

Tusen takk for svar alle sammen. Betyr mye å høre hva andre i lignende situasjoner tenker og gjør. Jeg har bestemt meg for navn til vår lille babygutt, et navn som var i tankene mine fra jeg visste at det var en baby til på vei, og som betyr elsket. Navnet kommer ikke til å stå på noen gravstein, men vil bli skrevet på urnen hans. Det kjentes veldig godt å bekrefte at dette var min lille baby og at han virkelig hadde vært til selv om han ikke fikk vokse seg stor og komme ut i den virkelige verden ved at navnet blir satt på urnen hans. Og nå kan jeg også snakke om ham ved navn istedet for å bare omtale ham som den/han, og det syns jeg er godt. For meg var han jo en liten baby, han sparket inni magen min før han døde, jeg ventet bare på at han skulle vokse seg stor og sterk og klar til å komme ut å hilse på familien. Det gjør fortsatt fryktelig vondt å tenke på det som har skjedd, og jeg klarer enda ikke akseptere det at det ikke blir noen baby i huset igjen på en god stund. Men jeg gråter ikke lenger hver dag, og hverdagen har sakte begynt å komme tilbake til normalen. Jeg klarer å være med på aktiviteter uten å tenke på lilleputt hele tiden. Jeg klarer å le, og kjenne gleden over å være mor for mine andre 2 gutter. Det er godt, jeg er heldig som har flotte barn og en god mann, og tanken på at vi antagelig vil få en baby senere, gjør at livet er verdt å leve igjen. Lilleputt vil aldri bli glemt, men som mor må man gå videre og lære leve med sorgen og smerten. Jeg tar en dag av gangen, og vet at dagen imorgen både kan bli god og vond. Sorgen vil innimellom gripe tak i meg, men det virker heldigvis som at det går lenger og lenger mellom hver gang det skjer... heldigvis...

 

Takk igjen for fine svar!