Babyer som gråter i søvne ...

[FruTB]

Det har vel vært tatt opp et titalls ganger før her, men jeg må bare prøve igjen - i jakten på svaret!

 

Lille Bo gråter ofte i søvne - en helt egen gråt som vi aldri hører ellers - kun om natten. Det høres ut som et kjempemareritt, eller som om han er veldig redd, men små babyer drømmer jo ikke! (http://www.doktoronline.no/qa/forum/36/qa4034395_babygraat.html)

 

Hva i all verden kan dette være? Er han rett og slett redd? (skjønner jo at ingen kan svare meg på akkurat dette, men jeg lufter litt tanker her), mageknip tror jeg ikke det er, så hva annet kan det være? Umodent nervesystem?

 

Dette skjer oftest under dagsovingen hans, men også om natten. Det virker som om det skjer oftest når han sover veldig lett?! Det skjer så og si _alltid_ når han er i ferd med å våkne om morgenen, så dette med å våkne til en smilende baby har vi aldri opplevd.

 

Men dersom jeg hjelper han med å våkne litt, snakker, synger, koser, osv - så er han strålende blid og virker ikke affisert av denne gråtingen.

 

 

Men det er så sårt å høre på, og jeg lurer så veldig på hva det er!

 

Er det noen med noen glupe teorier der ute?

[mygirl]

det der lurer jeg på og! min lille kan plutselig sette i gang med en forferdelig hyl.. og da gråter ho til jeg kommer å stryker ho på ryggen... men ho sover.. kan ikke forstå det...

[mei&mi + marcus :)]

Lurer jeg også på! Lillegutt kan ligge å sove så søtt og fredelig på fanget mitt etter jeg har ammet han og så plutselig hyylskriker han.. Aner ikke hva dette kan komme av jeg...

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Samme her, hun har holdt på med dette helt siden hun var nyfødt, og gjør det enda nå når hun er 4,5 mnd. Det har faktisk blitt litt mindre av det, men fortsatt skjer det - både dag og natt. Er som du sier en helt annerledes gråt enn den vanlige gråtinga hennes. Hun høres rett og slett livredd ut! Virker ikke som det hjelper å ta henne opp heller egentlig, det virker som at hun bare må få gråte seg ferdig. Men ofte har jeg ikke hjerte til å la henne ligge der, tar henne opp og synger, prater, koser, holder henne tett inntil. Men hun bare gråter og gråter. Så gir det seg, like plutselig som det startet. Og hun sover videre. Skjønn det den som kan!

 

Jeg har hele tiden trodd at det er drømmer, men hvis hun ikke drømmer så skjønner ingenting. Syns i det hele tatt det svaret fra den barnelegen var litt svimete, for situasjonen hennes hørtes veldig lik vår ut og det er jo ikke noe poeng i å drive med noe Ferber for dette. Hun sovner fint av seg selv og sover videre etter gråtetokken, så hva Ferber er godt for da skjønner ikke jeg.