Gå til innhold

Tiden går så saaaaaakte... Det er jo mange år til uke 12!!!


Anbefalte innlegg

Hyl, har blitt heilt psyko av å få positiv test.

Har klemt så masse på puppene for å sjekke om de er ømme at jeg har skapt ømhet. Og tatt flere tester bare for å sjekke at det faktisk er sant. Det er jo så lang tid til abort risikoen går over!!!!! Sitter på jobb og surfer på babysider 80% av tiden denne uken. Hver dag sniler seg avgårde, tror nesten dette er verre enn å vente på julaften da jeg var liten.Går på crinone og overanalyserer toalettpapiret hver gang jeg er på do(som er ofte)..

 

Hehe, kjenner ikke igjen meg selv, har blitt en usikker hormonbombe med klare schizofrene trekk. Hadde glemt dette fra sist, hvor ulidelig denne ventetiden er før man kan trekke et lettelsens sukk, anta at det går bra og rope ut at man er gravid.

 

Hvordan er det med dere? Fyller graviditeten hele bevisstheten? Mange sier at etter førstemann er hverdagen så travel at man ikke har tid til å tenke på det nesten....DET STEMMER IKKE HER! :D

 

 

Fortsetter under...

Heeeelt enig :) Fikk positiv test på mandag, - føles som jeg har vært gravid i en evighet allerede. Og uke 12 er jo ikke før etter påske...!!!

 

Har fortsatt ømme pupper som stort sett er det eneste tegnet + litt uvel for et par dager siden. Lengter nesten etter at kvalmen skal komme... Selv om erfaringen fra to tidligere svangerskap sier meg at jeg fort kommer til å angre når jeg er midt oppe i kvalme og oppkast... Og DA føles det i hvert fall leeenge til uke 12 :(

Helt enig, har så lyst til å fortelle alle at jeg er gravid, men er veldig redd for å miste så derfor holder jeg meg til skravle med dere på november klubben, og å surfe baby sider opp og ned. er jo min første så sluker alt rått.....he he.. tror nok ikke jeg klarer å vente til uke 12, men da jeg har vært hos legen så kommer nok nyheten til å spre seg... mamma og pappa blir besteforeldre for første gang så de venter nok veldig på et barnebarn :-)

Hallo alle veeeeeentende!

 

Det der var akkurat som om jeg skulle skrevet det selv......! Jeg klemmer på pupper som har det vondt nok som det er. Jeg studerer toalettpapiret for å se om jeg kan skimte noe rosa (måtte en viss en forby). Det fyller hele bevisstheten min og det er det første jeg tenker på når jeg våkner og siste jeg tenker på før jeg sovner (og det gjør jeg ganske ofte). Har blitt helt psyko og nå er det bare om å gjøre å ikke smitte resten av familien. I utgangspunktet har jeg tålmodighet på lik linje med en ilder og nå - jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare å holde ut? Dette verken i forhold til det ene og det andre. Hvis det skal fortsette sånn helt frem til mai så skjønner jeg ikke på det nåværende tidspunktet hvordan det skal gå for seg :-). Ikke misforstå, men dette er tilstand hvor jeg stort sett er lykkelig og svever på en rosa, nei ikke den fargen, en fiolett sky. Men plutselig så blir man rammet av frykten for at noe skal gå galt..... og det er forferdelig. Denne frykten varer imidlertid ikke så lenge og takk og lov for det.

Det var virkelig godt å høre at det ikke bare er jeg som har blitt helt "kokko" ;-) Stor takk til luckymommy som tok initiativet og satte ord på det!

Annonse

Det er utrolig hvor mye jeg kjenner meg igjen i alt det som blir sagt her!! Jeg kjenner også på puppene hele tida og er kjemperedd for å se noe rødt på toalettpapiret!! Vil bare at jeg skal være i uke 12 allerede. Jeg er på nettet mye og leser om graviditet, men det gjør meg bare mer or mer engstelig å lese om ting som kan gå galt!! Jeg har ei datter fra før så en skulle tro det er letter denne ganga, men det er det ikke.

 

Ja, ja - det er godt å lese at det ikke bare er meg som har det sånn :-)

helt enig.

har så lyst til å fortelle det på jobb da jeg er mye mere trøtt enn til vanlig og at jeg jobber turnus.

enkelte ting på jobb har jeg også blitt veldig kvalm av.

samt at puppene vokser og er ømme. håper det stopper snart ellers er jeg avslørt;)

har en gutt på 7 år og skal fortelle han det nå til helgen, så får vi se om vi forteller det videre eller om vi venter.

termin 5 nov, så må nok smøre meg med tålmodighet.

 

lykke til, håper det går bra med alle.

Du får oppdatere oss på reaksjonen til 7-åringen din, odavi. Vi har en 6-åring, men har egentlig tenkt å vente til påskeferien med å fortelle det. Tror nok hun vil bli veldig glad etter å ha ventet på en lillesøster/bror leeenge nå.

 

Tiden snegler seg avgårde, ja, men det er jo veldig morsomt å ha en hemmelighet i magen også da. :-)

  • 1 måned senere...

Ja det er alt for lenge å vente. Jeg har min magiske grense på uke 13. Det var da jeg mistet sist gang.

I neste uke er det mange som kommer til å få vite om graviditeten, da har vi et mesterskap og det blir litt innlysende at jeg er gravid.

Gleder meg sånn til å fortelle omverdenen om graviditeten.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...