Til alle store damer..

[monca*84*j12]

Heihei.. Jeg bare lurte på en ting...

Jeg er relativt stor og har alltid vært det.. Men på tross av dette har jeg det kjempe bra.. Jeg er ganske aktiv, god selvtillitt og en super samboer.. Jeg har det generellt veldig bra...

Hvordan har dere det? Er dere fornøyde med tilværelsen? Jeg får sånn inntrykk av at mange er så negative til seg selv..

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget.. Jeg har kommet frem til at jeg må lese minst mulig på disse sidene for det er så mye negativitet i fht det og bli gravid.. Jeg for min del prøver og glede meg mest mulig og tenker at det skal gå bra, og at jeg skal ha et mest mulig normalt svangerskap..

 

Flere som føler det som meg?

[Kinemor85]

HeiHei!

Jeg er gravid,overvektig,men super stolt! Jeg trives veldig godt med meg selv jeg,vet jo at det ikke er spesielt sunt med de ekstra kiloene. Men det er nå så. Jeg er jevnlig hos min lege,og jeg er frisk som en fisk!

Og har det oxo super flott med min kjære samboer.

 

Trur det er veldig enkelt å kun lese de negative tingene og fokusere på de. Jeg velger med omhu hvilke innlegg jeg velger å lese. Og velger sjeldent de med en "dårlig overskrift" kun fordi det er så lett å bli dratt ned humørmessig av mange innlegg.

 

Men når det er sagt,så har jeg oxo veldig glede av dette forumet. Får svar på mange underlige og nyttige ting man lurer på!

[bomsa]

Jepp...jeg er en av de som aldri blir tynn, kommer meg ned til 95-100 kg og der er det stopp.

Har god helse til tross for overvekt og føler selv at jeg har god selvtillit.

Min samboer er hærlig og jeg tror oppriktig at han elsker meg.

Nå går jeg gravid i uke 38 og gleder meg til å ta fatt på trilling med ungen..:-)

Har gått opp nesten 30 kilo og det er jeg ikke så fornøyd med.

Hva andre synes om meg driter jeg stortsett i.....:-)

 

 

[Beate og lille snuppelure:-)]

Hei hei, og takk for et viktig og godt innlegg! Jeg har det sånn som deg. Jeg er også ganske stor, men har god selvtillit, en mann som er helt fantastisk, ei datter som bare er helt nydelig og gravid på ny. Jeg spiser variert og ganske sunt, jeg er trener 1-2 ganger i uka, går turer, treffer venner, har et godt familieliv, har en utfordrende og god jobb. Kan også kjenne på dager der jeg tenker at jeg har lyst til å bli tynn, der jeg føler meg for stor og at kroppen bare er et herk. Men har så utrolig mye å være takknemlig for, så mye å bry meg om og så mye godt å fylle livet med, at jeg stort sett er veldig fornøyd med tilværelsen.

 

Er enig i at det virker som det er mye negativt her inne og skulle ønske det var litt mer fokus på å backe hverandre opp på at vi er flotte som vi er, at vi skal ha sunne og fine svangerskap vi også, at vi kan trene, spise sunt, bli gravide og leve normalt. Det er også fint med utblåsninger av og til, men tror mange her inne kan bli flinkere til å tenke positivt om kroppen sin. Ikke stygt ment altså!

 

 

[Anonym bruker]

Hei du :-)

 

Jeg har også "alltid" vært mer eller mindre stor - har vel aldri vært "normal slank", men på det slankeste var jeg vel omtrent "bare" rundt 10 kg overvektig. Da jeg var yngre plaget dette meg i mye større grad enn det gjør i dag, og nå er jeg myyyyye større, hehe :-)

 

Jeg har også, som du har, en fantastisk samboer. Han forteller meg at han syns jeg er sexy, og jeg VET at han virkelig mener det :-) Det har gjort noe med selvtilliten min, og jeg føler meg stort sett veldig bra. Selv nå under svangerskapet, har jeg ikke følt meg ille på noen måte pga vekten. Jeg trives med meg selv, i forholdet, og jeg trives som gravid. Har heller ikke opplevd å få noen keitete kommentarer fra helsepersonell - noe jeg har inntrykk av at en del dessverre kan oppleve.... Svangerskapet mitt har vært "snillere" enn mange slanke jenter jeg kjenner som har vært gravide, så jeg kan av erfaring si at sterk overvekt ikke nødvendigvis betyr et mer komplisert svangerskap ;-)

 

Ang å lese minst mulig på disse sidene, så var det noe jeg opplevde da jeg prøvde å bli gravid. At jeg måtte slutte å gå inn på forumet "Bli Gravid", for det gjorde meg ingenting bra iallfall. Nå bruker jeg BIM på en fornuftig måte, tror jeg. Jeg leser kun det jeg tror kan være av nytte for meg, og roter jeg meg inn på et innlegg som jeg skjønner kan påvirke meg negativt, så lar jeg bare være å lese det :-)

 

Det med graviditet har så utrolig mye med innstilling å gjøre mener jeg. Noen, eller dessverre ganske mange, damer ser på det som et slags frikort til å være klagete og sure og kjeftete og jeg vet ikke hva "for jeg er jo gravid"... De har feil fokus, der alt som KAN være negativt blir sett på som nettopp det. Personlig har jeg hele tiden forsøkt å holde et positivt fokus, tenke på alt som er herlig med å være gravid, og la være å fokusere på det som IKKE føles så herlig ;-) Jeg tror ærlig talt at det er alfa og omega for et godt svangerskap...

 

Lykke til - svangerskapet ditt blir det du gjør det til. Rett og slett :-) Hold et positivt fokus, så blir alt så mye lettere !! =0)

[monca*84*j12]

Tusen takk for fine innlegg=)

 

Det er godt og høre at det er andre som har det som meg..

 

Det er som dere skriver, noen dager er jo selvfølgelig kjipere enn andre.. Men sånn trur jeg jo gjerne det er om du er stor eller liten.. Mange som er syltynne som sliter langt mer med selvtillitten enn hva jeg gjør!

 

Ang møte med helse vesenet må jeg jo si jeg gruer meg... Jeg har lurt en del på og ta kontakt med Adipol om jeg skulle være så heldig og bli gravid.. Jeg kommer nok til og si til mine leger og jormødre at jeg ønsker og bli behandlet så normalt som mulig.. Ikke stikke under en stol at jeg er stor liksom.. Men tenker min ærlighet rundt det hele kan være med på og gjøre det enklere for de rundt meg...

 

Håper vi alle får det kjempe fint alle sammen i tiden før og etter svangerskap.. Husk at vi ALLE er flotte damer med mange gode sider!! Ta var på dere selv, og forsøk og være positive!

 

stooor klem til dere alle

 

[Hippomama]

heihei...kjempr fint å høre at du trives med deg selv...jeg har det helt motsatt...har en kjempe vidundelig samboer, som jeg virkelig tror elsker meg, like mye som han sier...men har veeeldig dårlig selvtillit...men det er nok fordi jeg hele mitt liv har fått høre hvor feit jeg er, og at jeg må slanke meg, av mamma og resten av familien min, så nå går jeg rundt å tenker at folk synes jeg er heslig, og ikke vil være med meg...sambo sier at jeg er kjempe vakker og at han elsker meg over alt i verden, men tankene vil bare ikke slippe taket...jeg er 169 høy, og veier 130kg, så er ganske stor, men er aktiv, og føler meg ikke "tung" sånn sett...hvor mye veier dere?

[Anonym bruker]

Hei! :-)

 

Jeg er litt som hun over meg.

Jeg har en helt herlig samboer som synes jeg er verdens vakreste og mest sexy i verden! Og jeg tror oppriktig på han når han sier det.

At han synes det altså, men jeg er ikke så veldig enig.

Jeg har svingt voldsomt opp og ned i vekt de siste årene.

Nå veier jeg 106 kilo, 7 kilo mer enn jeg gjorde da jeg ble gravid (32 uker)

Så jeg har jo ikke lagt på meg stort i svangerskapet heldigvis.

Jeg er en av de som ser mye lettere ut enn jeg er. Har lissom kiloene på de riktige plassene, ikke noe hengemage eller utstående mage til vanlig.

Men har for mye overalt. Men er glad jeg legger jevnt på meg, det er ikke det. Må le hver gang jeg går inn i en butikk og spør om de har bukser som vil passe meg og de drar frem bukser i både 42 og 44. Hehe.

Ja, særlig. Får de ikke over knærne engang. Men godt å se mindre ut enn det man er da :-)

 

Jeg ble skikkelig mobbet som barn. Ble kalt feit og tjukk. Og det værste var jo at jeg ikke var det den gangen i det heletatt. Jeg bare var veldig tidlig ute med timeglassformen og bryster. Derfor var nok mange av jentene sjalu eller usikre. Men desverre så tror jeg denne barndoms mobbingen sitter så godt i meg ennå.

Jeg har dager hvor jeg virkelig hater livet mitt, og føler at jeg er feit, stygg og skikkelig patetisk som lar meg selv gå opp så mye.

Har dager hvor jeg hater meg selv så voldsomt at jeg nesten blir redd.

Mens jeg i mine klare øyeblikk ikke synes jeg er så værst :-)

 

Men når babyen kommer ut og det er vår i luften skal jeg ned i vekt igjen! Jeg orker ikke gå å ha sånn selvfølelse.

Synes det er så rart og, for jeg synes generelt store damer er nydelige og flotte å se på! Ihvertfall når de har selvtillitt og bare oser av selvsikkerhet. Så hvorfor klarer jeg ikke være sånn selv? :-(

 

 

[monca*84*j12]

Jeg har også opplevd min del med mobbing og ekle kommentarer, stygge blikk osv.. Men, jeg trur jeg har vokst på det... Siden jeg var en 14år har jeg alltid hatt ett godt nettverk med venner, dette trur jeg har vært alfa og omega for min del...

Jeg har dager da jeg føler meg som en hval og syntes livet er skikkelig kjipt, ingen ting passer og jeg ser så utrolig tjukk ut...

Men over all har jeg det veldig bra...

 

Jeg er ca like stor som deg over her.. 175h og 127 tung.. så ja, veldig overvektig.. Men jeg føler ikke det hemmer meg i hverdagen bortsett fra når jeg trenger nye klær.. Jeg trur vilje har mye og si.. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke være "feit i hue" om dere skjønner? Lange turer og fysisk aktivitet ser jeg på som en utfordring, og jeg liker og pushe meg selv.. Driver bla. med jakt=)

 

Så som Mark Twain sa: "Its mind over matter, if you dont mind, it dosent matter"

[Tippehøne88 --pp 1]

TUSEN TAKK!! -JEg er lettere overvektig selv og har prøvd i 6 mnd å bli gravid, har ikke lykkes enda:( men det er sånne som deg som gjør alt så mye lettere for sånne som meg. Skal ærlig inrømme at jeg er negativ til meg selv, er ikke fornøyd med kroppen osv osv, men jkeg har en samboer som elsker meg for den jeg er..

 

Av all denne negativiteten og prøvingen er det lett gjort og bli oppgitt, men det gjelder og holdet hodet høyt og være førnøyd med seg selv, og tenke positive tanker.

 

Takk for at du tar opp temaet. Sender deg masse gode tanker:)

[W82]

Jeg er en annen stor jente som også alltid har vært rund i kantene. Jeg er 26 år, og har vært gift med verdens mest fantastiske mann i 3 år. Jeg er kjempefornøyd med livet, og føler ikke at størrelsen min er et hinder for noe annet enn å finne pene bukser.

 

Jeg vil gjerne si at etter en nedtur med operasjon for å fjerne celleforandringer i livmorhalsen tok det meg 11 dager etter siste kontroll å bli gravid. Det trenger ikke å være vanskelig å bli gravid selv om mann er rund, og som regel er det bare det mentale som blokkerer - så tenk positive tanker, og ikke hør på alle pessimistene.

[Gjest]

Vi ble gravide på første eggløsning etter p-pilleslutt, til tross for at jeg er 167 cm og var ca 120 kg da. Nå er vi 25 uker på vei, og jeg har så langt ikke hatt en plage.

 

Så det går an. =)