Ut i verden med Lille Bo - noen tips?

[FruTB]

Lille Bo er en litt engstelig(?) liten fyr som aller helst vil være hjemme sammen med mamman sin - noe som selvfølgelig ikke går i det lange løp.

 

Han har hatt kolikk, og ble nok litt bortskjemt med veldig mye byssing og bæring i den perioden. I tillegg var vi generelt lite ute av huset, da det å gå ute med gråtebaby ikke fristet nevneverdig.

 

Nå er Lille Bo 4 mnd, og vi øver oss på å være sosiale igjen. Kjøpesenteret er foreløpig skrekken for oss begge, men et kafébesøk i ny og ne går ann, _dersom_ han har sovet nok før han kommer dit, og at jeg slipper å amme han der. altså blir ikke turene ut særlig lange.

 

Men nå skal vi flytte, og ting blir annerledes. Jeg kommer til å være mye lengere ute av huset av gangen, og allerede på mandag skal vi på vårt første barseltreff. Det tar oss en time å gå til helsestasjonen, noe som er flott da Lille Bo kan sove slik at han er opplagt og blir til treffet. (sove og sove - han våkner i grunn alltid etter 30 minutter og gråter som regel dersom han ikke blir tatt opp med en gang. Men der må han bare øve seg litt tror jeg. Også må mamman øve seg på å kanskje ikke ta han opp med en gang han begynne å gråte)

 

Men til hoved"problemet" vårt; vi kommer til å være ute i flere timer allerede på mandag, og Lille Bo nekter å spise andre steder enn hjemme. Hva i all verden skal jeg gjøre? Én ting er gråtebaby som synes det er skummelt å være utenfor hjemmets fire vegger - dersom han i tillegg er sulten og nekter å spise, så tviler jeg på at dette treffet blir særlig hyggelig for noen av oss.

 

Men ut MÅ vi, begge to. Og det er vel bare øvelse som gjør det bedre.

Regner ikke med å få noen oppskrift på hvordan få Lille Bo til å spise blant folk, men kanskje noen med en liknende baby vil dele erfaringer?

[Gjest]

Hmm..du kan prøve å venne han til å få mat ute ved at når du ammar han, så går du ut på trappa/verandaen om det er muleg. Så skjønnar han kanskje at det går ann å få mat ute. Og så kan du gradvis gå over til å starte måltidet ute, om alt går bra.

Må seie eg ikkje har noke erfaring, men det var dette som dukka oppi hovudet mitt. Lykke til! Kan umuleg vere lett med ein sånn liten i lengda.

[FruTB]

Takk for svar

 

Nå mente jeg ikke ute - som ute i naturen, men ute blant folk Feks kafé, butikk, hos venner av meg, og ikke minst - på helsestasjonen. Foreløpig er det så kaldt ute at har ingen planer om å blotte puppen i minusgrader

[husmus &2]

Dakal liten. Hva med å rett og slett prøve å ta han på en kafe tur osv og være beredt på at det kan bli et veldig kort opphold? Ta med noen av lekene hans kanskje så noe er kjent?

Det er neimen ikke lett når de er vrange i all offentlighet, men det er vel egentlig bare exposure som kan kurere den gruffen.

Her er ikke prompen overstadig ivrig etter å gå på kafe, og blir egentlig veldig fort lei, tiltross for at han har sovet godt, så holder han bare 30 minutter "ute". Det er nok endel stimuli for de små, spesielt når de ikke er særlig vant med det. Noe prompen først begynner å bli nå, så jeg skjønner hvordan du har det. Litt noia for å gå noen som helst steder.

 

[WildPrincess]

jeg har ingen erfaring med det ... så jeg bare gjetter litt her. Men kanskje det hjelper å gjøre han vandt med lyder når han får mat. Ha på radio eller tv mens du ammer hjemme, la det inimellom være litt "bråk og støy" rundt han... kanskje det kan hjelpe han i å bli vandt med forstyrrelser???

[blomstre]

Her hadde største jenta tilsvarende tendenser. Men øvelse gjør mester, til slutt ble hun (og jeg) en dreven kafeløve... Mine tips:

 

- Finn den roligste kroken der du er og vend deg bort fra der ting skjer.

- Få god øyekontakt og snakk rolig med lille bo.

- Ha tilgjengelig et skjerf eller lignende som det går annå dekke til utsikt og innsikt med.

- Aller viktigst og aller vanskligst, stresset mamma gir stesset baby....

 

Når det gjelder barseltreffet på helsestasjonen så er det stor sansynlighet for at de har et egnet privat rom for amming dere kan låne mens dere er der :-) Når det er sagt så kom jeg på at det faktisk finnes kjøpesentere som har egene ammerom også!

 

Lykke til :-)

[FruTB]

Det hjelper sånn å høre om andre som har/har hatt det på samme måte altså! Gjør godt i sjela

 

Ja, vi har et ammerom på kjøpesenteret i byen, men ofte er ikke det heller godt nok. Men kanskje det er litt roligere omgivelser på helsestasjonen. Og det viktigste er selvsagt at JEG stresser ned - noe jeg ikke er videre flink til!

 

Også tenker jeg at om Lille Bo virkelig er sulten nok så vil han da spise? Er ikke det et grunnleggende instinkt?

 

 

Blir spennende å se hvordan vi får til dette - og jeg skal gjøre mitt ytterste for å prøve og slappe av

[Frøken Freken]

Snuppelure spiser fremdeles mye mindre når vi er andre steder enn hjemme - hun er 6 mnd - jeg har bare endt opp med å tenke at jeg må stole på hun tar det hun trenger for å ha det greit, og at det ikke gjør noe om hun har noen små måltider.(Spiser også desidert mest om det er jeg som gir flaske) Grudde meg veldig til å dra på kafè, til venner, på helsestasjonen ol i starten - tenkte på alt som kunne gå galt! Jeg ble veldig positivt overrasket på helsestasjonen vår - hadde ikke tenkt på at de andre mødrene også hadde ammeproblemer og unger som gråter, så da jeg forsto det slappet jeg veldig godt av selv også.

Høres ut som om du har vært en god mor som har prioritert Bo (nydelig navn) sine behov når han har hatt vondt - ikke si du har skjemt ham bort! Prøv å slappe av - du skal se at det går kjempefint.

[Gjest]

Jepp, vi har det likedan. Bare at lille Håkon (straks 4mnd) vil kun spise når mamma ligger! Og det avgrenser sosialt liv.

 

Grunnen til det er at iløpet av de to-tre første ukene av hans liv var jeg så SINNSYKT øm i underlivet at jeg ikke klarte å sitte. Måtte derfor ligge og amme. Videre har jeg vært plaget med overproduksjon og ei melk som spruter som en brannslange, og lille Håkon slet med å ta unna. Ved å ligge og amme slappet begge to bedre av, og Håkon kranglet mindre med puppen.

 

Nå er han stor gutt, og klarer å ta unna melka, men har fått seg den uvanen at han kun skal ammes når mamma ligger. Uansett hvor sulten han er så nekter han å ta puppen når jeg sitter. Sykt hvor tidlig de har vilje!! Han avviser puppen tvert når jeg tilbyr i sittende stilling, men straks jeg legger meg ned hiver han seg på og spiser som en helt!

 

Så dessverre, ingen råd, men vi er flere:S

 

Tenker også at gutten vil spise bare han er sulten nok. Men spørsmålet er jo hvor lenge jeg har hjerte til å tyne han. Det lengste jeg har drøyd nå dagtid med å legge meg ned er 4 timer, stakkars da var han så sulten og sliten, sovnet tvert etter mat... Men vi må vel bare øve og øve, så kommer det kanskje tilslutt..

 

 

[FruTB]

Ja, det er sånn jeg og prøver å tenke! Regner med at det kommer en del på barseltreffet på mandag, og jeg kan umulig være den eneste mamman med disse tankene.

 

Tar også meg selv i å fokusere veldig på alt som _kan_ gå galt, noe som naturlig nok medfører masse unødig stress og bekymringer, som igjen overføres til Lille Bo.

 

Men mamman skal skjerpe seg - og se om det har noen effekt

 

Han heter forresten ikke Bo, men er helt enig at det er et kjempefint navn Hans aller første ord (les lyder) var "boooo", så da ble det til at vi kalte han Lille Bo

[Frøken Freken]

Heter han ikke Bo? Jeg satt nettopp og tenkte at jeg håper at jeg får en liten Bo neste gang! Bo og Filippa - det blir veldig svensk, da... men likevel. Hun sa forøvrig Huuuuuuuu i begynnelsen, min nydelig lille Huuuuu

 

(Intetsigende innlegg, jeg vet det... kjeder meg litt)