Nå har jeg opplevd det også, en krimbok jeg sliter med å lese...

[Gjest]

Jeg elsker å lese bøker og sluker dem vel ofte mer enn jeg leser dem ;-) Er spesielt glad i krim, evt "virkelighets"-bøker (alla drageløperen, geisha ol) og har fremdeles til gode å ikke lese ferdig en slik type bok jeg har startet på. Har vært andre type bøker jeg har gitt opp noen få ganger, f.eks klissete kjærlighetsromaner eller bøker av type jeg-som-forfatter-skal-være-så-spesiell-at-innholdet-i-boken-er-sånn-at-ingen-egentlig-skjønner-noe-av-det-som-skjer-fordi-jeg-er-så-fantastisk-dyp-av-meg-ogfår-terningkast-6-av-kritikere-bøker.

 

Nå kom snille mannen hjem med noen krimbøker til meg til morsdagen. To av Corben på engelsk som jeg slukte, knallbra bøker, og en av en skotsk forfatter (Ian ..ett eller annet tror jeg)som jeg ikke har lest av før. Handler om en etterforsker i Skottland, og denne boken er sentrert dundt et G8 møte. Jeg sliter skikkelig med å engasjere meg i boken og har nå brukt 2 uker på den og er knapt kommet halvveis. Tror aldri det har skjedd før, hehe... Boken er nok ikke dårlig, jeg bare klarer ikke å engasjere meg i den. Andre lesehester som har opplevd noe lignende?

[Gjest -<<-]

Ian Rankins bøker om inspektør Rebus? De må leses på engelsk og i rekkefølge, ellers virker de ikke. Men da kan de sjarmere. Rebus er litt sånn som svenske, mannlige krimhelter ofte er. Litt Wallander i stilen, liksom.

 

Men joa, opplevd liknende, absolutt. Har det slik med Johan Theorin.

[Gjest]

Ja, det kan godt være det som er feilen, at jeg begynte midt i serien. Selv ville ejg nok kjøpt første, og helst på engelsk, men var mannen som bare plukket med seg noe og han tenkte jo ikke på det.

 

Er de bøkene ja, John Rebus. Pussig at du skulle nevne Wallander, for det var det første som slo meg også etter 1-2 kapitler, at de minnet mye om hverandre. Synes også forfatterene skriver veldig likt, mye detaljer, litt "langsomt" (om du skjønner hva jeg mener?) og mange tråder å henge med i på en gang. Mankell sine bøker har jeg også brukt mer tid på enn jeg pleier med krimbøker, så kan jo være derfor ;-)

 

Theorin kan jeg ikke huske å ha hørt om. Kjedelige bøker?

[Gjest]

Jo, det har skjedd meg også. Jeg pleier stort sett alltid å fullføre en bok jeg har begynt på, men det er tre bøker jeg kommer på i farten som jeg ikke orket.

 

Erlend Loe; 50 fakta om Finland.

denne boken var så slitsom å lese for det fantes ikke avsnitt eller komma eller punktum og alt var bare en eneste lang setning som hoppet fra det ene til det andre og da jeg kom til side 50 så orket jeg ikke mer og pakket boken vekk langt vekk for den gidder jeg aldri noensinne i hele mitt liv å prøve å lese på en gang til jeg mener det er veldig fint med avsnitt og komma og punktum så hvorfor ikke bruke det og jeg regner med at de som gadd å lese dette skjønner hvor slitsomt det er

 

Dan Brown; Engler og demoner.

Denne måtte jeg virkelig konsentrere meg om for den fenget meg overhode ikke. Rundt side 200 droppa jeg ut og fant meg noe annet i stede.

 

Clare Allan; Poppy Shakespeare.

I likhet med Finlandboka, så ble denne rett og slett for slitsom.

I tillegg misliker jeg sterkt å lese "dialekt", i dette tilfelle den oversatte versjonen av cockney. Det endte opp med at jeg hørte "Cæsar-Svein" oppi hodet mitt.

 

[Gjest]

Hehe... Ja dialekt er ikke noe særlig å lese. Har også lagt fra meg en Loe bok, de som liksom skulle være så fantastiske. Tja, jeg deler ikke det synes i hvertfall, og de går også under den lange kategorien jeg nevnte i hovedinnlegget mitt ;-)

 

[Gjest]

Jeg er heller ikke videre begeistret for Loe. Min personlige mening er at han er en anelse overvurdert.

Og hva er greia med "dialekt"? Bokmål og nynorsk; ja takk. Direkte oversatt cockney og andre rare varianter, nei takk.|

[cherry coke]

Klarte ikke å lese Loe jeg heller...ble bare trøtt av det=)

 

Har hatt samme opplevelsen som deg, med Drageløperen faktisk...Hadde enorme forventninger til boka og ble så skuffet når jeg begnte å lese. Treig, kjedelig og lite engasjerende. MEN...jeg las den igjen ved en senere anledning og da fenget den meg litt mer...synes fremdeles ikke at boka er fantastisk, men en helt ok bok=)

[En snupp - og en knert i magen]

Jeg har lest masse, og elsker krim, men Ian Rankin har jeg virkelig slitt med... Og jeg tror det er fordi oversettelsen er så vanvittig dårlig fra engelsk til norsk, jeg sliter ikke like mye med dem på engelsk. Det blir rett og slett kjedelig og lite spenstig språk, i tillegg er plottet ofte litt tynt. Men det er min mening, da

[En snupp - og en knert i magen]

Hihi, og når det gjelder Erlend Loe har jeg likt Doppler og den der boken det ble film av - de er korte, nesten novelleaktige, de andre blir for mye for meg. Det bare går ikke...

[brooklyn]

Loe liker jeg ikke, og en annen bok som er sååå fantastisk som alle elsker er Boktyven. Jeg klarer virkelig ikke å få dreisen på den. Naboen sier at om man kommer gjennom de første 40-50 sidene blir den bra, men jeg klarer ikke det engang..Og jeg leser MYE!

 

Menn år jeg hører snakk om G8-møter, kjenner jeg at jeg faller av der...

 

Ellers liker jeg krimbøkene til Lee Child, om Jack Reacher. Han er digg.

[Gjest]

Boken handler egentlig ikke om møtet, men mord som skjer samtidig med at dette møtet er i byen hvor de jobber, så det kommer jo endel info om det med i boken likevel.

 

Skal notere ned navnene du nevner, er alltid greit å prøve ut nye :-)

[Lektor Doppler med tillegg]

jeg har tre ganger prøvd meg på Black and blue fra Rankin, den første om Rebus og jeg har funnet ut at jeg orker han ikke. Så jeg ser Rebus på TV og digger han der i stedet. Mulig jeg burde prøvd på engelsk. Han virker ikke på norsk i alle fall.

 

Men det er få bøker jeg gir opp for å si det sånn.

[Gjest]

Hehe... godt å lese at det ikke bare er meg da. Går han på tv altså? Da må jeg prøve å få tak i noen av episodene og se om det er noe. Liker god krim på tv også jeg :-)