2. gang vs. 1.gang.. Gruer meg til amming!

[glad og lykkelig]

Hei!

Hadde en trøblete ammeperiode sist, med gjentatte soppinfeksjoner og sår og masse vondt. Sto likevel sta på mitt og ammet lenge. Venter nummer to like rundt hjørnet nå, og gruer meg masse til ammingen. Mer til det enn til selve fødselen..

Så det jeg lurer på er hvordan dere som har født flere har opplevd ammingen andre (eller flere) gangen? Kan soppinfeksjon overleve inni puppen i to år, og slå ut igjen når jeg begyner ammingen? Følte at jeg ble tatt lite på alvor av lege og helsesøster sist, så er litt usikker på om jeg orker amme i det hele tatt, Var en stor belastning i stedet for kos!

Klem klem

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Soppen finnes over alt rundt oss. Ofte kan den smitte fra underlivet ved fødsel... Det finnes soppmidler man kan bruke før fødsel om du har det (ikke alltid de gir plager, da).

 

Ammehjelpens nettside har masse info om amming, kanskje du kan hoppe litt rundt der inne for å kikke? www.ammehjelpen.no - amming fra a til å. Ellers anbefaler jeg deg å lese ente Gro Nylander "mamma for første gang" eller noe annen litteratur som har mye info om amming. Her er en bok på nett (for helsepersonell, men den er kjempebra): Det er nå en gang slik at jo mer man kan om amming, jo bedre er sjansen for å lykkes!

 

Lykke til med fødsel og amming, og hils gjerne på her inne om du trenger hjelp!

[glad og lykkelig]

Takk for svar! Skal ha en prat med jordmor siste kontrollen nå, og lese den boka du anbefaler. Krysser fingrene for at det går bedre denne gangen.. Må i alle fall prøve!

[Anonym bruker]

Hei du! følte jeg måtte svare på innlegget ditt da jeg så overskriften. Jeg vet veldig godt hvordan du har det nå, slik hadde jeg det gjennom hele det siste svangerskapet og frem til tulla ble født i januar, grudde meg mer til ammingen enn til fødselen nettopp pga ammeproblemer med nr 1. Jeg fikk min første i juli 06 og jeg skulle ønske noen kunne ha fortalt at amming ikke var så enkelt som det virket! I beg. gikk alt fint, men etter at vi kom hjem med gutten begynte han å krangle med bryset og hadde problemer med å ta tak, jeg ble øm og sår og fikk stygge åpne sår og sprekk i brystknoppene, i tillegg til dette fikk jeg brystbetennelse ca 2 uker etter at gutten ble født. jeg har aldri vært så dårlig som da jeg fikk brystbet, det var utrolig vondt og jeg måtte få antibiotika. I denne perioden klarte jeg ikke å amme å måtte gi tillegg ved siden av det jeg klarte å pumpe ut, etter betennelsen hadde gått over gikk det kun 3 uker før jeg fikk en ny og måtte få en ny runde antibiotika. Melkemengden ble betydelig redusert ennå så jeg pumpet og pumpet og forsøkte å få gutten til å ta brystet. Etter 5 mnd med pumping og evig kamping med guttungen ga jeg opp. I hele denne perioden fikk jeg skryt og ros av helsesøster for at jeg ikke ga opp, hun ba meg til og med om å vurdere å slutte for å slippe stresset og frustrasjonen som bygget seg opp, men jeg ga meg ikke. Vel, alt i alt satte dette preg på meg, og jeg var livredd for at dette skulle skje med nr 2 også! Mye prat med jordmor under svangerskapskontrollene gjorde at jeg taklet ammingen bedre denne gangen, jeg lærte meg at barn er forskjellige og at man må ta ting som de kommer. Nå 2 måneder etter fødsel har jeg foreløpig ingen problemer med amming, og jeg er evig takknemlig for det for jeg hadde ikke taklet flere brystbetennelser ol enda en gang (!!), føler jeg har fått min dose

 

Jeg foreslår at du snakker med jordmor/lege om dette og at du tar ting som de kommer. Soppinfeksjonen kan så visst komme tilbake, men husk på at god hygiene er viktig! ^^, Fastlegen min trodde brystbetennelsene mine skyldtes at guttungen hadde soppinfeksjon i øynene (jeg hadde selv underlivssopp da han ble født) og at han smittet meg med dette, tror denne teorien stemte,ettersom tulla vår er helt frisk og rask og at jeg foreløpig ikke har hatt noen bakteriell infeksjon i brystene.

 

Masse lykke til i allefall, både med fødsel og amming! ^^,

[Anonym bruker]

Med første sleit jeg med ammingen, hadde store blødende sår på brystvortene, trøske, brystbetennelse. Måtte gi mme og pumpet meg for det gjorde så vondt. Hadde det slik i 3 mnd, men fikk det til etterhvert.

 

Denne gangen (prinsessa er 5 uker nå) var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå.

Denne gangen har det gått som en drøm, har så å si ikke vært sår i det hele tatt.Har bare kjent litt ubehag, men ingen intense smerter som forje gang.

Kjøpte med meg avent ammeinnlegg og purelan salve som jeg hadde med på føden. Lufttørket og smurt på etter hver amming som forebygennde tiltak.

[Blomsterbarn]

Jeg hadde en vanskelig første ammeperiode men blødende brystknopper, betennelser, sopp i månedesvis, eksem etc. Etter fem måneder med smerte, slit, pumping, soppkurer av ymse slag etc ble jeg sånn noenlunde bra og fortsatte ammingen til tulla var 22 måneder.

 

Denne gangen gruet jeg meg veldig til ammingen, men det har gått så bra! (snupp er nå 4 mnd) Jeg snakket med helsesøster på forhånd. Fikk tips om å begynne med Omega3 tilskudd for å gjøre huden "mindre sensibel". Om dette gjorde utslaget vet jeg ikke. Fikk også beskjed om å ta kontakt med henne ved det minste problem med ammingen, så skulle hun prioritere meg. Skrev om mine fæle ammeopplevelser i ønskebrevet til sykehuset, og fikk på grunn av dette et ekstra døgn på barsel (jeg begynte å bli sår, men takket være at jordmor kom inn og koblet på jenta mi ved hver amming siste døgnet på barsel, så slapp jeg å sprekke opp). Så altså,vær åpen om dine negative erfaringer og søk hjelp hos helsesøster, jordmor eller lege på forhånd. Jeg forberedte meg ved å ha det meste i hus før fødselen av kremer, innlegg, resept på Syntocinon og soppkrem. Om soppen overlever i puppen i to år vet jeg ikke, men jeg ble fortalt at soppen kan overlevere på utstyr så lenge. Derfor kastet jeg alt av ullinnlegg, melkeoppsamlere etc fra forrige periode. Jeg beholdt ammeBH-ene,men kokvasket dem før jeg tok dem i bruk. Kan også tipse om et bra naturmiddel som heter Frisk Pupp som både er sopp- og bakteriehemmende. Dette middelet sprayet jeg på ved det minste tegn til stikking i brystet denne gangen, og det hjelper som bare det. I og med at soppen kan smitte fra deg til baby under fødsel bør du være ekstra oppmerksom på symptomer på sopp før fødselen og evt starte opp behandling av deg selv. Dette ble litt rotete, men oppsummert er det hvertfall fullt mulig å få en fin amming gang nr to, selv om det var vanskelig gang nummer en. Husk at du har opparbeidet deg mye erfaring og kunnskap etter siste runde, og at du helt sikkert vil merke symptomer veldig raskt og kan iverksette tiltak før det utvikler seg til å bli virkelig ille. Og dette med riktig sugeteknikk eller ei vil du nok også gjøre deg opp en mening om ganske raskt denne gangen. Bare husk at man ofte starter å amme sitt siste barn slik man sluttet å amme sitt første. Det er ikke alltid så lurt med tanke på fare for såre brystknopper. Et lite barn skal ligge mage mot mage, som klistret inn til deg (ikke liggende litt lettere henslengt slik et større barn gjerne kan gjøre), da blir det ikke liggende å dra i knoppen. Ønsker deg lykke til!