ME og fødsel.

[blebla]

Jeg har hatt ME i litt over tre år, og skal nå ha mitt første barn i mars. Jeg har blitt betraktelig bedre i løpet av svangerskapet og er kjempe glad for det, men jeg tenker endel om dagen på fødselen, og hva jeg skal gjøre i forhold til den, jeg har fått beskje om at jeg kan velge selv om jeg vil ha keisersnitt eller føde vanlig. De hadde ikke så mye råd å komme med på sykehuset over hva som ville være best for meg. Så jeg lurer på om det er noen her inne som har født vanlig vaginalt med ME, hvordan gikk det etterpå? Var dere helt kaputt? Hva ville dere rådet meg til å gjøre? Jeg tenker at man vet jo aldri hvordan en vanlig fødsel blir, tenk om det skulle drøye ut i et par døgn, da er jeg redd for at jeg ikke kommer meg ut av sengen på noen måneder. Åh jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Nå går det jo så bra også, så jeg er litt fristet til å gjøre det vanlig.Jeg trenger råd.

[sjokobaby]

Har du forsøkt behandling som har som mål å hjelpe deg å bli frisk fra diagnosen din? Det er mange meninger om hvilken behandling som hjelper for en med ME. Kognitiv terapi i kombinasjon med oppfølging i gradvis økt fysisk aktivitet er den behandlingn som har vist resultater.

[E, T & T og ei te]

 

 

jeg har hatt ME i mange år, (er 26 år) fødte vanlig for 3 år siden.

Ble sengeliggende i 2 år etterpå.

Har vært oppegående og fungerende i 1 år nå, hallelujah!

har aldri fått mulighet eller spurt om keisersnitt pga ME.

 

Skal ha på ny nå i slutten av juli, er livredd for å bli slik som jeg var sist. For det var grusomt for min del.

Kroppen brukte alt av energi og sparelager på fødselen, og som du vet tar det lengre tid å restituere seg med ME..

 

Men hadde god erfaring med selve fødselen da

[blebla]

E,T og T

Så kjipt det hørtes ut. Var du bedre under svangerskapet? Jeg er nesten som frisk under svangerskapet. Men lurer på hva som venter meg etter fødselen.

Men du hvis du blir satt ovenfor det valget å ta keisersnitt denne gangen da? vil du gjøre det da?

 

 

 

[Snabeltann]

husk at det vanligvis er mye lengre restutisjonstid etter keisersnitt enn vanlig fødsel. be om tidlig epidural, så slipper du de verste smertene. jeg fødte helt smertefritt etter å ha fått epidural på 3 cm, fordi jeg var så sliten. fødselen var derfor en drøm for meg (selv om det tok tid... men kunne ligge å lese bok hele veien) BARSEL derimot, var ikke moro.. be for all del om å få ligge på enerom, eller familierom, så du kan få slappet av uten støy fra andre bebier. hilsen en som har mange symptomer på ME men aldri blitt diagnosisert.

[Randis]

Jeg har gjort begge deler. Gikk greit nok med begge deler. Vil anbefale deg å prøve vanlig. Det er så mye mere naturlig. Jeg får ikke tilbud om ks, men de sier de tar det om det drøyer for lenge og jeg blir for sliten. Den dealen kan jo du og prøve deg frem med. Ja takk, begge deler, kan du si. Tok lengst tid å komme seg etter vanlig til meg, men da hadde jeg også værre hypermesis som gjorde meg helt slått ut. Ikke lett å vite at man velger riktig. Uansett valg så lykke til!

[TreHjerter]

Hei. Jeg har også hatt ME diagnose i ca tre år, men vært syk mye lenger... Dog er jeg ikke av de sykeste, klarer hus og hjem ganske bra, selv om jeg har sengeliggende dager innimellom.

 

Kort tid etter at jeg ble skikkelig syk for tre år siden, omtrent samtidig med at diagnosen var et faktum ble jeg gravid!! Skikkelig skummelt, for jeg ante jo ikke hva et svangerskap og ikke minst en fødsel/spebarnstid ville gjøre med sykdommen. Men vi tok sjansen. Heldigvis er jeg typen som blir bedre av hormonrushet under et sv.skap, så det gikk fint, selv om jeg jo var mye sliten, og hadde endel plager med sv.skapsmigrene og bekkenproblemer, så var ME-symptomene i seg nesten borte!. Men de siste ukene ble jeg markant dårligere, og ettersom førstemann (som da var 5 år) ble født på nesten tre ukers overtid, bestemte vi at det var best å sette igang fødselen rundt termin, for å ikke trigge ME´n mer.

 

Det gikk kjempefint med tanke på ME, men (jeg tror) at pga at en ingangsatt fødsel blir så mye heftigere enn en vanlig, så skjedde "noe" i bekkenet mitt som førte til kraftige smerter og krafttap i venstre ben, natten etter fødselen lå jeg med smerter som jeg husker som mye værre en fødselssriene, og var kraftig neddopet påfølgende dager, gikk delvis med krykker uken etter at vi kom hjem. Det var en kraftig nedtur!! Fødselen i seg var flott, de tok vannet ved halv 4 på ettermiddagen og halv 10 om kvelden kom jenta vår!!!

 

Nå er jeg gravid igjen (!) på p-piller denne gang. Helsetilstanden min er vel mer stabil nå enn sist, og livet mer tilrettelagt mht ME da jeg har et par års "fartstid", slik at det var ikke like skummelt denne gangen. Og svangerskapet er mye bedre enn forrige gang, (ikke migrene og lite bekken problemer enn så lenge). Min første tanke da jeg oppdaget at jeg var gravid var at nå skal jeg be om keisersnitt. Men etter å ha lest mer om keisersnitt, også i forhold til ME så har jeg bestemt meg for å la det stå til på den vanlige måten. Vil IKKE settes igang denne gangen, med mindre det står om liv for en av oss... Jeg tror at vi med ME i høyest mulig grad må følge kroppen vår og det som er naturlig. Keisersnitt er jo et medisinsk inngrep, under narkose som mange av oss reagerer dårlig på, og restitusjonstiden er mye lengere i etterkant. En normal vaginal fødsel er jo noe kroppen er "laget for" og den kommer seg kjapt i etterkant. Og det er jo tross alt det viktigste, å komme seg fort når babyn er ute... SÅ får man heller hvile og ta støyten før den kommer... Det er iallefall mine tanker rundt det. Men så er vi med ME så forskjellige også, og noen blir jo mye værre under/etter sv.skap og fødsel.

 

Jeg hadde mye nytte av akupunktur og homeopati forresten. Nå på vårparten skal jeg følge behandlingsopplegget til Eva Buer på Lillehammer, og håper at jeg rekker å bli mye bedre før baby kommer i slutten av juli

 

Dette ble veldig langt, men jeg håper du (og andre?) kan ha litt nytte av min erfaring

 

Klem og lykke til!!!

[TreHjerter]

glemte forresten å si at jeg støtter hun som sa at barsel er viktig, be om enerom Vi var så heldige å få enerom og pappaen hos oss, vi lå i 5 dager... Snakk med jordmor og de på fødeavdelingen om det og viktigheten av at du får ro for deg selv i etterkant!!! Det skal jeg også gjøre denne gang, er på en annen kant av landet, så krysser bare fingrene for samme service her som jeg hadde på det forrige sykehuset... Midt i fellesferien og allting....

[Pennuna]

 

Her var det mange nyttige tips! Har ikke ME, men har diagnosen trøtthetssyndrom etter en hjernehinnebetennelse, og har lurt på det samme. Leste på nettet at restitusjonstiden var på minimum et halvt år, og legen sier at det kun er hvile som hjelper. Skal føde nøyaktig et halvt år etter at jeg ble skrevet ut av sykehuset, og det er mange rundt meg som mener jeg bør vurdere keisersnitt, men har jo lyst til å prøve å føde. Sist hadde jeg en utrolig tøff fødsel,men da var jeg jo frisk. Aner ikke hvordan kroppen min hadde taklet den samme påkjenningen nå. Men jeg ble sikrere på å prøve å gjennomføre en naturlig fødsel nå, etter å lest innleggene deres!

 

[E, T & T og ei te]

 

Jeg har ikke engang tenkt på keisersnitt, selv om jeg ble så dårlig etter sist fødsel..

Er veldig svimmel, og besvimer en del, men ellers tar ikke graviditeten noe mer krefter. Det var selve fødselen som ble for tøff for kroppen min.

 

Jeg tenker at ved et keisersnitt, så snitter de jo opp magen, og gjennom magemusklene, og dette har ikke jeg særlig lyst å gjøre, for selve fødselen min gikk jo greit sist (brukte to timer fra start til slutt)

 

Tror dermed heller ikke at et keisersnitt vil gjøre meg mindre sliten enn vanlig.. men det vet jeg jo ikke selvfølgelig.

Skal føde vanlig denne gangen også jeg. Men er livredd for å bli like dårlig som sist, for når det eneste man tenker på er søvn, og ikke klarer å bry seg om andre for du er så sliten, gjennomgår du en "depresjon,sorg"

(jeg sov 17 timer i døgnet i 2 år etter fødsel)

 

Tror dette er noe hver enkelt må vurdere selv,, og gjerne med lege

 

Lykke til