Noen som vet? Er veldig engstelig nå :(

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

Hei

 

Jeg er gravid 6+3 etter tredje innsetting. Overlykkelig, 8 positive hjemmetester og blodprøve som viste hcg på 106 på dag 13.

 

Tok en test nå i kveld bare for gleden over å se positiv test etter maaange negative gjennom årenes løp.

 

MEN..... den var negativ....?!?

 

En venninne mener at når hcg-nivået kommer over et visst nivå, så gir det ikke lenger utslag på hjemmetestene. Det er rett og slett ikke "målbart".

 

Noen som har peiling??

 

Takknemlig for svar!

 

 

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

Må tilføye at jeg har ikke hatt noen blødning, og symptomene som ømme bryst, stikking, murring og svimmelhet er her fremdeles...

[MK73]

Jeg tror at du fortsatt er gravid.

 

Jeg tror ikke det er slik at høye HCG-nivåer ikke slår ut på testen, for det er ulogisk - men det kan godt være noe galt med testen, det tror jeg er svaret.

 

Til og med om du skulle ha hatt en MA (missed abortion), så ville mest sannsylig testen fortsatt vist positiv, for det tar en god stund før HCG-nivået kommer ned under 25 igjen (som er det omtrentlige nivået som skal til for at mange av testene skal slå ut positivt). Og da mener jeg IKKE å si at du har hatt en MA - men at jeg tror det er noe feil med testen. Når testet du sist før dette? Jeg ville ha kjøpt en ny test imorgen og testet en gang til før jeg virkelig lot meg bekymre. Hvis den også skulle bli negativ så ville jeg tatt kontakt med lege for å få målt HCG igjen.

 

Jeg håper dette viser seg å bare være en feilaktig test, og synes det er noe dritt at du skal måtte gå gjennom dette!

[Sarah70-har 2 gull]

Støtter MK73 i hennes tolkning. Når du har hatt så mange positive tester og ingen blødninger eller andre forandringer som tyder på MA - så er det den siste testen det er noe galt med.

(Veldig hyggelig å kunne gi positiv tilbakemelding til noen som er bekymret - ofte er det noen som har begynt å blø og som håper at spira sitter likevel og tilsvarende. Jeg tenker iallefall ofte at "uff, her er nok løpet kjørt" når jeg leser, men IKKE i ditt tilfelle! :-)

[jons_gravid]

Hei Linemor.

 

Håper du får sjekket med nye blodprøver så fort som mulig slik at du kan få konstantert at alt er bra. Man engster seg normalt uten grunn.

 

Men vi opplevde å miste i jan.08, da hadde jeg hcg på 116 på dag 13. Da jeg passerte 6 uker fikk jeg tatt en ny blodprøve fordi jeg hele tiden hadde en dårlig følelse selv om jeg hadde symptomer. Skulle egentlig ta en blodprøve til noen dager etter for å bekrefte at hcg steg som det skulle, men dag jeg ringte inn til Riksen for å få svar på den første prøven var det ingen hcg igjen i blodet mitt. Var da 6+2.

Hadde ingen blødning og symptomene var der en stund til. Siden hcg var borte hadde jeg antageligvis mistet rett etter positiv test.

.

Håper selvfølgelig ikke det samme har skjedd med deg, men at det som det ble nevnt over er testen det er noe galt med. Og jeg hadde en dårlig følelse allerede i rugetiden.

 

Ring og få tatt blodprøver, evt, ultralyd for å roe deg ned, det går sikkert bra!

 

Lykke til, og håper alt går bra med deg og den lille i magen!!!

 

 

 

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

Tusen takk for svar dere tre.

 

Nettopp vært på UL. Ser ut som det samme har skjedd med meg som med Jons.... (( Om ikke det ordner seg selv nå, så blir det utskraping fredag.

 

Rare greier dette, å kunne miste slik uten blødning, og at symptomene ikke forsvinner..... Sjeldent sa sykehuset.

 

Et av livets mange slag, igjen. Tårene triller og samtidig er jeg så sint. Hvorfor skal dette skje oss, som sliter så innmari for å bli gravid. Så mister vi i tillegg....

 

Men uansett bedre å vite, har hatt en vond klump i magen hele tida. Nå skal jeg gråte fra meg, og så er vi klar for ny runde i mai/juni. Jeg gir meg aldri!

 

 

 

 

 

[Søskenhåp adopterer]

Ååå så synd dette. Har mistet 2 ganger selv, en gang i uke 6 som deg da begynte det en blødning uten smerter og en i uke 12 - dvs. det ble oppdaget i uke 12 på UL fordi jeg hadde som deg en veldig dårlig følelse og ville sjekke, det var da MA og det ble utskraping. Håper du slipper utskraping fordi det gjorde i grunnen alt til en enda større belastning synes jeg, selv om det jo blir gjort under narkose så må man på sykehuset osv. og det blir så veldig alvorlig liksom. Var da jeg lå der og tenkte at dette gjør faktisk andre her helt frivillig. Mens du som vi sier som sliter sånn med å bli gravide skal miste når vi først lykkes. Men ikke gi deg.

[MK73]

Hei.

 

Dette var trist. Jeg føler med deg, og håper du har noen rundt deg som kan støtte deg i tiden fremover.

 

Jeg ville bare nevne at hvordan man opplever utskrapning ofte kan være avhengig av hva alternativene er - spesielt hvis man er kommet et stykke på vei.

 

Jeg bar på tvillinger men fikk MA i uke 9 og SA i uke 13 - og endte opp med utskrapning, men ikke før jeg fikk oppleve at det ved SAen kom ut et foster som levde i mer enn 5 minutter etterpå, vi måtte klippe navlestreng og jeg holdt gutten vår i hendene mine mens vi ventet på at hjertet skulle slutte å slå. Dvs det var faktisk en fødsel og gutten døde i hendene mine. Jeg skulle gjerne ha vært foruten den opplevelsen.

 

I noen tilfeller kan man jo unngå noe tilsvarende ved å ha utskrapning, i alle fall ved MA, der alternativet ville være å "føde" barnet selv om det da ville være dødt.

 

Jeg syntes ikke selve utskrapningen var traumatisk i det hele tatt - det var årsaken til at jeg var der som var traumatisk.