Redd

[Anonym bruker]

Hei, jeg lurer litt på om noen kan hjelpe meg?

Jeg fikk en nydelig baby for snart to år siden, men tre timer etter fødselen startet helvete. Jeg merket først at jeg følte meg så annerledes(som om jeg ikke var inne i kroppen min noe mer) Så startet søvnproblemet! jeg fikk ikke sove noe, jeg var kjempe sliten,men søvnen kom ikke! Så kom panikk angsten som følge av ikke noe søvn. Så turde nesten ikke være i nærheten av den lille skatten min=(

Men jeg trodde dette var det man kalte barsletiden=) he he, så i åtte uker uten og si noe til noen gikk jeg skikkelig på veggen! Hadde vell bare sovet 3-4 netter til sammen i denne perioden!hos legen min fikk jeg høre at dette var en fødseldepresjon(hadde vell skjønt det,men ville ikke innrømme det for meg selv=) så begynnte tablett runden! antidepressiva, beroligende ++ Og når jeg tenker på det, blir jeg så forbannet=) de hjalp,men gikk jo ofte helt i min egen verden! Skjønner ikke leger som skriver ut den dritten der til så unge førstegangs mødre.

skulle fått psykolog, for man skal jo priotere de som har barn, og mennesker under 23 skal få hjelp innen seks uker uansett! Men tilstanden min på det punktet var så dårlig så klarte vell ikke snakke ordentlig for meg! anti depressivaen er borte for jeg klarte tilslutt og være så tøff og legge den vekk! (etter og ha lagt på meg alle kiloene fra fødselen igjen=) aldri mer anti depressiva, den ødela mer enn den gjorde noe bra tilslutt! men nå er jeg gravid igjen og føler meg kjempe bra! men er så LIVREDD for og få depresjon igjen! er det noen andre der som har hatt det som meg så vill jeg bli kjempe glad for og høre om hvordan det har gått andre gangen:)

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har hatt det som deg. Etter første fødsel klarte jeg meg uten antidep men ting ble virkelig ille etter andre fødsel. Da minste var 4-5 mnd begynte jeg å miste matlysten og jeg gikk til slutt ned 13 kilo. Jeg brekte meg om jeg prøvde å spise eller drikke, kom meg ikke opp av sengen om morgenen, bare gråt og hadde det jævlig. Etter jeg hadde pint meg selv noen mnd bestemte jeg meg for å begynne med antidep. jeg ble først verre men så gradvis bedre, men det var en lang prosess. Men tablettene hjalp meg, fikk matlysten og livslysten etterhvert tilbake.

 

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg. Men prøv å ikke la frykten ta overhånd, kanskje går det helt fint med deg denne gangen. Du har komt deg gjennom det før og vil gjøre det igjen om du må. Ta en dag om gangen og prøv å fokuser på andre ting.

Dette går bra, uansett om du må gjennom helvete igjen eller ikke.

 

Nå er forresten minste min 2 år og jeg er frisk som en fisk, sluttet med tabletter for et halvt år siden.

Jeg nyter nå livet og ungene mine:)

Lykke til!