Ikke håpet på å melde meg inn her...

[Carina har to små gull]

Vi hadde gleda oss så fryktelig til å komme på ultralyd 23/2, var da 19 +3. Sjønte med en gang at noe var galt da den lille lå helt forknytt og ikke bevegde seg i det hele tatt. Fosteret hadde vært dødt i 1 til 2 uker. Fødselen ble startet dagen etter på og det gikk heldigvis fort unna. Vi hadde blitt anbefalt av både jordmor og sosionom på forhånd at vi burde se den lille. Men da den lille ble født hadde det vist store misdannelser. Manglet skalleben, ryggmargen lå på utsiden av kroppen og det hadde ikke hud over magen. Det var ikke levedyktig. Ble anbefalt da å ikke se det.

 

Har vært en veldig tung tid den siste uka, fikk ikke til å skrike på noen dager, var vel fortsatt i sjokk. Men da endelig tårene kom føltes det ut som en befrielse.

 

Skal tilbake tel sykehuet denne uka for ettersamtale med jordmor og sosionom. Det skal bli godt, men tungt.

Vi får heldigvis en minnelund å gå til der det vil bli gravlagt.

 

Håper bare at man kommer seg over den her sorgen og at hverdagen kan begynne på ny.

 

 

[Nonas]

Kjære deg, så utrolig trist!!!

Min historie ligner veldig mye på din. Akkurat 1 uke før dere var vi til vår første UL. Jeg var også i uke 19 og det viste seg at vår lille beibi hadde vært død i ca 3 uker. For et sjokk!! Inn igjen på sykehuset dagen etter for å sette i gang fødselen,- desidert den værste dagen i mitt liv! Det var så ubeskrivelig vondt og trist.

Vår trøst har vært at vi hadde ei lita tulle på 21 mnd å komme hjem til. Jeg har tenkt så mange ganger på dere som opplever dette og ikke har et barn å komme hjem til. Det må være så mye værre.

 

Men nå 3 uker etter har jeg det litt bedre. Det er faktisk noe i at "tiden leger alle sår". Vi kommer aldri til å glemme hverken opplevelsen eller den lille vi måtte forlate på sykehuset, men vi må bare komme oss videre og fortsette livene. Det er viktig å tillate seg å sørge og ta den tiden en trenger til det, for å komme videre. Også får vi håpe at vi får en mulighet senere til å bli gravide Ifølge legene vi snakket med er det heldigvis sjelden sånt skjer.

 

Hvordan går det med deg nå da?

Klem

 

(jeg hadde svart på det andre innlegget ditt før jeg såg dette)

 

[Carina har to små gull]

Med tanke på at det bare er 2 uker siden UL og fødselen går det betraktelig mye bedre, men var hos legen idag å fikk forlenge sykemeldinga mi. Er ikke riktig klar for å gå på jobb enda, kan fortsatt begynne å gråte hvor og når som helst.

Var godt å få prate litt ut med legen idag, tror jeg var der inne en hel time... Han mente og at det var liten sjangs for at det skulle skje igjen neste gang. Vi vil vente litt med å bli gravide, vil ha svar på obduksjons rapporten først og så skal vi ha oss en kjæreste ferie til sommeren, men etter det er jeg mer enn klar...

Var nok bare livmora som trakk seg sammen etter de smertene jeg hadde, kan fortsatt ha litt stikking, men det går fort over...

 

Håper det går bra med deg!!!