hope! Skrevet 2. mars 2009 #1 Skrevet 2. mars 2009 Sitter her og leser på diverse forum, også de som omhandler allerede gravide. Og kjenner det stikker i hjertet mitt. Jeg synes det er så utrolig uretferdig, at noen sliter i åresvis med å bli gravid, menst andre blir det bare de ser på en mann nesten. Jeg og mannen min har prøvd nå i to år, og ingenting skjer. Vi er begge friske og alt tilsier at vi skal kunne få barn som alle andre, men den gang ei... Nå er vi henvist til ivf, og venter bare på og få time. Jeg tenker på det og være gravid og bære frem et lite barn, hvær dag, og når jeg ser gravide damer så blir jeg syk av sjalusi. Føler nesten at det å bli gravid har blitt en besettelse... Nesten alle veninnene mine har barn, eller venter barn i år, og det er helt umuli og være sammen med de uten at det snakkes konstant om graviditet eller babyer. Jeg blir gal!!! De vet at vi har prøvd lenge, og at jeg er veldig lei meg for at det ikke går. Men hensyn, det kan de ikke ta. Jeg er ikke sint på veninnene mine, for skjønner at de er veldig lykkelig og vil snakke om det, det føles bare så utrolig håpløst og fortvilt akkurat nå. Dette ble et utrolig langt og negativt innlegg. måtte bare lette hjertet litt.
Gjest Skrevet 2. mars 2009 #2 Skrevet 2. mars 2009 vil bare sende deg en klem er jo ikke så mye en kan si enn lykke lykke til :)
Liza Leonore Skrevet 2. mars 2009 #3 Skrevet 2. mars 2009 Klart det er lov å være negativ på forum som dette og du tør i alle fall å være ærlig. Kjenner meg igjen i det du skriver. Også jeg har venner som alle har fått minst et barn de siste årene og som ikke kan snakke om annet enn barna sine. Veldig slitsomt og måtte jeg aldri bli sånn selv om jeg nå skulle lykkes med min IVF-behandling. Det jeg ofte bli gal av er medlidenheten man får fra nybakte mødre, samtidig som de utstråler "jeg er så glad det ikke er meg som har fertilitetsproblemer". Hvis du nå går inn i en runddans med flere IVF-forsøk må jeg bare ønske lykke til. Selv om det er vanskelig, så forsøk å engasjere deg i andre ting enn å få barn, ellers kommer du til å bli helt sprø hvis dere ikke lykkes med en gang.
Gjest Skrevet 2. mars 2009 #4 Skrevet 2. mars 2009 Hei hope! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det! Ingenting er mer frustrerende enn barnevogner, gravide venninner, og folk som blir gravide uten å ha planlagt det(gjerne også på prevensjon...). Det er klart at man har lov til å være lei seg og sinna, og dette er et godt fora for det! Her er det ikke bare "en dans på roser og lyserosa/blå skyer", men "ekte" mennesker, som støtter deg og gir deg råd når du trenger det. Jeg vil ønske deg lykke til! Klem fra
lillehare Skrevet 2. mars 2009 #5 Skrevet 2. mars 2009 kjære hope! vet hvordan du har det, og betro deg til nettet, det kan hjelpe på trykket. Sitter i samme båt, alle blir og er gravide unntatt meg og min mann. Det er så trist. Andre blir gravide med engang og når barnet kommer så virker de ikke glade engang, rurettferdig! Men uansett, ønsker deg lykke til i ivf prosessen og håper det blir en spire på dere snart... Og på alle andre "slitere" også... Ta vare på deg selv og jeg sender masse babystøv samt varne klemmer
hope! Skrevet 3. mars 2009 Forfatter #6 Skrevet 3. mars 2009 tusen takk alle dere fantastiske damer der ute... Det varmer utrolig med slike ord, og jeg skal ta de med meg på ferden mot det lille kjærlighetsbarnet. Jeg ønsker også alle dere medseilere masse lykke til. stor klem!!!
Lykkeli_med_2_i_magen:-) Skrevet 3. mars 2009 #7 Skrevet 3. mars 2009 Slenger meg på, føler akkurat det samme. Har prøvd i over to år nå og er i pp3. Vi er flere! "Dustefolk som går rundt og er gravide og tror de er noe!", tenker jeg hver eneste måned... Men så går det litt bedre igjen og jeg tenker at jeg kanskje er så heldig at jeg skal få oppleve det selv en vakker dag. Hvem vet?
lille frø, mor til to Skrevet 3. mars 2009 #8 Skrevet 3. mars 2009 Jeg er i samme båt. Alle andre blir så lett gravide, mens her sliter jeg. Jeg hadde en abort i uke 13 for et år siden og alle sier det er bare å prøve igjen, de har også hatt abort. Men nå vil ikke kroppen. Venter og venter, skal få videre utredning på Riksen.
hope! Skrevet 3. mars 2009 Forfatter #9 Skrevet 3. mars 2009 Det må jo være en mening med at vi sliter så lenge... Å om det er noen barn her i verden som blir satt pris på å elsket, så MÅ det jo være barna som vi en vakker dag sitter med i armene våre.. Vi får bare holde ut jenter, og glede oss over det flotte vi allerede har i livet... Jeg og min kjære for vår del, har ganske nylig forlovet oss... Det er herlig!! Nå håper vi på baby FØR bryllup. ;P Positive tanker!!! det er dagens ord
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå