Har dere lest Gro Nylanders bøker? Og hva syns dere?

[Tonen]

Det virker som om det er endel som ikke liker Nylander særlig godt her inne. Hvorfor? Er det mødre som har måttet gi opp amming pga ammetrøbbel og opplever å få (enda) dårliger(e) samvittighet pga hennes ammefokus, eller er det andre årsaker?

Flere enn meg som har et positivt forhold til bøkene?

Jeg leste"på vei" gjennom hele svangerskapet. Den gav meg stort sett svar på alt jeg lurte på, og gav meg følelsen av å være oppdatert på alt som jeg burde vite noe om! Elsket den! Takket være den våget jeg å satse på fødsel uten medikamentell smertelindring, og det ble en fin opplevelse! Mamma for første gang fungerte som oppslagsverk de første 6 mnd, og nå er det bok nr 3 som ligger på nattbordet. Har lest dem alldeles fillete alle sammen,og kan nesten ikke forstå hvordan jeg skulle klart meg uten!

 

[Aibell]

Jeg og er kjempeglad i hennes bøker

 

Klok dame med stort hjerte!

 

[Lillepusen-78]

Har lest "På vei" og "Mamma for første gang", og likte begge veldig godt. Hva heter den siste? Sikkert en bok jeg trenger.... ;-)

 

[EinFrosk]

Jeg tror grunnen er at det er så lite informasjon om MME og det å gi flaske. Jeg reagerte ikke på det da jeg leste bøkene, nettop fordi jeg ikke så for eg noe annet enn fullamming. Det ble desverre delamming, og det fant jeg svært lite informasjon om. Hun berømmer delammere for innsatsen i en liten settning, samt at hun erklærer at svært få norske mødre velger flaske fremfor amming og at det oftest er en grunn til at barn får flaske. Noen reel informasjon finnes ikevel ikke.

[Aibell]

"Lille venn, hva nå?" heter den tredje boken

[Turbomamma<3<3<3]

Jo, jeg synes de er kjempefine! Har ingen av de selv, kjøpte meg ei bok som ved første øyekast såg bedre ut da jeg var gravid, pga mer bilder og illustrasjoner. Den var da bra altså, men da jeg fikk en slags minibok med utdrag fra hennes bøker i bladet Gravid, så ble jeg veldig fenget av måten hun skriver på. Det var veldig morsom måte å forklare på og synes mye av det hun opplyser om er veldig viktig å få med seg. Likte spesielt godt det som handlet om tiden etter fødselen, som får oss til å sette oss selv inn i babyens situasjon. Det å se ting fra deres sted. Skulle ønske jeg hadde bøkene, men oppdaget de litt for sent på en måte..

Skal kjøpe den ene til venninna mi som er gravid for første gang tenkte jeg!

[Frøken Freken]

Jeg har lest "mamma for første gang", og har ikke noe positivt forhold til G.N. JEg har respekt for arbeidet hun har gjort og fortsatt gjør, og tenker at hun legger ned mye for å hjelpe kvinner til å amme. Det er bra. Men jeg stusser på det enorme ammefokuset i bokden, og liker ikke måten hun driver ammepropaganda på. Jeg skulle faktisk ønske hun ble utfordret litt mer i media, mener helsegevinsten ved amming hos noen utlignes av helsekostnaden ved mindreverdighetskomplekser, skam og redsel hos nybakte mødre som ikke ammer.

[husmus &2]

Jeg har kun lest Mamma for første gang og kommer nok til å kjøpe den tredje boken også. Jeg har et litt mer ambivalent forhold til henne. Jeg synes hun driver altfor mye skremselspropaganda i forhold til amming, og nå også keisersnitt har det kommet meg for øret. Og DET irriterer meg, jeg tror hun driller inn en veldig ensporet tankemåte og uansett hva formålet er da så tror jeg ikke det alltid helliger middelet.

Hæ? Ja, noe i den duren.

[Tonen]

Kanskje hadde jeg ikke vært så glad i bøkene om jeg ikke hadde fått til å amme..? Mine "ammeproblemer" var så små at jeg fikk det til uten annen hjelp enn å lese litt i boka hennes.

Kan forstå at ikke-ammende kan reagere litt på ammefokuset i boka . Nylander sier selv at "det hjertet er fylt med renner munnen (les:pennen) over med. Hun sier også at veldokumentert forskning ikke kan skyves under teppet fordi det er ubehagelig for de som ikke får til ammingen..

Til hennes forsvar vil jeg jo si at hun flere ganger i bøkene understreker at forskjellen på mm og mme er marginale i land som Norge, og hun har jo et kapittel om flaskemating i "Mamma for første gang"..?

Hun har kapitler i "på vei" der hun skriver at keisersnitt ikke er en lettvint løsning og at det kan være mer belastende for mor, og ikke optimalt for barnet. Det beste for barnet er å bli født vaginalt. Men det er jo et faktum som de fleste vet om..? Syns det er rart at noen kan reagere negativt på dette..

 

I tillegg vi jeg jo si at bøkene er underholdende å lese, med masse historier som man kan kjenne seg igjen i. Kjekt når teori presenteres i historier fra virkeligheten. Til og med mannen min har lest dem, og har kjempesansen for henne:)

[LilleBjella]

Jeg leste bøkene hennes, også mamma for første gang, før jeg fødte. Så visste jo ikke helt hvordan det kom til å bli i forhold til amming og sånn. Men var innstilt på at det kunne bli tøft og vanskelig. Og visste også på forhånd at hun var stemplet som "ammepoliti". Så var nok litt kritisk når jeg leste, og letet etter propaganda.

 

Men syns ikke egentlig jeg fant det. Syns hun virker veldig reflektert. Hvis jeg hadde hatt ammeproblemer, hadde jeg nok gitt opp myyyye før mange andre her inne. Gir den dag i dag MME jevnlig, selv om jeg har nok melk (gidder/klarer ikke pumpe før jeg skal på trening, deilig at pappa tar mating etter kveldsstellet, vil ha en natt med sammenhengende søvn i blant, osv), og gjør det med den beste samvittighet.

 

Syns også hun kom med god informasjon i forhold til fødsel, og jeg var ikke redd hverken for keisersnitt eller vaginal fødsel etter å ha lest bøkene. Men hadde et ønske om vaginal, selv om jeg ble tilbudt KS, men de aller fleste vet vel at det i de aller fleste tilfeller er best for mor og barn?

[AO3]

Jeg liker forsåvidt Mamma for første gang, men jeg er litt enig med husmus om det med å drille inn en ensporet tankemåte. Bøkene hennes passer vel best for de tilfellene hvor alt går som det skal, føler jeg. Jeg ble dessuten litt lei av at ALLE problemer tilsynelatende kan løses med amming i Mamma for første gang.

 

Jeg ville heller lest alle G.N.s bøker enn oversatte amerikanske bøker om det samme emnet, de er ofte ikke relevante for norske forhold, selv om de er "tilrettelagt" av norske jordmødre.

 

Men er det én bok jeg ville droppet, er det boka "Naturlig fødsel"! For noe stort tull! Jeg burde vel egentlig brent hele boka, takk for at jeg føler enda mer det er min skyld at det ble ks. *hehe* Ifølge den er det knapt noen problemer underveis i fødselen som ikke kan løses med hjemmefødsel og stearinlys...

[LilleBjella]

Hahaha, aldri i verden om det kunne falt meg inn å lese, og i hvert fall ikke kjøpe, en bok som heter Naturlig Fødsel:) Skjønner jo at der må det være mye svada, liksomfilosofi og Märtha Louise.

 

Om man er veldig innstilt på amming og naturlig fødsel, så er det kanskje et ekstra trøkk i trynet om det ikke går slik man ønsket.

 

Jeg har vært veldig "jaja, går ikke an å planlegge noe, det går som det går" til begge deler.

 

Jeg er derimot ekspert på søvnløshet. Men det er ikke gro så opptatt av:)

[AO3]

Søvnløshet hadde vært et bra og aktuelt tema! *hehe* Du har helt rett i det med innstillingen - jeg trodde jeg tenkte at det går som det går, men egentlig gjorde jeg nok ikke det. Jeg hadde absolutt ikke sett for meg hverken ks eller evt at ammingen skulle gå skeis (det siste gikk heldigvis bra).

 

Det var nettopp slik boka "Naturlig fødsel" var - jeg kjøpte den tidlig i andre trimester, før jeg hadde innsett at det ikke gikk an å planlegge så mye. TABBE. Märta har sikkert lest den, men siden hun får med seg professorer fra Riksen under sine hjemmefødsler, er det vel strengt tatt en hjemmefødsel LIGHT for hennes del... *hehe*

 

[Mrs. Charming]

Jeg har amme-abc og synes den er en grei bok. Jeg har ikke lest den fra perm-til-perm, men har lest deler av den etter at lillegutt kom til verden, altså mer som oppslagsbok. Her skriver hun også om delamming og om flaskemødre: om bruk og vask, fordeler og ulemper. Her skriver hun også om "sorgen" da hun måtte gi opp amming etter 6 uker med førstemann! Hun hadde trodd at amming kom av seg selv!

Det trodde jeg også, men jeg gir flasker innimellom. Greit å småkikke litt i boka innimellom synes jeg, men har klart meg til tross for at jeg har hatt ALLE problemer med amming!! Nå har jeg til og med klart å slutte med brystskjold.

Synes det skulle stått mer om trøske der, hva det kommer av feks...

[Frøken Freken]

Jeg fikk "naturlig fødsel" av val clarke av søstera mi da jeg var 4 mnd på vei. Må si jeg tenkte mitt da hun kom med den. Hadde imidlertid en fin og grei fødsel, hadde brukt mye tid på å forberede meg på den - og tenkte at jeg fikk betalt for det. (Hadde lært meg til følgende optimistiske mantra - "Fødselen er bare så vidt i gang, slik skal jeg holde på i flere døgn, neste ri blir mye vondere")

 

Jeg vet jo at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige når det gjelder GN og amming. Men for meg er det veldig rart at hun på den ene siden skriver kapittel på kapittel om fordelene ved amming og at ALLE kan klare det - og så avslutter med noen sider om at - klarte du det ikke likevel? Mme er bra nok, og du er en god mor. Og når hun skriver at vi som ikke ammer må tåle informasjon om at mm er best er jeg så HJERTENS enig - men jeg ønsker at informasjonen skal være konkret. (Feks det sto noe om antall sykedøgn i første leveår for ammede og ikkeammede, eller noe om prosentvis forskjell når det gjelder astma og allergi.)

Tenk hvis ny forskning viser at forskjellene er marginale - ville hun omtalt det da? Eller hvis det viste seg at mme hadde noen positive helseeffekter? Jeg syns det er noe rart ved at Nylander forsker på sitt eget hjertebarn, og har en mistanke om at man ser det man vil se.

 

[åpoiuy]

hei!

 

jeg leste den bok nr 2 når jeg kom hjem fra sykehuset. At det var mye amming der overrasket meg ikke- selvom det var store delere av boken som ble uinteressant for meg som ikke vil amme. MEN - det som virkelig sjokkerte meg var den rollen, eller skal man si ikke-rollen hun tillegger far!?!? Boken gav meg en vond følelse i magen - er virkelig vi damer så selvsentrerte at fars rolle skal marginaliseres til tjener og tilrettelegger for at mor skal finne sin rolle?!? Jeg syns dette var trist for samboer som også leste boken, og vi har fra dag en valgt å være likestilte omsorgspersoner. Skjønner at det er enklere å få til når man bruker flaske,men skulle virkelig ønske at det sto høyere opp på listen. Tror det kunne vært med på å dempe det økte konfliktnivået som jeg forstår at mange opplever etter at de får barn. Skulle ønske man kunne fokusere litt mer på at det er to personer som blir foreldre og ikke bare at vi damer blir mødre!

[husmus &2]

Jeg skjønner også selvfølgelig at KS osv ikke er den beste løsningen, men nå valgte ikke jeg keisersnitt og hadde overhodet ikke sett for meg at det skulle gå den veien. Ergo, hadde derfor heller ikke giddet å lese noe om ks, for det var fjernt fra min virkelighet, pre promp. Men etter å ha hørt og for så å lese selv det hun sier om KS og amming/flasking, så må jeg få lov å presisere enda en gang at jeg synes den måten hun skriver på er veldig provoserende. Jeg forstår at det er endel som tyr til ks som letteste utvei og at man bør ha en forståelse for at dette ikke er det beste utgangspunkt en kan gi sitt barn osv osv osv, MEN, jeg synes hun altfor lett tyr til skremselspropaganda og jeg forstår vitterlig ikke hva det skal være godt for. Ikke rart man føler at man har gjort sitt barn fortred hvis man ender opp med akutt ks OG får ammeproblemer. Beklager, men da leser jeg mellom linjene til Gro Nylander at hun synes man er en dårlig mor. Basta. Forøvrig synes jeg det var utrolig lite hjelp å få ut av "mamma for første gang" angående ammeproblemer. Ingenting av det hun skrev var nytt og det var vel heller litt mangelfull informasjon der synes jeg. Når jeg satt mitt oppe i mine ammeproblemer så var det ikke den boken jeg tydde til for å si det slik, men nok om det. Jeg er fullstendig over ammeproblemene mine og er godt fornøyd med flaske. Derfor har jeg heller ikke pupper som hopper fra kne til kne som Lille Ella har.

[Frøken Freken]

Må bare få presisere at jeg ikke tror det er min sterke psyke som gjør at jeg har lett for å føde - eller gode forberedelser for den del - det er nok heller at alle i min familie føder forholdsvis lett og har fine svangerskap. Ser at jeg ser passe selvgod ut på innlegget over;)

[Tonen]

åpoiuy:

Jeg lurer litt på hva du tenker på ang fars rolle.. Nylander skriver at mor oftest er hovedansvarlig og den som knyttes sterkest til barnet de første månedene. For meg ble det helt naturlig. Det var meg som ammet flere timer i døgnet, og far gikk tilbake til jobb etter 2 uker. Dette har vi felles med størsteparten av norske foreldre der mor tar mesteparten av permisjonen. I boka syns jeg tvert i mot at hun skriver mye om hvor viktig far er. Han har fått et eget kapittel der hans rolle blir sterkt veklagt. I flere tilfeller skriver hun om hva far kan gjøre for å knytte seg til barnet. I bok 3 skriver hun at når barnet nærmer seg et halvt år kommer far ofte inn som en stjerne! Barnet er ikke lenger så avhengig av mors bryst, og far blir en langt viktigere person for barnet.

 

Hun skriver at far den første tiden kan hjelpe og tilrettelegge for mor så hun kan konsentrere seg om amming og babystell. Blant annet innebærer det enkelte sovenetter for mor der far passer baby og bare bringer det inn for amming. Her syns jeg fars rolle virkelig anses som viktig og likestilt. Er det dette du reagerer på om kaller "marginaliseres til tjener og tilrettelegger"? For meg var hvertfall dette veldig riktig. Jeg trengte virkelig at mannen min ordnet hus, og laget mat til meg som satt med barselstårer og ammet et barn som bare roet seg ved brystet de første to ukene..:/

Min mann likte forøvrig boka veldig godt..

[barbalib har to fine gutter]

Etter å ha lest en annen tråd her inne, måtte jeg lese om igjen det hun skriver om keisersnitt.

 

"Katrine er økonom og vant til å ha kontroll på livet. Hun ønsker at fødselen skal være en ordinær legetime, som hun enkelt kan planlegge utifra. Så kjekt og greit, tenker Katrine, og så slipper jeg å ødelgge underlivet mitt. Dessverre for Katrine ble hun et totalvrak etter fødselen, det koster nemlig å utsette seg selv og babyen (og framtidige babyer!) for fare".

 

Jeg tror hun har valgt keisersnitthistorien som er aller mest representativ.

[Frøken Freken]

hehehe - ja alle jeg kjenner som har endt opp med å ta ks har gjort det for å spare tid og skåne underlivet sitt.

[husmus &2]

Jeg tror hun har valgt keisersnitthistorien som er aller mest representativ.

barbalib&barbasmart

 

 

Siden jeg har valgt å begynne ett nytt og bedre liv og bli konfliktsky, så velger jeg å lese dette med en god dose ironi. For det var det du mente ikke sant? Nå skal jeg gå å gjøre noe mer produktivt enn å hisse meg opp på et teit forum.

[LilleBjella]

Enig!

[barbalib har to fine gutter]

Jeg blir nesten redd når du spør om det er ironi. Finnes det virkelig noen som kunne ment noe sånt? Ja, sånn bortsett fra Gro sjøl.

[Gjest]

Blandt bøkene eg las medan eg gikk gravid var boka "mamma for første gang", syntest den var bra og gav meg eit inntrykk av kva eg ville møte på når ungen var ute. Dei andre bøkene har eg ikkje lest. Det var i grunn ei tilfeldigheit som gjor at eg las nettopp denne boka (fann den tilfeldig på biblioteket).