Prøve igjen etter ma uke 17..

[lillegutt&snuppegull+knøttet]

Hei!

For 12 dager siden fødte jeg en liten gutt i uke 17+4, etter ul viste at den lille babyen vår var død. Han var mindre enn forventet, noe som de trodde skyldtes at han hadde vokst lite/ingenting den siste tiden siden livmoren min var så stor som den skulle og jeg er helt sikker på at jeg hadde kjent liv uka før. Tiden etter fødselen og utskrapingen har vært tøff, den lille var jo så ønsket og alle planene våre fremover var jo lagt i forhold til termin etc. Nå tenker jeg selvsagt fryktelig mye på hva som var galt med den lille, siden de ikke kunne se noen feil på ham utenifra, og siden vi også hadde sett at alt s bra ut på ul i uke 12. (Heldigvis skal han obduseres.) Samtidig er jo alt jeg ønsker å få en ny liten spire i magen, vil jo så gjerne ha en liten baby igjen.

 

På sykehuset sa de at eneste grunnen til å vente en mens med å bli gravid igjen var pga av terminberegning. De mente at vi kunne prøve igjen når blødningene var stoppet. Samtidig har jeg hørt/lest bla her på bim at man bør vente 1 mens pga større sjans for å miste. Nå er jeg veldig i tvil hva vi bør gjøre, vil jo helst prøve på nytt så fort som mulig, og jeg har ikke blødd på vel 1 uke, så er det da trygt å ha samleie igjen? Kjenner at jeg begynner å bli veldig klar for å prøve på nytt. Takker for alle råd:-)

Klem fra en trist, men babyklar 2 barnsmamma

[Lillevenn33]

Ville bare gi deg en stor klem. Det er helt grusomt å miste, særlig når du er så langt på vei og tror at det er trygt nå. Jeg kan ikke forestille meg den sorgen dere har hatt og fortsett går gjennom. Jeg fikk en medisink abort etter min MA i uke 8, og da måtte jeg gjennom 2 menstruasjoner1 med rester etter aborten før jeg ble tom for rester. Du har mindre sjans for at du har rester med utskrapning, men jeg vet at noen har rester etter utskrapning også. Jeg kunne ikke bli gravid før alt var ute. Derfor anbefaler de å vente en mens, for at alt kommer ut. Men, noen blir gravide med en gang etter en MA. Jeg hadde en befruktning ved siste syklus, men pga rester gikk det galt. Fikk en svakt positiv test sammen med masse blødninger og masse rester som kom ut. Så, hvis du tror at dette er noe du kan takle, å kanskje miste rundt IKM, bare kjør på. Jeg kjenner mange som blir gravide med en gang osgå, så dette må dere kjenne på selv.

[Anonym bruker]

i mine papirer fra sykehuset etter min MA og utskraping står det at det kan være lurt og godt for psyken sin del å bli gravid fort etter en slik opplevelse, og legen på sykehuset at det var ikke nødvendig og vente en menstruasjon og at vi hadde like gode sjangser som alle andre for vellykka svangerskap etter dette, vi har ikke større sjanse for ny MA/SA enn andre..

 

masse lykke til

[mammaigjen!!]

Sender deg en stor klem. Så utrolig vondt å miste, og spesielt så sent som du gjorde!

 

Jeg hadde utskraping etter MA i oktober og vi begynte prøvinga med en gang, men ble ikke gravid før etter to menstruasjoner. Første mens var det en del rester i, så da var det jo greitt at det ikke skjedde med en gang.

Mistet igjen jeg da, nå i februar 10 uker på vei. Tenkte vi skulle vente en mens å så er det "på an igjen":) Jeg tenkte jeg skulle gi kroppen litt pause før den blir gravid igjen, men bare litt pause for utolmodig er jeg også! Skal prøve alt jeg kan å ikke stresse.

 

Lykke til med prøvinga!

 

[VinterSol+2]

jeg er bare kort her.

om du vil snakke ellers, send meg en pm.

 

dersom du venter en mens, vet du at slimhinnene dine er tykke nok til å takle en ny graviditet. dessuten er det veldig trygt og godt å ha en mens å forholde seg til mtp terminberegning, når en har opplevd det du og jeg har.

 

jeg får oppfølging med ul annenhver uke nå, for å tilse at baby vokser som den skal. det føles trygt, dessuten så vet jeg at jeg blir trodd denne gangen, mtp hvor stor baby burde være.

Det føles lenge NOK de to ukene mellom hver gang. en blir så fryktelig usikker. samtidig som det er godt å være gravid, ogha noe å se frem mot igjen.

 

men husk at nå har du vært gravid ganske lenge. og du må på'n igjen fra første uke, med kvalme og alt det innebærer. bare vær sikker på at du er.. uthvilt nok.

det er nemlig ganske så tungt å gå 1-trimestergravid i.. trekvartår...

 

 

[lillegutt&snuppegull+knøttet]

Tusen takk for gode svar alle sammen, godt å vite at man ikke er helt alene i verden om å oppleve det vi har gjort, det trøster litt midt i all sorgen. Jeg har blødd litt igjen denne uka, så regner med at det blir hvertfall en mens før vi begynner å prøve igjen. Men da vil jeg også virkelig at vi prøver, for aner jo ikke hvor fort vi klarer å bli gravid igjen. Håper inderlig det ikke går for lang tid, for da blir man jo liksom nervøs for at noe skal være galt med kroppen også...

 

Ellers går dagene opp og ned, noen går greit, mens andre dager bare gråter jeg i bøtter og spann når jeg er alene i huset. Det er vel bare sånn det må være en tid fremover, men det er godt å få det ut, og etterhvert komme seg videre igjen. Den lille babyen vår vil aldri bli glemt, men livet må jo gå videre uten at sorgen blir altoppslukende. Takk til alle som deler sin erfaring og sine tanker med meg!