Svigerinna

[FruBoger fødeklar]

I hele helga nå har vi vært hos svigerinna mi og hennes to bråkbøtter...Og i hele helga har snuppa vært sliten og små grinete...

Hun er jo vant til å være hjemme alene med meg, rolig og litt kaldere.

Der er det to små barn som er oppi ansiktet hennes konstant, med leker og lyder....en stor idiot hund, (var barneselskap) så det var masse folk og ganske varmt... Så hun skrek og var litt urolig.

Jeg vet da selv hva ho vil og hva ho trenger... dette er hva jeg har fått av kommentarer:

 

*Mine var da aldri slik da vi var borte

*Ikke gå bort til ho nå, ho er rolig

*Ikke kom hit nå,da kjenner ho deg

*Hvorfor gir du ho flaske

*Hvorfor skriker ho slikt hele tida?

 

Hennes er 5 og 7 nå...og begge hennes har vært på farta fra de var 2 uker gamle, både på flyreiser til frankrike og lange bilturer til gøteborg/stockholm...

Tita mi er vant til å ligge hjemme i sofaen og på gulvet..og blir urolig av kjørerturer på over 2 timer og hater å ha det for varmt..

 

Kommentarerne er jo ikke verdens verste..Men jeg føler det som hakking for det.

Ho hadde sovet i tre timer hjemme her først (gudsjelov) og var ganske våken når vi kom dit, bare lå i vogna si. Så jeg gikk bort for å gi smokk og vise at jeg er her (ukjente lukter og lyder, og sted). Da sier hun at jeg ikke skal gå bort til henne, og jeg følte plutselig at det ikke var bebisen min?

At jeg ikke fikk lov til å gå bort dit... Gjorde jo selvsagt det uansett, men det var en ubehagelig følelse.. At noen forteller deg hva du skal og ikke skal gjøre...

Tror ho har glemt hvordan det var med sitt første barn, og hvordan det er å ha bebis i det hele tatt. Pluss at hun er vant til å farte og har en helt annen personlighet i forhold til meg.

 

Måtte bare blåse ut her, kjære samboer har fått høre nok i helga;)

 

[Gjest]

Blås ut....hehe. Du kjenner babyen best, sånn er det bare : )

[Nattinatta]

ja blås ut!

det er så godt!

kjenner meg mye igjen i det d skriver.

her har vi vært borte i noen selskaper, og han er krakilsk nesten fra vi kommer til vi går. dte er mye inntrykk, mange kjente mennesker, varmt, skriker på seg feber nesten, sitter mye på armen, ikke fred alene ol.

her blir han veldig tilpass.. først trodde vi at det knne være tenner ol, men det er nok bare at det blir litt mye for han rett og slett...

også er det mange som spør hva det er med han, og har hagevis med forslag hva som feile han... også må en bare sitte og jatte med synes jeg, for dette er svigerfamilie eller svigerinnensfamilie.

også er det mer eller mindre samme menneskene vi har vært sammen med hver gang, så de tror vel at vi har en kikkelig skrikernge... men det er jo ikke sant!

hendelsen som bekreftet teorien min om at det var for mye for han var i et selskap der vi dro etter 2 timer. da bare skalerte det veldig og vi sa bare takk for oss...

når vi kom hjem, og han ble lagt på leketeppet sitt, så smilte han fra øre til øre! han var ikke mye dårlig iallefall... hehe...

 

prøv å ikke ta det til deg.. men det kan være vanskelig.

og selvfølgelig er det du som kjenner babyen din best!! din løsning er som regel den beste!

Lykke til... Og du skal vite, du er ikke alene.. Dette tror jeg det kan være mange som kjenner seg igjen i.

[Itsrejk]

Slitsomt når andre skal fortelle deg hva som rett og galt å gjøre med din egen baby... Ikke stort annet å gjøre enn å heve seg over det og stole på seg selv.

 

Vil bare kommentere at jeg synes du gjør helt rett i å gå bort til babyen selv om hun er rolig. Vi vil vel ikke lære barna våre at det kun er skriking som gir oppmerksomhet?

 

Nei, stå på og stol på deg selv. Det er din unge, og det er du som kjenner henne best!

 

 

[FruBoger fødeklar]

Deilig med positivt svar!

Nei..ikke lett når alle skal ha henne på fanget, til og med de to små...

Men sa ifra igår, at de skal ikke ha henne på fanget..fordi hun var sliten og de er sååååå styrete. Og ikke liker jeg det heller:P

Det er ikke lett for stakkarn...hadde kun på body og stilongs, men skriker og gråter seg glovarm.

Også er det så typisk, det er bare når vi er med dem og hos dem ho er sånn.. med min familie eller hos farmor/farfar så er ho rolig...- men igjen, der er det rolig:D

[Gjest]

hadde det på prikken likt i et familieselskap. da fant vi ut at neste gang så går vi etter å ha sagt hei og hopp..og at det blir stooore restriksjoner på holding o.l

 

lillemor her hylte og vrei seg som besatt flere timer etter et familieselskap med noen gale unger og tanter som var oppi ho flere ganger. måtte kle av henne alt tøyet så hun satt også bare i body og strømpebukse.

 

hva er greia med å MÅTTE holde ungen hele tiden? jeg overså glatt folk til slutt. koster meg ingenting å si ifra. jeg prioriterer datteren min.

 

da var vi hos min familie.

 

da vi var hos hans et par uker senere så sa jeg til svigermor at jeg kom til å gå vekk en del med lillemor. og at hun måtte få lov til å sitte i vippestolen sin ifred (jeg hadde fortalt om skrekkvelden hos min familie)

så når de andre kom så ga hun beskjed til dem i døra. at lillemor trenger ro.

 

merkelig hvor mye folk tenker kun på seg selv å sine behov for å holde et lite barn. "alle" vet jo godt at de trenger ro

[Nattinatta]

ja merkelig...

hvorfor så mye dikking?

Aldri vært den dikkede persjonen selv heller... Verken før eller etter barn.

Her er det det samme. Rolig når vi er hos min familie, for der er det lite styr, og motsatt hos mannens.

 

Hvor gamle er deres forresten?

her merket vi dette veldig ved 5- 6 mnd.

Er 7 nå, men ikke vært i noen større sammenkomster siden.. hehe...

[Gjest]

lillemor er 2 mnd.. da var hun 5 uker gammel da vi var hos min familie..da burde de hvertfall fatte at ungen trenger ro..

 

om de ikke kan begrense seg så lar jeg ganske enkelt vær med å gå i familieselskap.

 

helt ærlig så er det overtramp for meg altså..respektløst

[FruBoger fødeklar]

det er ikke bare at de holde nei,alle rister filler av ungen...

hadde de bare holdt henne rolig og vært rolige selv, så hadd det vært greiere..

så at svigerinna mi så litt små stygt på meg når jeg sa at unga ikke fikk holde henne.. de pleier jo å gjøre som de vil...

første gang de holdt henne var det jo svigerinna som hadde ho, og sa at de kunne holde ho, og la ho på fanget deres.. uten å spørre..

ho skrek som besatt stakkars...

 

og forstår ikke folk; at de liker ikke å få leker dytta opp i ansiktet? vi liker jo heller ikke å få ting for nærme ansiktet...?

 

nei, nå er det dåp neste helg og deretter LENGE til nesten fam.sammenkomst! nå blir det fred og ro i heimen, men kontrollert besøk:)

[FruBoger fødeklar]

Bare legge til:

var der fredagskvelden: ho skrek (seint på kveld, fikk ikke sove før 02 når vi kom hjem..)

var der igår: ho skrek (selskap, masse folk)

nå idag: har de bedt om barnevakt, så de to små kommer hit..

-og jeg har ikke hjertet til å si nei.. dumme meg..

ho minste går greit å passe på,for ho er rolig.. den andre er i full trassalder og bråkbøtte.. gruer meg som f... orker ikke stress nå altså..

men igjen, når jeg ikke har noen grunn til å si nei så kalrer jeg det ikke..

[Gjest]

herregud da.. snakker om null medfølelse for andre.. høres ut som ungene hennes kommer til å bli noen egotroll om mor lar dem gjøre akkurat som dem vil. at hun ikke viser dem at en må ta hensyn til andre.

[LilleBjella]

Jeg har alltid syns det har vært koselig å holde små babyer. Både før jeg fikk barn selv, og også nå etterpå. Koseprater og smiler til de, lager lyder, osv. Begynner de å gråte, så gir jeg de selvfølgelig tilbake til mammaen:)

 

Men det jeg mener, er at det må være foreldrenes ansvar å si at nok er nok. De som er på besøk mener jo bare det beste, og syns det er koselig med en liten baby. Og selv om ens egen baby er det eneste man har i hodet, så kjenner jo ikke de andre dette lille barnet så godt. Og vet jo ikke hvor mye det "tåler".

 

Jeg tar ikke fem øre for å gi instrukser til venner og familie på holding, bæring, leking osv, men syns ellers bare er positivt at de viser interesse. Og så er det vel ikke utelukkende negativt at de små blir utsatt for litt mildt "stress" i form av litt bråk og stemmer av og til.

[Gjest]

men når disse tantene ikke gir tilbake babyen når de gråter. å snur ryggen til deg mens de bysser de.

 

DA lover jeg at jeg blir sint da hehe.. åååh.. jeg kjenner det koker allerede hehe.. er nok morsinsiktene våre vettu

 

å de er viktige.

[LilleBjella]

Jeg har ei tante som gjorde akkurat det med gutten min. Han sutret, og hun insisterte på at hun kunne få han til å sove. Jeg tenkte bare, ja ja, vi får se. Han var jo ikke akkurat i noen fare. Og jaggu sovna han ikke etter hvert:) Og hun la han i kurven sin, og der sov han for aller første gang alene.

 

Men det er klart. Man får bare følge sine egne følelser. Jeg er litt avslappa til involvering fra andre. Selv om det av og til kan være irriterende, har jeg erfart at mange kan myyye mer enn meg, selv om det jo er jeg som er mammaen. Men så har jeg også en fornuftig familie både på min og mannens side.

[Gjest]

er ikke noe særlig når ungen hyler som besatt da.. men når f.eks svigerfar holder henne. da blir hun litt nervøs. da setter jeg meg bare på siden å holder henne i hånda. for jeg vil jo at de skal bli kjent..

 

er kun når hun gråter veldig at jeg tar afære. ellers så må de bare kose

 

svigermor og mamma er f.eks de som skifter på henne når vi er sammmen jeg vil ikke være den som ikke lar andre skape bånd med henne.

 

men den derre at hun hylgriner å ikke gir henne til meg.. jeg aner ikke hv som skjer inni meg. kjenner bare at jeg får helt helt nugra

[FruBoger fødeklar]

Nei..helt enig Ella, at det er sunt.. men seks timer fredag og seks timer lørdag, og en time idag.. det synes jeg blir for mye jeg!

Jeg er sånn som liker å ha det rolig og å være hjemme..

Positivt med litt bråk, så ho blir litt tolerang senere...

Sovnet jo til slutt stakkars, etter to timer med uendelig gråt..

 

Svigemor er jo vant til unger, men blir så stressa om ho skriker.. og det merker ho, og skriker enda mer.. og ho vil liksom ikke gi ho ifra seg heller da, skal opp og gå osv.. De fikk prøve, og det hjalp ikke.. Så mor måtte gripe inn.. Godt at far hennes er veldig flink sånn, bare napper ho ut og tar ho selv. Om ho gråter eller ikke:P

Jeg er ikke vant til sånn "oppførsel" som de har i familien i det hele tatt, de krangler, skriker og er mer høylytte generelt...(mer drama-familie)..

Tør ikke helt å si ifra til svigerfamilien, for de blir så "såre" og "sure", og er fæle til å kommentere alt mulig..

Selvsagt lettere å si ifra til sin egen familie, for de står deg nærmest..

 

Folk blir veldig sånn: Jeg skal roe ho for deg jeg...

Og når du hører hva slags skrik det er, at det ikke hjelper med byssing og smokk.. og folk ikke hører.. da er det ikke lett..

Jeg hører om ho trenger bleie eller mat, eller er trøtt... folk som ikke kjenner ho burde ihvertfall spørre om det er noe.. prøver å si ifra noen ganger... ga svigemor ei bleie og noen våtservietter igår, fordi ho skrek.. og rolig ble det:)

 

klager fælt nå:Phehe... liker at de blir kjent med henne, men greit det skjer når ho vil og ikke nødvendigvis når dem vil..

(tar henne opp når ho sover osv... ikke bra !!)

 

Får skjerpe meg, og si ifra mer... Min unge!